Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Lansering av rapport fra Barneombudet om barn som bor på barnevernsinstitusjon

Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen,

Alle barn fortjener en god og trygg oppvekst. Det som er bra for barna våre – er bra for samfunnet som helhet. Å legge til rette for at alle barn skal få vokse opp i en trygg og god familie er noe av det viktigste jeg jobber med.

Dessverre får ikke alle barn den omsorgen barnet trenger hjemme hos sin egen familie. Barnevernet har ansvaret for at de som trenger det, får hjelp og får det bedre. Dette er et enormt ansvar. Og som alt annet som har med mennesker å gjøre, er det et vanskelig ansvar å ta. I barnevernet er utfordringene med å gi gode tilbud ekstra krevende fordi det ofte handler om sårbare barn og familier som har opplevd mye vondt.

Barnevernsinstitusjonene skal gi barna trygghet, omsorg og nødvendig behandling. Til tross for tung bagasje, så har alle barn ressurser, meninger og muligheter. Det faglige arbeidet på barnevernsinstitusjonene skal utvikle barnas ressurser og legge grunnlaget for et godt liv videre. Vi må erkjenne at vi ikke alltid lykkes med det.

Barneombudet har en viktig pådriverrolle i barnevernet. Når ting kan bli bedre, vil vi ha klar beskjed om det. Og aller best er det når de unge med erfaring fra barnevernet selv får ordet. Derfor er barneombudets rapport ekstra viktig, og den vil bli lest grundig i departementet.

Jeg har vært så heldig å få lov til å bla litt i rapporten allerede. Jeg ser at den belyser sentrale utfordringer på institusjonsområdet og gir en rekke konkrete anbefalinger. Dette skal dere være helt sikre på at jeg tar med meg i vårt pågående arbeid for å styrke kvaliteten på institusjonstilbudet.

Vi har nå fullt trykk på barnevernet. Det betyr endringer. Ikke fordi ting er veldig feil i dag, men fordi kunnskapen utvikler seg.

Jo mer vi lærer om barnevernet og om barna i barnevernet, jo større er vår forpliktelse til å sørge for at barnevernets praksis og tiltak henger med. Det som er bra, skal vi ha mer av. Og det som ikke virker så bra, skal vi utvikle, slik at det blir bedre. Og er det ting barnevernet ikke har nok av, enten det er kompetanse eller ressurser, må vi jobbe så hardt vi kan for å få det nødvendige på plass.

Vi vet at det skjer akuttplasseringer som kunne vært unngått om barnevernet hadde kommet tidligere inn med gode hjelpetiltak. Det betyr at vi må bli bedre på forebygging og tidlig innsats. Barn og familier som sliter, skal få den hjelpen de trenger før utfordringer i hverdagen vokser til alvorlige problemer. Forebygging av omsorgssvikt handler i stor grad om familiestøtte, og flere tjenester i kommunen enn bare barnevernet må bidra i arbeidet med å oppdage og hjelpe familier og sårbare barn og unge.

I forslaget til ny barnevernslov vurderer jeg å pålegge kommunen en plikt til å koordinere det forebyggende arbeidet. Det betyr at kommunene må se alle tilbud og tjenester til familiene, barna og de unge i sammenheng. Kommunestyret skal vedta en plan for dette arbeidet. Målet er at dette skal gi større bredde i tiltakene og lavere terskler for å gi hjelp. Klarer man det, vil kommunen komme tidligere inn og være bedre i stand til å forebygge at problemene vokser.

Men alt kan ikke forebygges, og institusjoner er en viktig del av barnevernets tilbud. Vi jobber kontinuerlig og kunnskapsbasert med å styrke kvaliteten i barnevernsinstitusjonene. Både direktoratet og departementet har satt i gang forskning og utredning som vil danne et viktig kunnskapsgrunnlag i det videre arbeidet med å sikre at unge på institusjon får et godt og forsvarlig tilbud tilpasset deres behov. Dette vil være høyt på min agenda i tiden framover.

Barn på barnevernsinstitusjon er spesielt sårbare – og mange har sammensatte og komplekse utfordringer. Det er derfor viktig at disse barna opplever trygghet, forståelse, kontinuitet og forutsigbarhet. Dette krever et tett og godt samarbeid mellom kommunen, Bufetat, helsetjenesten og den enkelte institusjon.

Jeg er enig med barneombudet i at god omsorg og behandling forutsetter en grundig kartlegging av barnas behov, inkludert behov for helsehjelp. Vi har derfor satt i gang et arbeid med å utrede forslaget om å lovfeste plikt for barnevernstjenesten til å be om kartlegging av barnets helse, og en korresponderende plikt for helsetjenesten til å tilby slik kartlegging.

Bedre helsehjelp til barn i barnevernet er en prioritet for regjeringen og vi har allerede satt i gang en rekke tiltak. Blant annet utvikler vi samhandlingsforløp for samarbeid mellom barnevernstjenesten og helsetjenesten der målet er en bedre og mer helhetlige kartlegging av barnets psykiske helse. Forløpene skal settes i verk til neste år, og det settes nå i gang et arbeid med å utvide dem til også å omfatte kartlegging av den somatiske helsesituasjonen.

Vi vil at barn skal få den hjelpen de har behov for, der de bor. Barn som bor på barnevernsinstitusjon skal slippe å måtte bytte institusjon om de trenger psykisk helsehjelp i en periode. De skal også slippe å oppsøke kontorer for hjelp, dersom de ikke ønsker det. Derfor har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å styrke sine ambulante tjenester til barn og unge på barnevernsinstitusjon.

De ambulante tjenestene skal også veilede de ansatte, slik at de på en best mulig måte kan følge barnas behov i hverdagen.

Jeg er også enig med barneombudet i at økt kompetanse er helt nødvendig – både i det kommunale barnevernet og i barnevernsinstitusjonene.

Barnevernsansatte tar avgjørelser som i stor grad påvirker livet til dem det gjelder og arbeider med barn og familier i svært sårbare situasjoner. Feil kan ha store og varige konsekvenser. Derfor er det så viktig at barn og familier som mottar hjelp fra barnevernet møter fagmiljøer med høy kompetanse.

Bufdir har utredet krav til kompetanse i både kommunalt og statlig barnevern. De foreslår blant annet at en stor del av ansatte i kommunalt barnevern bør ha barnefaglig mastergrad og at ansatte i barnevernsinstitusjoner som hovedregel bør ha barnefaglig bachelorgrad. Vi vurderer nå innspillet og tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av våren.

To ulike barnevernsfaglige masterutdanninger er under utvikling. Begge skal være relevant for arbeid i både kommunalt barnevern og barnevernsinstitusjon. Utdanningene skal bli mer praksisrettet og det legge særlig vekt på utvikling av analytisk kompetanse, som barneombudet etterlyser i sin rapport.

Barneombudets peker på utfordringer i barnevernstjenestens oppfølging av barn på institusjon. Høy arbeidsbelastning kan gjøre det vanskelig å følge opp barna og deres familier på en god nok måte. Jeg har forståelse for at noen, deriblant barneombudet, tar til orde for bemanningsnorm og flere øremerkede stillinger til barnevernet i kommunene.

Samtidig ser vi at antallet ansatte øker for hvert år og kapasiteten faktisk blir bedre. Det viser at kommunene tar ansvaret de er pålagt alvorlig. Det er bra – og viktig.

Barn snakkes fortsatt ikke nok med. Barnevernet må bli bedre på å lytte til og dokumentere barnas egne synspunkter. I fjor trådte flere endringer i barnevernloven i kraft for å styrke barns medvirkning, og øke krav til dokumentasjon.

Jeg vil jobbe for et barnevern der ungene blir hørt, og der tiltakene tilpasses den situasjonen de opplever og beskriver. Derfor er jeg glad for at sentrale stemmer i denne rapporten er fra barn og unge.

Takk for arbeidet dere gjør for sårbare barn. Takk for den stemmen dere er. Takk for denne rapporten som jeg tar med meg i arbeidet for å utvikle et enda bedre barnevern for alle de barna og familiene som trenger det.

Til toppen