Landsmøtet til Mental Helse

Statsminister Erna Solbergs tale til landsmøtet til Mental Helse på Jessheim, 16. november 2018.

Statsminister Erna Solberg taler på landsmøtet til Mental helse.
Statsminister Erna Solberg taler på landsmøtet til Mental helse. Foto: Anne Nordskog/Statsministerens kontor

Kjære alle sammen!

Allerede som barn forstår vi at vi har en fysisk helse.

Barn vet at de kan bli forkjølet, få influensa, vannkopper og vonde skrubbsår på knærne.

Vi lærte at fysisk smerte er en naturlig del av livet og at det som oftest går over. Men vi lærte også at det er hjelp å få hvis det ikke gjør det.

At vi også har en psykisk helse er mange som ikke har et like bevisst forhold til. Selv om psykisk smerte også er en naturlig del av livet.

Psykisk smerte går også oftest over.

Men gjør den ikke det er det hjelp å få.

Det har blitt mer åpenhet om psykisk helse de siste årene.

Men vi trenger enda mer åpenhet.

Åpenhet gjør det lettere å snakke om psykiske vansker og lettere å mestre og søke hjelp.

Dere i Mental Helse gjør en stor og viktig innsats her.

Dere har talt pasientenes og pårørendes sak helt siden dere ble til.  

Dere har normalisert det mange trodde var unormalt.

Fra taushet til åpenhet.

Mye er gjort.

Men mye er fremdeles ugjort.

Regjeringen har satset målrettet på dette feltet fra første dag. 

I folkehelsearbeidet sidestiller vi fysisk og psykisk helse.

Folkehelse handler om mer enn å forbygge hjertesykdommer og kreft.

Det handler også om å forebygge ensomhet og utenforskap.

Neste vår legger vi frem en ny folkehelsemelding.

Den kommer til å inneholde bred omtale av psykisk helse, livskvalitet, ensomhet og en rekke tiltak.

I fjor la vi frem en ny strategi for psykisk helse.

Den følger vi opp – blant annet med opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Denne planen skal både handle om det forebyggende arbeidet, men også hvordan barn og unge som utvikler psykiske lidelser bør møtes.

Arbeidet med å forebygge fysisk og psykisk sykdom må starte tidlig.

Den nybakte moren som strever med nattesøvnen og morsrollen trenger en helsestasjon for støtte og råd.

Førsteklassingen som sliter med å finne seg til rette på skolen og tenåringen som lurer på hva som egentlig skjer i kroppen trenger helsesøster som har tid til en prat – som har tid til å snakke om de følelsene som kommer når kroppen forandrer seg.

Vi har styrket helsestasjonene og skolehelsetjenesten hvert eneste år siden vi kom i regjering.

I perioden 2013 til 2018 har vi bevilget over 1 milliard kroner til dette formålet.

Det har resultert i flere jordmødre, flere helsesøstre og flere andre fagfolk for å gi et lavterskeltilbud til de som trenger det.

Vi har sørget for flere hundre nye psykologer ute i kommunene gjennom et eget rekrutteringstilskudd – og vi fortsetter satsingen. I forslaget til statsbudsjett for neste år setter vi av 205 millioner kroner til dette formålet.

Vi legger til rette for at flere kommuner og bydeler kan rekruttere flere psykologer. Det er de faktisk nødt til å gjøre – hvis de ikke har psykolog fra før.

Fra 2020 lovfester vi at alle kommuner skal ha tilgjengelig psykologkompetanse.

I 2018 gis det gitt tilskudd til totalt 551 stillinger i 311 kommuner og bydeler. Det betyr at det i 2018 ble gitt tilskudd til ansettelse av psykolog i over 50 nye kommuner, og at det ble gitt tilskudd til 112 nye psykologstillinger.

Det er nå flere fylker hvor alle kommuner har mottatt tilskudd for å rekruttere psykolog.

Både Oppland, Oslo, Akershus og Vestfold er helt i mål.

Det betyr at vi har noen fylker og kommuner igjen, så vi må fortsette.

De siste to årene har vi sett en vekst på nesten 2000 årsverk i kommunalt arbeid innen psykisk helse og rus.
Det er jeg veldig glad for. For det betyr at vi har et mer profesjonelt fagapparat å søke mot i den tidlige fasen.

Satsingen på forebygging og lett tilgjengelige tjenester i kommunene er viktig og riktig. Det er jo her vi lever livet.

Det er her vi må få hjelp til å mestre egne liv.

"Rask psykisk helsehjelp" er et godt og lett tilgjengelig tilbud som har betydd mye for mange. Målgruppen er de som strever med lettere former for angst eller depresjon. Dette er mennesker som ofte står i fare for å bli sykemeldt og falle ut av arbeidslivet.

Et viktig mål med "Rask psykisk helsehjelp" er å styrke arbeidsevnen og forhindre langtidsfravær for de som er i jobb.

I Sandnes har de hatt dette tilbudet siden 2014. Resultatene er svært gode.

«Vi ser at folk kommer seg tilbake i jobb og får livet til å fungere igjen», sa prosjektleder Terje Stokka til Stavanger Aftenblad i sommer.

Å være i jobb er bra for både den fysiske og den psykiske helsen.

Regjeringens inkluderingsdugnad skal bidra til at flere mennesker som står utenfor arbeidslivet kommer i arbeid. Dette dreier seg særlig om mange som har fått hull i CV-en fordi de har slitt med psykiske problemer.

Og vi bevilger mer penger til dette. Et av tiltakene vi satser på, er individuell jobbstøtte som vi ser er et veldig effektivt og godt tilbud, og som er med på å bryte ned mange fordommer om hvor vanskelig det er å stå i jobb for personer som har ulike angstlidelser og psykiske problemer.

Det er en ordning der mennesker med alvorlige psykiske lidelser eller rusproblemer får støtte til å komme i lønnet arbeid mens de får helsehjelp.

Tidligere ble pasienter ofte sett på som passive mottakere av hjelp.

Nå anerkjenner vi pasienter som eksperter på eget liv.

Det er dette pasientens helsetjeneste handler om.

At ingen beslutninger om meg skal tas uten meg.

Dorte Gytri kom med dette budskapet om brukererfaring da hun talte under lanseringen av pakkeforløp for rus og psykisk helse tidligere i høst:

«Brukermedvirkning for meg er å kunne påvirke behandlingstilbudet man får – at man blir sett og hørt og at egne ønsker og behov så langt det lar seg gjøre blir imøtekommet. Brukermedvirkning handler om holdninger i praksis. Og handlinger i praksis. Det handler om liv. Brukermedvirkning er livsviktig».

Dette er et sterkt og veldig viktig budskap. Særlig innenfor psykisk helse.

Men så vet jo kanskje alle dere at psykisk helse og fysisk helse ofte henger sammen. Mange får psykiske problemer fordi de har vært alvorlig somatisk syke.

Og, har du psykiske problemer, så kan du få andre somatiske sykdommer i tillegg.

Medvirkning fra pasientene er sentralt i de nye pakkeforløpene innen psykisk helse og rus.

Her legges det opp til at pasienten skal ha medvirkning i alle avgjørelser om egen behandling og oppfølging.

Pårørende skal også involveres når det er hensiktsmessig.

Jeg ønsker å takke dere i Mental Helse fordi dere har vært pådrivere for dette.

Dere har vært med på å prege pakkeforløpene. Dere har hatt brukerfokuset inn i dette arbeidet.

Jeg er glad for at dere også deltar i arbeidet med å sette de ut.

Mange har vært bekymret for at pakkeforløpene skal føre til strømlinjeformet behandling som ikke er tilpasset den enkelte pasient.

Det er viktige innspill som har blitt tatt på stort alvor i arbeidet med forløpene.

Pakkeforløpene skal først og fremst sette rammer for behandlingen, gi trygghet og forutsigbarhet. Du skal vite når neste steg i behandlingen kommer. Som pasient skal du være med på alle beslutninger om deg.

Hva som skal skje innenfor den rammen og hvordan det skal skje, er i stor grad opp til pasienten og behandleren.

Kjære venner!

I år var temaet på verdensdagen for psykisk helse raushet.

Å jobbe for et rausere samfunn handler om at vi må hjelpe hverandre og gi hverandre rom.

Det handler om at ingen greier alt alene.

Dere bidrar til at det blir lettere å snakke om psykiske vansker. Lettere å søke hjelp. Og lettere å mestre psykiske vansker.

Mental Helse er et sted man kan gå for å møte andre med brukererfaringer, få råd og veiledning.

Jeg har lyst å gratulere dere med 40 år – i tjeneste for å gjøre dette landet åpnere og rausere rundt psykisk helse og som en viktig stemme.

Tusen takk for innsatsen og lykke til med landsmøtet.

Til toppen