Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Stortingsmeldingen om barn, unge og voksne med særskilte behov

Tidlig innsats for læring

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

- Barnehagen og skolen skal bli bedre til å fange opp og følge opp de som trenger hjelp og støtte, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Regjeringen vil legge til rette for tidlig innsats og bedre oppfølging av barn, unge og voksne med særlige behov i opplæringen. Både det lokale og det statlige spesialpedagogiske støttesystemet skal forbedres. Statped omorganiseres slik at kommuner over hele landet kan få hjelp fra ett regionkontor, i stedet for flere kompetansesentra som i dag.

Dette er sentrale forslag og mål i regjeringens nye stortingsmelding Læring og fellesskap som ble presentert i dag. Meldingen bygger på Midtlyngutvalgets utredning og er den første stortingsmeldingen som dekker hele det spesialpedagogiske området siden 1998.

- Barnehagen og skolen skal bli bedre til å fange opp og følge opp de som trenger hjelp og støtte, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Bakgrunnen for meldingen er den sterke økningen i spesialundervisning, og økningen i opplæringstilbud hvor elever tas ut av det ordinære elevfellesskapet. 52 000 elever i grunnskolen, tilsvarende 8,4 prosent av det totale elevtallet, får i dag spesialundervisning. Dette er 13 000 flere enn for fire år siden. Omfanget av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er lavt, samtidig som det er tre ganger så mye spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn i grunnskolen.

- Jeg tolker dette som et tegn på at man lar lærevansker fortsterke seg utover i utdanningsløpet, og at skolen ikke i tilstrekkelig grad klarer å møte evnene og forutsetningene hos alle. Flere må få hjelp og støtte i barnehagen og i de første årene i skolen, sier Halvorsen.

Et lag rundt læreren
Lærerne har daglige utfordringer med å møte en svært mangfoldig elevgruppe med et godt opplæringstilbud. Læreren må kunne hente støtte fra skoleledelsen, lærerkollegaer og assistenter, men også fra en god PP-tjeneste og andre kommunale og statlige tjenester.

- Vi må bygge et godt lag rundt læreren, sier Kristin Halvorsen.

Sentrale tiltak i meldinga er et kompetanseløft for PP-tjenesten og en omfattende omorganisering av Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped). Målet er at Statped skal bli en aktiv tjenesteyter av spesialpedagogisk støtte, og at alle kommuner og fylkeskommuner i Norge skal kunne få likeverdig tilgang til kompetanse fra et regionalt Statped-senter.

Meldinga legger også opp til en mer målrettet bruk av assistenter og forslår en egen bestemmelse om assistenter i opplæringsloven. Assistenten skal bistå læreren, gi praktisk hjelp til elevene og bidra til å skape et godt læringsmiljø.

Fortsatt rett til spesialundervisning
Midtlyngutvalget (NOU 2009:18 Rett til læring) foreslo å erstatte dagens rett til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning med en rett til ekstra tilrettelegging. Regjeringen går ikke inn for denne endringen, men understreker at retten må realiseres på en annen måte enn i dag.

- De formelle rettighetene er ikke den største utfordringen, men heller forståelsen og etterlevelsen av dem. Spesialundervisningen skal forbedres ved at PP-tjenesten gir tydeligere anbefalinger, at det settes realistiske mål til hver enkelt elev og at resultatene evalueres, sier Kristin Halvorsen.

Regjeringen foreslår at skolene får plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak i ordinær opplæring før de kan be om spesialundervisning. Målet er å forbedre skolens arbeid med tilpasset opplæring og å unngå at for mye ressurser flyttes fra ordinær opplæring til spesialundervisning. Den nye grunnskolelærerutdanningen og det varige etter- og videreutdanningsprogrammet for lærere skal gjøre skolen bedre rustet til å forebygge vansker, tilpasse opplæringen og å skape gode og inkluderende læringsmiljøer.

Inn i barnehagen
Kunnskapsdepartementet vil sikre at spesialpedagogikk også inngår i barnehagenes virksomhet og går derfor inn for å flytte opplæringslovens bestemmelser om spesialpedagogisk hjelp til barnehageloven. Målet er at spesialpedagogisk hjelp skal bli en naturlig del av det helhetlige pedagogiske barnehagetilbudet som i dag tilbys barn i førskolealder. Evnen til å fange opp og følge opp barn med særlige behov vil bli viktig i arbeidet med å forbedre førskolelærerutdanningen.

Kunnskapsministerens presentasjon på pressekonferansen 8.april 2011.

Til toppen