Statsministerens innledning om regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier

Statsminister Erna Solbergs innledning på lanseringen av regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier på Vulkan i Oslo, 16. oktober 2020.

Kjære alle sammen,

Som mine regjeringskollegaer har understreket, er vi bekymret fordi mange barn vokser opp i det vi statistisk kaller lavinntektsfamilier.

Med et strammere arbeidsmarked på grunn av koronapandemien, har vi en uro for at flere kan havne i den situasjonen fremover.

Samarbeidstrategien vi nå legger frem skal på kort sikt gjøre det lettere for barn og foreldre med lav inntekt å delta på alle viktige arenaer i samfunnet.

Det langsiktige målet er å bryte kjedene, å forebygge at fattigdom går i arv.

Den forrige strategien om dette kom i 2015 og var den første i sitt slag.  Nå bygger vi altså videre på dette viktige arbeidet.

"Mange later som de har glemt ting, så får de låne av folk. Egentlig har de ikke råd, men det er flaut å si høyt."

Det sier ett av barna som Redd Barna har snakket med til denne strategien. Jeg tror den opplevelsen er ganske kjent.

Det er vondt, og for mange skamfullt, å være fattig i verdens rikeste land.

For å møte dette er mange av de tiltakene vi allerede har gjennomført viktige.

Vi har innført et prøveprosjekt med fritidskort for barn.

Det gir flere muligheten til å delta og 12 kommuner er nå i gang med å prøve ut ordningen. Målet er at dette skal være landsdekkende, sånn at alle får en fritisaktivitet.

Vi har nær tredoblet satsingen på gratis ferie- og fritidstilbud for barn siden 2014.

Som følge av denne ordningen, er det estimert at mer enn 50 000 barn og unge deltok i ferie- og fritidsaktiviteter i 2019.

Vi har laget utstyrsdepoter. I tillegg har vi innført gratis kjernetid i barnehage for familier med lav inntekt.

Det er satt en nasjonal maksgrense for foreldrebetaling i både barnehage og i SFO.

Og vi har økt barnetrygden.

Bare for å nevne noen av tiltakene som allerede er gjennomført. Vi skal ha mer av dette.

Vi skal både jobbe med at opplevelsen av at foreldrene har dårlig økonomi ikke skal bli eksluderende for barn. Men også bidra til at foreldrene får mer å rutte med.

At barn i mindre grad føler fattigdom. 

Det er viktig, selv mange av disse tiltakene i seg selv ikke vil synes på fattigdomsstatistikken. Men de bidrar veldig godt for familiene.

Vår aller viktigste jobb er imidlertid å bekjempe årsakene til fattigdom.

Det som er felles for mange av de i vårt samfunn som lever i fattigdom, er manglende tilknytning til arbeidslivet.

Vi vet at den største forskjellen, er mellom de som er i jobb og de som står utenfor.

Når vi skal bryte sirkelen hvor barn arver sine foreldres utfordringer, er det grunnleggende å få foreldrene inn i arbeidslivet.

Vi skal fortsatt satse på skole og utdanning. Både for barna i lavinntektsfamilier, men også for foreldrene deres.

Vi skal forhindre frafall, for eksempel på grunn av psykisk sykdom.

Vi skal jobbe aktivt med de som på grunnskolen sliter med lese - og skrivevansker og trenger tidlig innsats.

Vi skal jobbe enda mer aktivt med norsk-opplæring for innvandrere slik at de lærer det de trenger. 

Vi skal jobbe med de som sliter med rus og psykiske problemer.

Noen av våre store satsinger i 2021-budsjettet er Inkluderingsdugnaden og en styrket ungdomsinnsats i NAV.

Strategien vi lanserer i dag løfter fram ni tydelige innsatsområder. Kjell Ingolf og Guri har nevnt mye.

Gjennom en rekke tiltak vil vi altså fortsette arbeidet med å redusere ulikhet i barn og unges oppvekst og helse.

Og når barna blir store vil vi inkludere dem i arbeidslivet, slik vi også må klare med deres foreldre. 

Vi er heldige som etter et halvt år med koronakrise står såpass støtt i vårt land.

Noe av det som har imponert meg dette året er de som på tross av krisetider tør å starte opp nye prosjekter.

Som tør å ansette folk. Som ser et potensiale i noe, og noen. Og som satser.

I juni var jeg med da bedriften Sisters in business åpnet en ny systue på IKEA Furuset. Jeg ble imponert over det Sandra og de andre i bedriften har fått til.

De gir innvandrerkvinner arbeid og dermed dyrebar jobberfaring. Og de er med på å løfte en hel familie.

Denne regjeringen har en helhetsstrategi som handler om å jobbe med både årsakene til og konsekvensene av lav inntekt.

Arbeid betyr mulighet til en god bolig, til bedre integrering og fritidsaktiviteter for barna. Men også mestring, trygghet og inkludering.

Da trenger vi alle de gode kreftene. De sosiale entreprenørene som for eksempel  Sisters in Business, men også alle andre i privat og frivillig sektor som bidrar til at noen får det litt bedre. Derfor er jeg glad for at dette er en samarbeidsstrategi, ikke bare en tiltaksstrategi fra offentlige myndigheter.