Lanserte rapport om ekstremvær i Europa

Av Olav Sem Berg, EU-delegasjonen

På et seminar på Norway House 2. desember lanserte European Academies Science Advisory Council (EASAC) en ny rapport om ekstremvær i Europa utarbeidet under ledelse av Meteorologisk institutt i Oslo og Det Norske Videnskaps-Akademi.

Professor Øystein Hov holdt innlegg på ekstremværseminaret på Norway House. Bilde: Kjersti Varpe Nørgaard

På et seminar på Norway House 2. desember lanserte European Academies Science Advisory Council (EASAC) en ny rapport om ekstremvær i Europa utarbeidet under ledelse av Meteorologisk institutt i Oslo og Det Norske Videnskaps-Akademi.

Rapporten «Extreme Weather Events in Europe: preparing for climate change adaptation» er utarbeidet av Meteorologisk institutt og Det Norske Videnskaps-Akademi i samarbeid med European Academies Sciences Advisory Council (EASAC) – en samling av 24 nasjonale forskningsakademier. Den fokuserer på økningen i og konsekvensene av ekstremværhendelser i Europa og ble lansert i Brussel på et godt besøkt seminar i regi av EASAC og Norges delegasjon til EU 2. desember.

Ekstremvær økt med 60 prosent
Rapporten konkluderer med at hyppigheten av ekstremvær i Europa har økt med 60 prosent de siste 30 årene. Dette gjelder både flom, tørke og stormer. Rapporten retter søkelys mot fem områder hvor EASAC mener det behøves umiddelbare tiltak fra EU-siden:

Beredskap for hetebølger og reduksjon av dødsfall knyttet til disse; flomvern og tidlige varslingssystemer blant annet på grunn av økende havnivåer; nasjonale og regionale handlingsplaner for å beskytte landbruket mot flom og tørke; mer regional klimaforskning; samt utvikling og deling av informasjon rundt nasjonale handlingsplaner for klimatilpasning.

Arbeidet med rapporten ble ledet av forskningsdirektør Øystein Hov ved Meteorologisk institutt, som var blant innlederne på seminaret. Det var også åpningsinnlegg fra nestleder ved EU-delegasjonen Niels Engelschiøn, samt professor Sir Brian Heap, president i EASAC.

Blant deltakerne i paneldiskusjonen var seniorrådgiver Barbro Thomsen fra EØS-midlenes sekretariat i Brussel (FMO), Ian Clark fra Europakommisjonens generaldirektorat for humanitær bistand og sivil beredskap (DG ECHO) og Rosario Bento Pais fra Europakommisjonens generaldirektorat for klimatilpasning (DG CLIMA), samt professorene Peter Höppe fra forsikringsselskapet Munich Re og Filip Duarte Santos fra Universitetet i Lisboa.

– Norge har et ledende forskningsmiljø
Niels Engelschiøn åpnet seminaret. Han fremhevet Norges rolle innen værforskning, drevet blant annet av en lang kystlinje med skiftende og tidvis ekstreme værforhold.

– Vi har mye kraftig vær i Norge og et ledende forskningsmiljø på værområdet. Dette forskningsmiljøet har i stor grad bidratt til denne rapporten, som forhåpentligvis kan påvirke beslutningstakere i Europa og verden, sa Engelschiøn.

EØS-midlene støtter nasjonale klimaplaner
Gjennom EØS-midlene støtter Norge oppunder nasjonale klimatilpasningsplaner, og i sitt innlegg la Barbro Thomsen fra FMO vekt på at de samarbeider om dette i Portugal, Latvia, Ungarn, Romania og Slovenia.

– Det må finnes insentiver til å møte utfordringen fra ekstremvær, blant annet i form av finansiering. En utfordring er også at det eksisterer et gap mellom kunnskap, beslutningstaking og handling på dette området. Rapporten er viktig fordi den synliggjør at ekstremvær påvirker både liv og helse, sa Thomsen.

Indikerer klimaendringer
Leder for rapportens arbeidsgruppe, professor Øystein Hov, la i sitt innlegg vekt på sammenhengen mellom ekstremvær og klimaendringer, samt viktigheten av tilgjengelig regional- og lokaltilpasset informasjon og å dele informasjon om klimaendringer.

– Økningen i ekstremværhendelser i Europa er en klar indikasjon på klimaendringer. Informasjon om klimaendringer må bli sett på som et fellesgode slik at informasjonen kan tilflyte så mange som mulig, sa Hov.

Ikke minst i det østlige Middelhavet har det i følge Hov vært mange eksempler på at det er en sammenheng mellom ekstremvær og klimaendringer. En kraftig temperaturoppgang har ført med seg hetebølger og tørke. 

Større halerisiko på ekstremværhendelser
Økningen i ekstremvær gjelder ikke bare hyppighet, men også omfanget av hendelsene som inntreffer. Statistisk sett refererer man til en økning av de mest ekstreme hendelsene som en økning i halerisiko. Dette er en stor bekymring, i følge Hov.

– Halerisikoen øker voldsomt. Ekstremværhendelser som tidligere skjedde med gjennomsnittlig 100-års mellomrom, kan nå skje hvert tiende og 15. år. Vi kan også komme til å få hendelser av et omfang som er utenfor det vi har sett tidligere, sa Hov.

Artikkelen forsetter under bildet.


I fremtiden kan vi få varmere dager enn vi noensinne har opplevd tidligere. Kilde: Meteorologisk institutt


Utfordring for europeisk samfunnsberedskap
Forsikringsbransjen bidrar blant annet med kunnskap om ekstremvær ettersom de gjør egen forskning og sitter på viktig info og databaser. Professor Peter Höppe fra forsikringsselskapet Munich Re understreket at det er alarmerende at antallet ekstremværhendelser langt på vei har doblet seg i Europa i løpet av de siste 30 år.

Dette er et problem som nå får oppmerksomhet i EU. Rosario Bento Pais fra DG CLIMA la vekt på at rapporten bekreftet funnene fra FNs klimapanel IPCC, og at kunnskap var en viktig del av klimatilpasningsstrategien som Europakommisjonen la frem tidligere i 2013.

Ian Clark fra DG ECHO drøftet rapportens resultater og utfordringene den presenterer i et politisk perspektiv. Samfunnets reaksjon på økende ekstremvær er ikke bare avhengig av infrastruktur, men også løsninger basert på natur og miljø, i følge Clark.

– De områdene på Filippinene som hadde beholdt den naturlige og tette jungelen var i større grad beskyttet enn avskogede områder da tyfonen Haiyan traff i november. I slike områder var ødeleggelsene mindre enn ellers, sa Clark.

Les mer
Les mer om EASACs arbeid på organisasjonens hjemmesider

Les mer om Norges samarbeid med EU på klimaområdet på Europaportalens samleside for miljø- og klimapolitikk.