Lærer om EUs arbeid med radikalisering og indre sikkerhet

Av Anette Alexandra Dey Reinertsen, EU-delegasjonen

Radikalisering og voldelig ekstremisme og andre former for alvorlig kriminalitet er internasjonal og grenseløs. Mer kunnskap og tettere samarbeid er avgjørende i bekjempelsen av dette. Derfor velger Astrid Solhaug å arbeide fem måneder i Brussel med disse temaene.

Astrid Solhaug skal i fem måneder arbeide i kabinettet til kommissær for innenrikssaker, Cecilia Malmström. Foto: Anette Alexandra Dey Reinertsen

Radikalisering og voldelig ekstremisme og andre former for alvorlig kriminalitet er internasjonal og grenseløs. Mer kunnskap og tettere samarbeid er avgjørende i bekjempelsen av dette. Derfor velger Astrid Solhaug å arbeide fem måneder i Brussel med disse temaene.

-
 Radikalisering og voldelig ekstremisme er områder der det er viktig å dele erfaringer over landegrensene og hvor vi må lære av hverandre. Kunnskap om hva EU og medlemsstatene gjør på dette området er derfor verdifull, forteller Astrid Solhaug.

Hun har permisjon fra Justis- og beredskapsdepartementet for å jobbe i Europakommisjonen med radikalisering og indre sikkerhet i kabinettet til kommissær for innenrikssaker, Cecilia Malmström. 

- For en som kommer fra embetsverket er det interessant å se de politiske prosessene  i EU på dette området og jobbe for det som tilsvarer politisk ledelse i departementet hjemme, sier Solhaug.

Solhaug er sosiolog og arbeider til vanlig i Politiavdelingen i Justisdepartementet. Der er hun med i forebyggingsteamet og budsjett- og etatsstyringsteamet, og jobber blant annet med forebygging av radikalisering av voldelig ekstremisme, vold i nære relasjoner og etatsstyring. Nå skal hun tilbringe de neste fem månedene i Brussel og arbeide med mye av de samme spørsmålene.

Bygger nettverk
-
En av grunnene til at jeg ville til Brussel, var for å få knyttet kontakter med tanke på videre samarbeid. For eksempel ser de fleste europeiske land radikalisering på internett som en utfordring, uten at noen helt vet hvordan man på en god måte kan gripe tak i det. Spredning av voldsfremmende ideologier og etablering av ekstremistiske nettverk skjer ofte på tvers av landegrenser, så samarbeid er helt vitalt, påpeker Solhaug.

Hun forteller at Norge, på tross av 22. juli, har begrensede erfaringer med radikalisering og voldelig ekstremisme, sammenlignet med flere andre europeiske land. Derfor er det viktig at Norge får del i kunnskapen og erfaringene andre land besitter, samtidig som vi kan dele av de erfaringene vi selv har gjort oss til nå.

EU-landenes strategier varierer fra land til land, og de fleste er lokalt forankret. Mye av forebyggingsarbeidet foregår på lokalt nivå, i samarbeid mellom lokale myndigheter, politi, skole, ungdomsarbeidere, minoritetsorganisasjoner og andre.

Dette er ikke ulikt den norske strategien, der man spiller på etablerte strukturer som Politiråd og SLT (Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet) , hvor politi, kommuner og andre relevante aktører møtes for å dele kunnskap og legge til rette for forebygging på et tidlig stadium. 

Et eksempel på Norges samarbeid med EU på dette feltet, er deltakelsen i Kommisjonens RAN-nettverk (Radicalisation Awareness Network). RAN er et paraplynettverk bestående av flere undergrupper, hvor praktikere som arbeider med radikalisering og voldelig ekstremisme møtes for å utveksle erfaringer og gi anbefalinger til politikkutforming på feltet. Norge deltar i flere av undergruppene i nettverket.

Internett en utfordring
-
Over internett er det enkelt å spre propaganda og voldelige ideologier, og både Norge og EU ser behovet for å gjøre noe på dette feltet. En måte å få det til på, er ved å styrke ungdommens motstandskraft for eksempel ved å gi dem tilstrekkelig kunnskap om demokrati, historie og hvordan vårt samfunn fungerer, til at de kan stille kritiske spørsmål til ekstremistiske ideologier og argumenter på nett, forteller Solhaug.

Den norske tilnærmingen til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme stemmer godt overens med mye av arbeidet som gjøres i resten av Europa. Flere aktører må involveres, det holder ikke å se på dette kun som politiarbeid.

Nasjonal ekspert light
Norge kan hvert halvår sende tre kandidater som National Experts in Professional Training (NEPTer) til Kommisjonen. Utenriksdepartementet administrerer ordningen og velger ut kandidatene. Søkerne kan være fra alle departementer. En liste over kandidater blir sent til Kommisjonen, og så velger generaldirektoratene blant kandidatene.

Å bli valgt til Generaldirektoratet for innenrikssaker (DG Home), var hva Solhaug håpet på, siden de er ansvarlige for mange av de samme områdene som hun arbeider med hjemme.

- Det har vært mye nytt å sette seg inn i, og jeg har brukt mye tid til å lese meg opp og forsøke å forstå de interne prosessene i starten, forteller Solhaug, som etter tre uker i jobben allerede har fått mange saker å jobbe med.

- Det er uvant med stor avstand mellom kabinettet og embetsverket. Hjemme sitter jeg på motsatt side, i fagavdelingen, men vi jobber ofte tett med politisk ledelse og kan ha mye uformell kontakt, sier Solhaug.

Hun kjenner igjen mange av de samme spørsmålene som man diskuterer hjemme i Norge, for eksempel om balansen mellom personvern og sikkerhetshensyn. Solhaug får godt innblikk i EUs prosesser og hvordan det jobbes. Hun tror det blir den nyttigste erfaringen å ta med seg hjem.

-  Selv om Norge ikke er medlem, påvirker politikken i EU også situasjonen hjemme. Da er det viktig å kjenne prosessene og vite når vi kan komme med synspunkter og når det er for sent.

Arbeidsdagene er gjerne lange, med arbeidstid til kl. 19. hver kveld. Det blir mye jobbing for Solhaug, men hun har hatt litt tid til å nyte Brussel, som hun synes er en undervurdert by.

- Det er en flott by med mange parker og mye historie, og ikke minst er det en by hvor man møter hele Europa på ett sted, avslutter Solhaug.