Lanserer åpen høring for å få kvinner til styrerommene

- Jeg liker ikke kjønnskvotering, men jeg liker resultatene de fører til, sier EU-kommisær Vivane Reding. Nå ber hun om konkrete forslag til tiltak som kan styrke kvinnerepresentasjonen i bedriftsstyrer.

1. mars i fjor lanserte kommissær for justis, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap, Viviane Reding sitt initiativ ”Women on Board Pledge for Europe”, der hun oppfordret europeiske børsnoterte selskaper og bedrifter til skriftelig selv å forplikte seg til å øke kvinneandelen i bedriftene til 30 prosent i 2015 og 40 prosent i 2020.

Samtidig annonserte Reding at dersom selvpålagte tiltak fra næringslivet ikke førte frem, ville hun vurdere lovpålagte tiltak. Ett år senere, 5. mars, offentliggjorde Vivane Reding Europakommisjonens fremdriftsrapport “Kvinner i økonomiske beslutningsprosesser”. Det var knyttet store forventninger til rapporten, om kommissæren var fornøyd med fremgangen og om hvilke tiltak hun eventuelt ville foreslå for å bedre fremdriften.

Vil ha konkrete forslag
Det viser seg at det kun er snakk om en økning på to prosent, og bare 23 bedrifter hadde undertegnet initiativet ”Women on Board Pledge for Europe” for selvpålagte tiltak, noe Reding kommenterte som skuffende. I tillegg viser rapporten at det er fremgang i de land som allerede har innført nasjonale regler om kjønnsbalansert kvotering til bedriftsstyrene. Frankrike, for eksempel, har økt fra 12 til 22 prosent. Samtidig er fremgangen ulik fra land til land. I noen land, slik som Tyskland og Storbritannia, har fremgangen vært synlig uten lovpålagte kvoteringer.

På grunnlag av dette lanserte Reding en åpen høring om forslag til EU-tiltak for å styrke kvinnerepresentasjonen i bedriftsstyrene fra 5. mars – 28. mai.

Norge viktig samtalepartner
Norge introduserte kjønnskvoteringer for bedriftsstyrer i 2008, noe som har sikret minst 40 prosent kvinner i styrerommene. Norge var først ute i verden med lovpålagt kvotering og utgjør en bench-mark i EUs diskusjon om mulige strategier for å øke kvinneandelen i bedriftsstyrene. 8. ,mars var Petter Sørlien, likestillings- og ikke-diskrimineringsråd ved EU-delegasjonen, i debatt om temaet i nettavisen EUobserver for å snakke om norske efaringer.

- Norges erfaringer gjør oss til en ettertraktet diskusjonspartner, sier Petter Sørlien.

I debatten understrekte Sørlien at i Norge komplimenterer lovpålagte tiltak frivillige/selvregulerte tiltak initiert av næringslivet selv. Han forklarte at i Norge er det den lovpålagte kjønnskvoteringen som har banet vei for bedrifters selvregulering. Debatten kan ses i sin helhet hos euobserver.com.

Problemstillingene ble også drøftet i Rådet for sysselsetting, sosialpolitikk, helse og forbrukerspørsmål (EPSCO) 17. februar i år.  På rådsmøtet ble det ved flere anledninger referert til norske erfaringer med balansert kjønnskvotering til bedriftsstyrene.

Nasjonalt eller europeisk anliggende?
Enkelte land er positive til lovpålagte kvoteringer, men ønsker at dette skal foregå på nasjonalt nivå og ikke omfattes av et direktiv. Fremdriftsrapporten konstaterer at spørsmålet om en balansert kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrene også har en indre markedsdimensjon når det gjelder å drive foretningsvirksomhet på tvers av landegrensene – like konkurransebetingelser og homogenitet - og at dette skaper behov for tiltak på europeisk fellesskapsnivå.

Kommissær Viviane Reding hevder at man nå har nådd et punkt i debatten hvor det er allment akseptert – i politikk og næringsliv - at balansert kjønnsbalanse i bedriftsstyrene gir positive bedriftsøkonomiske resultater. Dette støttes også av tall gjort av Eurobarometer som viser at tre av fire er positive til lover som gjør at kvinner med lik erfaring som menn skal kunne få de samme jobbene.

- Europa venter forsatt i spenning om vi får se et forslag til EU-direktiv om kjønnskvotering til bedriftsstyrene i løpet av 2012, avslutter Sørlien.