Historisk arkiv

Landbruksrester kan være en gullgruve

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Hvert år blir det til overs 415 000 tonn restråstoff i norsk landbruk. Mye benyttes til dyrefôr, men potensialet for hvordan grønnsaksskrell, animalsk fett og kornrester kan brukes bedre er stort.

For første gang er mengde og type restråstoff i norsk landbruk kartlagt. På oppdrag fra Nofima og Innovasjon Norge har forskere ved Nofima nylig gitt ut en rapport som gir et godt bilde av dagens status i næringen. Fra før er tilgangen til restråstoff i marin sektor grundig kartlagt i Norge. Målet med kartleggingen har vært å få en bedre oversikt over volum, sammensetning, kvalitet, anvendelse og nye muligheter for bruk av restråstoff fra norsk industriell bearbeiding av cerealer, kjøtt, planteoljer, frukt, bær, grønnsaker og potet. 

– Vi ønsker rapporten om restråstoff i landbruket velkommen og er glade for å ha mer fakta. Nå er det bare å oppfordre landbruket selv og andre næringer til å ta i bruk fantasien og gründerevnene, og komme opp med nye innovasjoner, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Potensialet for hvordan grønnsaksskrell, animalsk fett og kornrester kan brukes bedre er stort. Bare fra grønnsak- og potetindustrien produseres det årlig 64 150 tonn restråstoff.
Potensialet for hvordan grønnsaksskrell, animalsk fett og kornrester kan brukes bedre er stort. Bare fra grønnsak- og potetindustrien produseres det årlig 64 150 tonn restråstoff. Foto: Colourbox