Lærerkvalitet sentralt på vårmøtet for utdanningsministrene

Av Harald E. Nybølet og Line Håland Aaltvedt

Utdanningsministrene i EU avholdt nylig rådsmøte. Et av hovedtemaene var lærerkvalitet som en viktig faktor for økt læringsutbytte. Det ble også vedtatt rådskonklusjoner om den sosiale dimensjon i høyere utdanning.

Utdanningsministrene i EU hadde nylig rådsmøte. Et av hovedtemaene på møtet var lærerkvalitet som en viktig faktor for økt læringsutbytte. Illustrasjonsfoto: Kunnskapsdepartementet

Utdanningsministrene i EU avholdt nylig sitt regelmessige, formelle vårmøte. Et av hovedtemaene på møtet var lærerkvalitet som en viktig faktor for økt læringsutbytte. Det ble også vedtatt rådskonklusjoner om den sosiale dimensjon i høyere utdanning.

Sentralt på rådsmøtet var lærerrollen og spesielt at undervisning av høy kvalitet er med på å sikre et bedret læringsutbytte. To eksterne foredragsholdere innledet til debatt: Christine Blower, leder av European Trade Union Committee for Utdanning (ETUCE), og Pasi Sahlberg, direktør i Finlands Senter for internasjonal mobilitet og samarbeid.
 
Europakommisjonen understreket i sitt innlegg den avgjørende rollen lærere har for å sikre en vellykket utdanningspolitikk.

– Kommissær Androulla Vassiliou nevnte at man stadig krever mer av lærerne og gir dem flere oppgaver. Det er derfor viktig at man samtidig gir dem den støtte og den nødvendige kompetanse som skal til for å utføre disse oppgavene. Hun understreket også at medlemslandene bør rette sin oppmerksomhet på lærerutdanningsinstitusjonene, inkludert behovet for skolebaserte mentorer, forklarer utdanningsråd Harald E. Nybølet ved EU-delegasjonen.

Han sier lærerkvalitet også er en viktig prioritering for Norge.

– Høy kvalitet på lærere og lærerutdanning er noe som står høyt på den politiske dagsorden i Norge. Gode lærere er en av de viktigste faktorer for å sikre et godt læringsutbytte for våre elever og studenter, sier utdanningsråden.
 
Engasjement
Den påfølgende diskusjonen blant ministrene viste et stort engasjement og en stor bredde i synspunktene.

– Ministrene var engasjerte og la frem en rekke forskjellige tiltak, alt fra høyere lønn til de beste lærerne, tettere mentoroppfølging og bedre etter- og videreutdanning, sier Nybølet.

Enkelte fremhevet behovet for å øke konkurransen og å premiere de beste lærerne; andre mente det var behov for mer evaluering av utdanningssystemet i stedet for lærerne. Andre igjen understreket viktigheten av en standardisert tilnærming i undervisningen. Enkelte mente at det også var viktig å finne en god balanse mellom læreres frihet i undervisningen og behovet for ansvarliggjøring.

Modernisering og oppdatering av lærerutdanningen ble også trukket frem, og bruken av ny teknologi og nødvendig kompetanse for dette ble diskutert. Læreren som en viktig formidler i overføringen av sosiale og kulturelle verdier ble også påpekt.

Sosial dimensjon i høyere utdanning
Rådet vedtok konklusjoner om den sosiale dimensjonen i høyere utdanning. Man ønsket med dette å løfte denne problemstillingen opp på den politiske dagsorden, og medlemslandene ble oppfordret til å iverksette nasjonale strategier for å bedre tilgangen, deltakelsen og fullføringen i høyere utdanning.

Konklusjonene bygger videre på tidligere Rådskonklusjoner om modernisering av høyere utdanning. Kommisjonen merket seg spesielt at man har inkludert en detaljert liste med tiltak som kan iverksettes av medlemslandene og av de høyere utdanningsinstitusjonene, som en del av det pågående moderniseringsarbeidet for høyere utdanning.

– Rådskonklusjonene kan også sees i lys av den økonomiske krisen. Medlemslandene trenger å gjøre mer for å øke inntaket av dem som er vanskeligstilt og underrepresentert i høyere utdanning, forklarer Nybølet.

– Også i Norge arbeider man for å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for så mange som mulig, spesielt for de grupper som er underrepresentert, sier han.

Erasmus for alle
Det irske formannskapet rapporterte kort fra trepartsforhandlingene mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om det nye langtidsprogrammet «Erasmus for alle». Kommisjonen poengterte hovedmålene i sitt forslag til program og uttrykte takknemlighet til det irske formannskapet i forbindelse med den pågående forhandlingsprosessen.

– Det irske EU formannskapet har gjort en kjempejobb. De har avholdt et imponerende antall arbeidsgruppemøter og ekspertmøter i løpet av våren, sier Nybølet.

Det er en viss mulighet for at forhandlingene kan bli sluttført i løpet av det irske formannskapet, men det ble samtidig sagt at man må passe på at de mål man har satt seg for å forenkle programmet ikke blir satt i fare på grunn av ønsket om stadig flere mål. Det er fremdeles uenighet om navnet på programmet, og deler av budsjettet blir også diskutert.

Også Norge forbereder deltakelse i det nye «Erasmus for alle»-programmet fra 2014.

Litauens hovedprioriteringer
Litauens utdanningsminister Danius Pavalkis presenterte kort de litauiske prioriteringer innen utdanningsområdet. Litauen overtar formannskapet i EU 1. juli i år.

Internasjonalisering og finansiering av høyere utdanning står på deres dagsorden. Det gjør også skoleledelse og en inkluderende fag- og yrkesopplæring.

Mer informasjon
Les mer om «Erasmus for alle» i tidligere publiserte artikler på Europaportalen her og her.