Landsmøtet i Norges Fiskarlag

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers tale på landsmøtet i Norges Fiskarlag, Trondheim 13. november 2013

Sjekkes mot fremføring

 

Dirigent, formann, delegater og gjester,

Kjære alle sammen,

Det første jeg vil si når jeg står her som nyslått fiskeriminister er at jeg gleder jeg meg til fortsettelsen!

Jeg kjenner stolthet over å ha blitt satt til å forvalte ei næring som skaper så store verdier og som betyr så mye for bosetting og sysselsetting langs hele kysten. Ei næring som er framtidas næring, basert på fornybare ressurser.

Og jeg er ydmyk, fordi jeg har liten erfaring som fiskeripolitiker. Det vet dere. Men jeg har lang erfaring fra lokal- og fylkespolitikk og fra Stortinget. Det skal komme dere til gode, når vi nå lager ny fiskeripolitikk. Og jeg vet verdien av å kjenne til og forstå synspunktene til dem som blir mest berørt av politiske beslutninger. Derfor kommer jeg ikke inn i jobben med fastlåste synspunkter, men vil lytte og lære.

Regjeringa vil følge opp visjonene om at verdiskapinga i næringa skal kunne flerdobles i de neste tiårene. Sjømatnæringa har to samfunnsoppdrag – et globalt og et nasjonalt.

Det globale oppdraget skal være med på å sikre nok næringsrik mat til en voksende verdensbefolkning. Det nasjonale oppdraget er å skape velstand for landet vårt.

Politikken vi utformer, skal være basert på verdigrunnlaget i regjeringsplattformen. Verdiene må skapes før de kan deles, og vi vil prioritere ressurser til innovasjon, forskning og utvikling. Noe av det viktigste regjeringen kan bidra til, er å skape trygge arbeidsplasser i dag og i framtida. Det betyr at lønnsomhet – i alle deler av verdikjeden – er særdeles viktig for denne regjeringa.

For å kunne ha det beste utgangspunktet for verdiskaping og forutsigbarhet har regjeringa blant annet valgt å gjøre endringer i departementsstrukturen.

Fiskerinæringa har historisk sett vært ei svært viktig næring for Norge. Vi skal gjøre fiskeri- og havbruksnæringa til ei like viktig framtidsnæring. Det nye Nærings- og fiskeridepartementet vil være et viktig bidrag til det.

Det er mye å hente ved å se fiskeri-, havbruks- og sjømatpolitikken i sammenheng med den innovasjons-, nærings- og handelspolitikken som inntil i dag har ligget i Nærings- og handelsdepartementet. Forvaltninga av fiskeri- og havbrukssektoren vil skje i et departement som også vil forvalte store og viktige økonomiske virkemidler for framtidig verdiskaping og utvikling.

Ved å samle også konkurransepolitikken og selskapslovgivninga i samme departement – så får vi et enda mer slagkraftig departement.

To departementer skal legges ned, og gjenoppstå som ett nytt departement fra 1. januar 2014. Da vil oppmerksomheten bli enda sterkere på næringsutvikling, vekst, lønnsomhet og kunnskapsutvikling. Det nye departementet vil ha to likestilte statsråder. Jeg skal være en sterk og tydelig statsråd for fiskerinæringa. Her trenger jeg også Fiskarlagets råd på veien.

La meg bare slå det fast med én gang: Det vil merkes i næringslivet at landet har fått en ny regjering.

Jeg tror dere raskt vil oppdage at vi har mye god politikk for norsk næringsliv generelt – og for norsk sjømatnæring spesielt.

Først vil jeg si litt om den generelle næringspolitikken:

Næringspolitikken står høyt på dagsordenen for denne regjeringa. Blant de tunge satsingsområdene har vi konkurransekraft, forenkling og kunnskap. Vårt mål er å bidra til å skape et sterkt og mangfoldig næringsliv, og vi må alltid tenke framtidig verdiskaping.

Det viktigste vi politikere gjør, er å sørge for en forutsigbar og ansvarlig økonomisk politikk. Næringslivet er avhengig av stabile og forutsigbare rammevilkår. Vi skal føre en politikk som gir næringslivet økt konkurransekraft og mulighet til å skape større verdier.

I budsjettet for 2014 staker regjeringa ut en ny kurs, for økt vekst og investeringer i framtidas velferd. Regjeringa fjerner arveavgiften og kvitterer med det ut et viktig og nødvendig valgløfte for å lette generasjonsskifter i bedriftene.

Den særnorske formueskatten reduseres. Kombinert med bedre avskrivingssatser for små- og mellomstore bedrifter og utvidelse av SkatteFunn gir dette et solid bidrag til økt konkurransekraft.

Slik styrker vi det private eierskapet. Og slik trygger vi norske arbeidsplasser for framtida.

Vi skal ha kontroll på kronekurs og kostnadsutvikling. Derfor vil vi føre en stram økonomisk politikk. Dere som arbeider i en eksportrettet næring, vet alt om hva dette betyr for den daglige driften.

Vi skal satse på infrastruktur. Bedre veier og transportmuligheter er helt sentralt for et konkurranseutsatt næringsliv, lokalisert i distriktene – som fiskeri- og havbruksnæringen.

Vi vil også prioritere det internasjonale perspektivet. Dette gjelder både det internasjonale handelssamarbeidet, forvaltninga av felles fiskeressurser og innenfor forskning og utvikling.

Vi vil prioritere å styrke kontakten med EU-systemet gjennom en egen statsråd som koordinerer Europa-politikken. Dere kan like eller mislike EU, men europeere kjøper fisken vår! Nærmere 60 % av eksporten målt både i verdi og i kvantum, går til EU, som er dessuten en av våre viktigste avtaleparter når det gjelder forvaltning av fiskebestander.

Regjeringen vil føre en politikk som skal gjøre hverdagen enklere – både for enkeltmenneskene og for bedriftene. Vi vil at gründere, bedriftseiere og ansatte skal få bruke mer av tida si på å skape verdier.

Og som en helt sentral del av plattformen: Vi vil satse tungt på kunnskap. Verdien av vår framtidige arbeidsinnsats utgjør den langt største delen av nasjonalformuen vår. Kunnskapssatsinga vår går som en blå tråd gjennom hele regjeringserklæringa – og gjelder selvfølgelig også den marine satsinga. Gjennom å skikkelig på kunnskap og kompetanse, legger vi et mer solid fundament for framtidig verdiskaping.

Vi vil også legge til rette for mer forskning og innovasjon generelt. Blant annet handler det om mer målrettet bruk av offentlige midler for å stimulere til økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet. Her ligger en av styrkene til det nye Nærings- og fiskeridepartementet.  Videre slår regjeringen fast at vi vil bruke næringsklynger som drivkraft for innovasjon.

For å runde av om den mer generelle næringspolitikken vil jeg si at også denne regjeringa vil føre en offensiv nordområdepolitikk: Vi skal bidra til at vår nordligste landsdel videreutvikles og framstår som en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner.

Da handler det om å legge til rette for at regionen kan utnytte sine naturgitte fortrinn og i tillegg styrke utdannings- og forskningsmiljøene. Dagens forskning er grunnlaget for framtidige, lønnsomme og innovative arbeidsplasser. I dette arbeidet vil de marine næringene ha en sentral rolle.

Det er i dag vi må så for å kunne virkeliggjøre visjonen om en seksdobling av den marine verdiskapinga i 2050. De ansatte i sjømatnæringa er en viktig ressurs for å realisere visjonene. Derfor må næringa synliggjøres som en interessant og spennende arbeidsplass for personer med ulik fagbakgrunn og på ulike utdanningsnivå.

Hovedansvaret for rekruttering til utdanning og yrke ligger hos næringa selv, mens vi legger til rette for at utdanning er relevant på alle nivå, fra fagarbeidere til høyere utdanning for sjømatnæringa. Praktisk kunnskap er en av forutsetningene for marin virksomhet her til lands. Gjennom et yrkesfagløft vil vi utdanne flere gode fagfolk til norsk næringsliv.

Ett virkemiddel for å få til dette vil være lærlingtilskuddet. Regjeringa har derfor foreslått å øke dette, men her må også dere bidra gjennom å legge til rette for attraktive lærlingeplasser. Jeg vil invitere til en nærmere dialog med dere framover om hvordan vi i fellesskap kan arbeide for å sikre at næringa har god tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse.

Havet utenfor kysten vår har vært og er den viktigste kilden til norsk verdiskaping, sysselsetting og utvikling. Slik vil det fortsatt være i overskuelig framtid. Innenfor marin og maritim sektor og olje og gass er Norge helt i verdenstoppen. Dette skal vi bygge videre på.

Det har lenge vært bred politisk enighet om å legge til rette for en vekstkraftig norsk marin næring. En næring som i dag:

- Sysselsetter 45 000 mennesker i hele verdikjeden
- Eksporterer sjømat for om lag 52 milliarder årlig 
- Som sørger for 36 millioner sjømatmåltider verden rundt 365 dager i året 
- Er representert i nesten hver fjord og på hver holme langs kysten vår 
- Er en av drivkreftene for norsk forskning og teknologiutvikling i verdensklasse. 

Dette skal vi utvikle videre.

Sjømatnæringa er ett av de solide beina vi skal stå på ved siden av oljen og etter at den har tatt slutt.

Vi har tro på at fiskeri- og havbruksnæringa vokser seg sterkere med friere rammer for bærekraftig vekst. Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten viser at det er relativt god lønnsomhet i fiskeriene.

På landsida står det imidlertid dårligere til, og Nofimas undersøkelser viser at situasjonen for fiskeindustrien er forverret. Denne regjeringa vil arbeide for økt lønnsomhet i alle deler av næringa. Dette er en avgjørende forutsetning for trygge arbeidsplasser.

Vi ønsker å legge til rette for økt verdiskaping i foredlingsleddet. Nærheten til store sjømatmarkeder og vår kunnskap om landbasert foredling gjør økt verdiskaping mulig. Å høre dette, er ikke nye toner for dere. Men endringer er ikke gjort over natta. Målet kan heller ikke nås ved å se på industrien isolert. Vi må legge hele verdikjedeperspektivet til grunn for å kunne ta de riktige grepene for foredlingsleddet.

Fiskeflåten er selvsagt avhengig av en lønnsom fiskeindustri. Vi vil derfor la det utvalget som er oppnevnt for å se på industriens situasjon, arbeide videre. Utvalget skal gjennomgå mulighetene for en konkurransedyktig sjømatindustri i Norge.

Jeg har allerede vært i dialog med lederen av utvalget, og jeg har forsikret meg om at arbeidet er i rute. I salen her har vi også en av utvalgets representanter, som skal innlede etter meg, Jonny Berfjord, nestleder i Fiskarlaget. Utvalget har et vidt mandat, og jeg imøteser utvalgets råd og anbefalinger til det de mener er fremtidsrettede løsninger på utfordringer som ulike deler av næringen erfarer.

I forrige uke hadde jeg min første ambassadørjobb for norsk sjømatnæring. Jeg deltok da som medlem i kongens offisielle delegasjon på statsbesøk til Tyrkia. Med sine 70 millioner innbyggere er landet et potensielt svært viktig marked for sjømatnæringa. Norges sjømatråd gjorde en flott innsats i forbindelse med besøket. Jeg deltok på profilingsaktiviteter og åpnet sjømatseminar. Jeg rakk til og med å smake på balik ekmek, stekt norsk makrell i brød med salat, og løk. Besøket var en nyttig påminnelse for meg om hvilken global næring sjømatnæringa er.

For å utvikle vår posisjon som sjømatnasjon er det en rekke forhold som er vesentlige.

For det første; kronekursen er sentral.

Jeg har allerede vært inne på at vi vil ha kontroll på kostnader og kronekurs. 

For det andre; handelspolitikk.

Økt markedsadgang og stabile rammebetingelser for handel er helt avgjørende. Vi vil legge betydelig vekt på å arbeide aktivt på alle de handelspolitiske arenaene, både bilateralt og gjennom EFTA, EØS og WTO. Vi skal i nær framtid, forhandle om EØS bidraget for perioden 2014 til 2019. Samtidig vil vi fremme krav om forbedret markedsadgang for fisk. Erfaringene for både økte tollfrie kvoter og tekniske forenklinger i de tidligere forhandlingsrundene viser at vi kan nå frem med krav på prioriterte fiskeprodukter.

Så sent som i høst fikk Norge gjennomslag for økt kvote på bearbeidet sild med 1 400 tonn. Det skjedde i forbindelse med EØS-utvidelsen til Kroatia. Dette er tema jeg allerede har tatt opp direkte med EUs fiskerikommissær Maria Damanaki, da hun besøkte Oslo tidligere denne uka. At Damanaki er den første EU kommissæren som har politiske samtaler med den nye norske regjeringen, viser hvor viktig handelsrelasjonen mellom EU og Norge er på fiskeriområdet.

For det tredje; bedre kvalitet.

Når fisken tas opp av havet, har den topp kvalitet. Den kvaliteten må bevares på veien fra fiskebåten til kundene. Høy kvalitet gir god kundetilfredshet, flere bruksområder, økt levetid i butikk og bedre betalt.

Fiskeri- og havbruksnæringas forskningsfond har satt i gang et prosjekt for å dokumentere hvordan kvaliteten på råstoffet faktisk fordeler seg mellom definerte kvalitetsklasser, og beregne de økonomiske konsekvensene dette har for næringa. Dette er bra, og det er viktig at hvitfisknæringa står samlet bak dette arbeidet. Gjennom fiskeslagslagene vil vi styrke tilsynet med råstoffkvalitet og råstoffbehandling. God kvalitet på sjømaten, gjennom hele verdikjeden, er avgjørende for å kunne utnytte potensialet i fiskerinæringa.

For det fjerde; vi må ha en moderne fiskesalgslagslov.

For å sikre fleksible, effektive og velorganiserte markedsplasser, med god ressurskontroll vil vi videreføre og modernisere fiskesalgslagsloven. Nå vil vi la den nye loven tre i kraft fra 1. januar 2014 som planlagt, og gå inn i arbeidet med de nye forskriftene når høringsfristen er ute. Når det gjelder videre modernisering, vil vi avvente Sjømatindustriutvalget, som har signalisert at de vil komme med enkelte utredninger og analyser i løpet av 1. halvår 2014 – og endelig NOU innen utgangen av neste år.

For det femte; bruke budsjettmidlene på de viktige oppgavene.

Regjeringa la sist fredag frem sine endringsforslag til statsbudsjettet for 2014. Innenfor Fiskeri- og kystdepartementets budsjettområde satser vi på forskning, utvikling og overvåkning. Dette er viktig for å nå våre ambisiøse mål om økt vekst i sjømatsektoren.

Regjeringen ønsker framtidsrettede tiltak for å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen. Derfor har vi også prioritert bort og redusert tiltak som vi mener svekker insentivene for nødvendig omstilling i næringa. Dette omfatter blant annet lineegnetilskuddet og føringstilskuddet. Sistnevnte er redusert til et nivå der kjernefunksjonen likevel ivaretas.

Statens bidrag i sikkerhetsopplæringen for fiskere er fortsatt å finansiere grunnkursene ved etablering i næringen. Fiskerne likebehandles nå med andre grupper som har sitt arbeid på havet.

Konkurransekraft for norske arbeidsplasser er en av hovedpilarene i Sundvolden-plattformen. De prioriterte tiltakene for norsk fiskerinæring må sees i sammenheng med summen av regjeringas grep for å stimulere verdiskaping og fremme økt vekst.

Så til flåtesiden: Det er bred tverrpolitisk enighet om at fangstkapasiteten i fiskeflåten må tilpasses ressursgrunnlaget. Kvotereguleringer og kapasitetstilpasninger i fiskeflåten bidrar til at livet i havet kan utnyttes bærekraftig. Bærekraftig bruk av fiskeressursene legger grunnlaget for investeringer på flåtesiden, langsiktige arbeidsplasser og levende kystsamfunn. Og ressursfordelinga ligger fast.

Strukturpolitikken vil bli videreført, men det er behov for enkelte endringer for å tilrettelegge for en moderne, lønnsom og differensiert fiskeflåte. Eksempelvis ble det i forbindelse med endringer i strukturforskriften for kystfiskeflåten tidligere i år, innført en utvidet avkortning – fra 20 til 30 % – for strukturering utover 3 ganger grunnkvoten. Her sender vi straks på høring et forslag om å reversere dette.

I regjeringas plattform varsler vi strukturering i lukket fartøygruppe under 11 meter, ettersom dette nå er den eneste gruppa som ikke har tilgang til strukturkvoteordninger. Dette griper jeg også fatt i nå.

Så noen få ord om reguleringer i fiskeriene. Jeg vet at for å kunne gjennomføre et mest mulig rasjonelt fiske, er man noen ganger avhengig av at myndighetene raskt endrer reguleringene.

Derfor har jeg besluttet å overlate refordelinger av fiskekvoter gjennom året til Fiskeridirektoratet. De sitter med oversikt over fangsttall og deltakelse, og er de nærmeste til å håndtere dette. Vår målsetting er en mest mulig effektiv bruk av ressurser. En slik direkte dialog mellom direktoratet og næringa vil gi en forenklet og forbedret håndtering til beste for den enkelte av dere.

Slumpfiskeordninga er et annet eksempel hvor regjeringa mener større fleksibilitet kan bidra til mer verdiskaping. Her skal vi se på hvor stor del av kvoten som kan ”slumpes”, og om slumpfiskeordninga bør gjelde for flere grupper. Jeg vil samtidig legge til at jeg er oppmerksom på at slumpfiskeordninga også har en side til fiskernes lott, som vi ikke skal overse i vurderinga. Jeg tar sikte på å sende ut et høringsnotat om slumpfiskordninga om kort tid.

Sjømatnæringa er ei dynamisk næring. Det er vårt ansvar å sørge for at næringa utvikler seg videre. Vi er ikke alle enige i hver eneste sving – selv om vi har samme mål.

Med Volstaddommen – om forhåndsfastsatt tidsbegrensing på strukturkvotene – som ble avsagt nå rett etter regjeringsskiftet, har vi igjen fått en debatt i media om forvaltninga av ressursene i havet.

For meg er det viktigste resultatet i denne saken - at Høyesterett slo klart og tydelig fast at det er politikerne som utformer fiskeripolitikken, ikke domstolene. Dette var ikke en dom over politiske løsninger, men en bekreftelse på et politisk handlingsrom. Dommen går opp grensene mellom juss og politikk. Det hilser jeg velkommen.

Regjeringen ønsker å gi så gode rammevilkår som mulig for å kunne ta ut det fantastiske potensialet som ligger i fiskerinæringa. Gjennom mange tiår har retten til å eie en fiskebåt og det å være tildelt en tillatelse, hatt en økonomisk verdi. Denne verdien tilhører fiskebåteieren. Det man eier, er altså båten. Ikke tillatelsen eller en kvote. Dette er det systemet vi har valgt for å regulere uttaket av en begrenset naturressurs. Det har fungert godt og dannet grunnlag for at fiskerne i Norge har investert i og utviklet en av verdens absolutt beste fiskeflåter, fordi det har vært bred politisk enighet om fordelinga og systemet.

Regjeringa er tydelig i sin politiske plattform på at forutsigbarhet er viktig for at norske fiskere skal kunne investere og planlegge langsiktig. Framtidsrettede og gode rammebetingelser vil som nevnt kunne kreve endringer også i strukturpolitikken. Endringer der det legges til rette for både en moderne, lønnsom og differensiert fiskeflåte.

I regjeringsplattformen står det at vi skal legge til grunn at strukturerte kvoter skal være tidsubegrenset. Dette vil jeg komme tilbake til. Målet må være å finne løsninger som står seg utover en stortingsperiode. Vi kan ikke ha en fiskeripolitikk som står på oppsigelse hvert 4. år. I første omgang vil jeg konsentrere meg om konkrete endringer, innafor strukturkvoteordninga slik den nå er. Jeg har allerede nevnt noen slike endringer.

Et annet spørsmål vi vil se på, er kvotetakene for ulike grupper. Her har jeg allerede fått innspill, men tar gjerne mot flere.

Fjordlinjene er en annen sak som næringa den siste tida har viet stor oppmerksomhet. Og da spesielt den utvidede bruken av linjene som ble iverksatt i januar i år, da det som et ledd i oppfølginga av kysfiskeutvalgets arbeid, ble innført et generelt forbud mot å fiske med fartøy over 15 meter innenfor eksisterende fjordlinjer.

Sør for områdene med sjøsamiske innslag vurderer jeg nå å oppheve de begrensningene som kom i januar. Videre vil jeg gå i dialog med Sametinget om løsninger for områdene lenger nord. Her må vi finne løsninger som hele kysten og fiskerinæringa er tjent med.

Jeg mener det er viktig nå i starten av regjeringsperioden at vi tillater oss å reflektere rundt fiskerinæringas ulike utfordringer og mulige politiske veivalg. Å være tilstede her i dag på landsmøtet har derfor stor betydning for meg – for her kan jeg få innspill på en rekke viktige områder. Så takk igjen for invitasjonen!

Jeg har understreket at regjeringa vil prioritere det internasjonale perspektivet. Når det gjelder forvaltninga av felles ressurser, har vi over flere år hatt en konflikt om fordeling av makrellbestanden, og i 2013 valgte Færøyene ikke å være med på kyststatsavtalen om norsk vårgytende sild. Jeg vil gjerne få løst disse sakene. Men det krever at vi finner løsninger som Norge er tjent med.

Jeg ble for noen uker siden intervjuet av islandsk radio, og fikk spørsmål om den nye norske regjeringa nå ville ta Islands side i konflikten eller fortsatt ”holde med” EU.

Jeg avviste problemstilinga. Selvsagt er det min jobb som norsk fiskeriminister å ivareta norske interesser. Jeg oppfordrer alle parter til å innta posisjoner som er realistiske når vi tar fiskebestandenes vandringsmønster og tilknytninga til de ulike partenes farvann, i betraktning. Først når alle er villige til dette, kan vi få bærekraftige løsninger som står seg over tid og som vil gagne både norske fiskere, norsk fiskeindustri, og deres yrkesbrødre i andre land.

Til slutt har jeg lyst å være litt personlig.

Jeg skal være ærlig å si at jeg ble overrasket da jeg ble tilbudt statsrådsposten i Fiskeridepartementet. Jeg tok betenkningstid, men en så viktig og spennende oppgave måtte jeg si ja til. Mange har vist meg tillit. Jeg har fått mange gratulasjoner, også fra politiske motstandere.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg ser frem til samarbeidet med aktørene i en av Norges viktigste framtidsnæringer.

Takk igjen til Reidar Nilsen for vel utført vakt som en tydelig, uredd og engasjert talsmann for Fiskarlaget – som med glimt i øyet har bidratt til å sette fiskerinæringa på dagsorden. Vi fikk bare noen uker sammen, men fra fredag vil Fiskarlaget få en ny skipper på skuta – som jeg herved inviterer til å fortsette dialogen med meg der Reidar takket for seg.

Fiskarlaget en viktig organisasjon og samtalepartner som jeg ønsker å ha god og direkte dialog med.

Takk for oppmerksomheten.