Landbruks- og matministerens innlegg under Stortingets behandling av representantforslag om å kutte i kvotene for tollfri import av jordbruksvarer fra EU etter brexit

• Se hele saken på stortinget.no

Tollvernet er en helt grunnleggende forutsetning for å kunne opprettholde et landbruk i hele landet. Derfor var det viktig for Kristelig Folkeparti å få det inn i Granavolden-plattformen, at et velfungerende importvern er én av bærebjelkene for regjeringens landbrukspolitikk. Det har vi vist i praksis. Vi har forhandlet om en frihandelsavtale med Mercosur, som er en av verdens største eksportører på storfekjøtt, uten å gi et eneste tonn økt importkvote på storfekjøtt.

Det at Storbritannia forlater EU, endrer ikke handelsavtalene Norge har gjort med

EU, verken på landbruk eller på andre områder. Avtalene er inngått med EU, ikke med EUs enkeltmedlemmer. Verken EØS-avtalens artikkel 19 eller brevveksingsavtalene våre med EU gir formelt grunnlag for å kreve reforhandinger av avtalene med begrunnelse i at et land har gått ut av unionen.

Det virker som forslagsstillerne forventer at EU uten videre vil akseptere å redusere importkvoter uten å stille motkrav for å gi slike innrømmelser. Senterpartiet har tilstrekkelig regjeringserfaring til å vite bedre. Det er grunn til å minne om at denne regjeringen har gitt langt lavere innrømmelser i artikkel 19 for ost og kjøtt til EU enn det Senterpartiet gjorde da de sist hadde landbruksministeren. Ost er den desidert mest sensitive av de fem landbruksproduktene der det faktisk har vært handel med Storbritannia. I den midlertidige handelsavtalen mellom Norge og Storbritannia har regjeringen utnyttet et handlingsrom i dette regelverket for å splitte ostekvoten til EU, mellom EU og Storbritannia. Vi har tatt 299 tonn ost fra WTO-kvoten til EU istedenfor å gi det samme volumet til Storbritannia. Dette har EU akseptert.

Til slutt vil jeg gi honnør til Arbeiderpartiet som viser ansvarlighet i denne saken. En svekkelse av importvernet, f.eks. gjennom krevende artikkel 19-forhandlinger med EU, vil kunne føre til en reduksjon av norsk matproduksjon, både i primærjordbruket og i næringsmiddelindustrien, som også representanten fra Arbeiderpartiet sa her. Dette vil til slutt gå utover sysselsetting, bosetting og ikke minst aktivitet i distriktene.