Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Landsskogtakseringen i Norge er 100 år

I 2019 er det hundre år siden Landsskogtakseringen ble etablert, som det første nasjonale skogtakserings-programmet i verden. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad deltok i dag på markeringen på Vitensenteret på Ås.

Etableringen av Landsskogtakseringen skyldes en utbredt bekymring for skogtilstanden – det ble antatt at hogsten på den tiden ikke var bærekraftig og at de norske skogene gikk «med stormskridt mot undergangen», slik det ble advart fra Agnar Barth i en artikkel i Tidskrift for Skogbruk i 1916. Stortinget bevilget året etter midler til å etablere en nasjonal skogtaksering. Dermed kunne man sette i gang planleggingen og det første fylket ble taksert i 1919. I løpet av årene fram mot 1930 ble det gjennomført tilsvarende taksering i de fleste andre fylkene.

– I dag vet vi at det stilles mye strengere krav til skogbrukets miljøhensyn enn tidligere – både fra næringen selv, fra myndighetene og fra miljøbevegelsen. Også i den sammenheng er data fra Landsskogtakseringen avgjørende for de politiske vurderingene som gjøres og for næringens egen handlefrihet. Data fra Landsskogtakseringen viser at vi har mer gammel skog enn for hundre år siden, flere store trær enn for hundre år siden og mer død ved enn for hundre år siden. Og denne utviklingen har altså skjedd parallelt med store uttak av tømmer, sa landbruks- og matminister Bollestad i sitt innlegg i dag.

Feltarbeid under Landskogtakseringen.
Feltarbeid under Landskogtakseringen. Foto: asmund Vigerust / G. Vigerust, NIBIO

I dag anvendes data fra Landsskogtakseringens på et enda bredere plan. Stikkord her er bl.a. dokumentasjon av miljøforhold i skog, og å skaffe tilveie data som bidrar til gi oss økt kunnskap om skogens rolle i klimasammenheng. Data fra Landsskogtakseringen brukes nå også til å oppfylle Norges rapporteringsforpliktelser til ulike internasjonale fora, slik som FN’s klimakonvensjon, Forest Europe og FAO. Registreringene representerer også en sentral datakilde for skogforskningen og for å dokumentere arealbruksendringer, særlig etter at man fra slutten av 80-tallet endret takstopplegget slik at registreringene nå blir gjort på de samme prøveflatene med faste femårs mellomrom.

Fakta:

Landsskogtakseringens registreringer er en utvalgskartlegging av areal-, ressurs- og miljødata. Det blir registrert parametere som gir opplysninger om skogarealet, kubikkmasse og tilvekst, driftsforhold og miljøtilstand. Takstinnholdet blir jevnlig oppdatert for å møte nye behov fra samfunnet.

Taksten gjennomføres som prøveflatetakst. Hver prøveflate er på 250 m² og ligger i et forband på 3 x 3 km. I alt er det cirka 22 000 prøveflater, og 12 000 av dem i skog.  Alle flater er koordinatfestet. 

Landsskogtakseringens registreringer er en utvalgskartlegging av areal-, ressurs- og miljødata. Det blir registrert parametere som gir opplysninger om skogarealet, kubikkmasse og tilvekst, driftsforhold og prøveflate er på 250 m² og ligger i et forband på 3 x 3 km. I alt er det cirka 22 000 prøveflater, og 12 000 av dem i skog.  Alle flater er koordinatfestet.

Til toppen