Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Lanseringsseminar

Ungdomsundersøkelsen om erfaringer med vold og overgrep

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

På mandag var jeg tilbake på jobb etter to ukers pappaperm ved fødsel. For to uker siden satt jeg med min nyfødte sønn i armene for første gang.

Alle som har holdt et nyfødt barn i armene vet hvor overveldende det er. Noe så uendelig skjørt – et så enormt ansvar. En utrolig sterk følelse av kjærlighet.

Som pappa er denne følelsen kombinert med takknemlighet, stor respekt og litt bekymring for en mamma som har gjort hele jobben, og vært igjennom en stor prøvelse.

Kontrasten er enorm til temaet vi skal snakke om i dag. Det er nesten umulig å forstå at for noen av disse små og forsvarsløse barna er foreldrene en trussel.

For noen familier går det helt galt. Hverdagen mestres ikke, utfordringene i livet blir for store. Trygghet blir erstattet av frykt. Hjemmet går fra å være et godt sted, til et potensielt livsfarlig sted.

Andre foreldre og barn opplever vold og overgrep utenfor hjemmet, der jevnaldrende eller andre voksne er gjerningsperson. Som forelder må det være helt forferdelig å oppleve.

Tallene som denne undersøkelsen presenterer gir et innblikk i en dypt rystende virkelighet:

  • Én av fem barn og ungdommer har blitt utsatt for fysisk vold i oppveksten.
  • Én av fem har blitt utsatt for seksuell trakassering fra jevnaldrende.
  • Én av fem har opplevd psykisk vold fra foreldre.
  • Én av fem har sett at mor har blitt skjelt ut eller gjort narr av.
  • Én av fem har opplevd mer enn én form for vold i løpet av oppveksten.

At så mange barn og ungdommer blir utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt gjør vondt å tenke på. Samtidig må vi tenke på det, vi må snakke om det og vi må få det frem i lyset.

Ingenting er viktigere enn å sikre alle barn en trygg oppvekst. Den uretten som blir begått hver eneste dag mot barn som blir utsatt for vold og overgrep er opprørende og fullstendig uakseptabel.

Vi andre må ikke snu oss vekk når vi leser om barn og unge som blir utsatt for vold, eller når vi er bekymret for naboungen. Når ett av fem barn blir utsatt for vold og overgrep så skjer dette rundt oss alle. I vårt nærmiljø.

Akkurat nå pågår det en kampanje for å gjøre avvergingsplikten kjent, som NKVTS står bak, og som vi i Barne- og familiedepartementet støtter helhjertet opp under. På plikt.no og gjennom sosiale medier hamres budskapet inn: Vi har alle en plikt til å forsøke å avverge alvorlige volds- og seksuallovbrudd.

Denne plikten gjelder for alle, både privat og på jobb. For alle som jobber tett på barn og unge er det særlig viktig å være klar over denne plikten, og vite at den overstyrer taushetsplikten.

Hele samfunnet må jobbe sammen for å hjelpe de barna som vokser opp i utrygghet. For å bekjempe dette samfunnsproblemet er vi helt avhengig av kunnskap.

Hvis man spurte befolkningen om hvilke yrkesgrupper som er viktigst for å forebygge og oppdage vold mot barn, så ville nok mange nevne de som jobber tettest på barn: Lærere, jordmødre, barnehagepersonale, barnevernet, og de på helsestasjonen. Noen vil kanskje tenke på tannlegene. Alle disse svarene er helt riktige, selvfølgelig.

Samtidig tror jeg nok få vil nevne forskere, fordi de ikke tenker over hvor grunnleggende viktig kunnskap er for det systematiske arbeidet som gjøres. Så derfor er det viktig på vegne av hvert enkelt av disse barna som skjuler seg i rader, kolonner, prosenter og summer å si til dere som har laget denne rapporten: Takk!

Det er en svært viktig rapport NKVTS har laget. UEVO-studien er helt unik, både i Norge og internasjonalt.

Barn og ungdom har for første gang selv kunnet samtykke til å delta i forskning om volds- og overgrepserfaringer.

Vi har nå fått oppdatert kunnskap om hvor mange barn som blir utsatt for vold og seksuelle overgrep i Norge, og hvem som befinner seg i risikogruppen.

Denne kunnskapen er veldig viktig for å bekjempe vold og overgrep mot barn og unge på en mest mulig treffsikker måte.

En organisasjon som gjør en utrolig viktig innsats i dette arbeidet, er Stine Sofies Stiftelse. Ada Sofie Austegard opplevde det verst tenkelig for en mor i 2000, da hennes datter Stine Sofie og venninnen Lena ble brutalt voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand.

Ada Sofie har nå i snart 20 år kjempet for at andre ikke skal gå gjennom det marerittet hun har opplevd, og at barn og unge som utsettes for vold og overgrep i barndommen skal få hjelp.

Jeg er veldig glad for at vi kan samarbeide med Stine Sofies Stiftelse og Mental Helse om en hjelpetelefon for foreldre som sliter og som trenger råd og støtte for å ikke gripe til vold når frustrasjonen bygger seg opp. Dette blir et viktig tiltak for å forebygge vold mot de minste barna.

Hjelpetelefonen er et eksempel på hva vi gjør for å forebygge. Til sammen bruker vi over en milliard kroner i året til å bekjempe vold og overgrep. Å prioritere dette er et ansvar vi har som politikere.

Som medmennesker og borgere tror jeg noe av det viktigste vi kan gjøre er å snakke om vold og overgrep – være åpne på at dette skjer i samfunnet og at vi alle har et ansvar for å bry oss om alle barn og unge.

Å være utsatt for vold og overgrep er fortsatt tabubelagt. Derfor er dette temaer vi må snakke mer om, og få frem i lyset.

Jeg vil oppfordre alle som har vært utsatt for noe ubehagelig til å snakke med noen. Enten det er Alarmtelefonen for barn og unge, Kors på halsen, Ung.no, en helsesykepleier eller lærer, eller en god venn.

Det er mye god hjelp å få, og du er ikke alene om å ha disse erfaringene.

Jeg vil også oppfordre alle som har en mistanke om vold om å varsle dem som har kompetanse til å hjelpe.

Vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem.

Det rammer mange barn og ungdommer.

Det har store konsekvenser for deres liv, både når det gjelder helse, sosialt liv og samfunnsdeltakelse.

Å forebygge vold og overgrep – å fange opp og gi god hjelp til utsatte og utøvere, er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre.

Kjære alle sammen,

At en av fem er utsatt for vold i oppveksten er helt uakseptabelt, og denne rapporten gjør vondt å lese.

Samtidig er det en undersøkelse vi er glade for å motta, fordi den bidrar med avgjørende kunnskap. Tusen takk til dere som har utarbeidet rapporten, og som bidrar med kunnskap og engasjement i kampen mot vold og overgrep.

På vegne av regjeringen kan jeg love at vi skal bruke denne kunnskapen i vår videre innsats for å forebygge og forhindre at barn vokser opp i utrygghet, og gjøre det vi kan for å hjelpe de som er utsatt for vold og overgrep.

Takk for meg.

Til toppen