Ledighet og Schengen i fokus på parlamentets plenumssesjon

Ungdomsledighet, forberedelser til neste møte i Det europeiske råd, situasjonen i Tyrkia og votering over nytt regelverk på Schengen- og asylområdet var blant sakene som stod på dagsorden under plenumssesjonen i Europaparlamentet i forrige uke. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen og praktikant Emma-Lise Berghei Gårdvik rapporterer.

Europaparlamentets månedlige plenumssesjon ble avholdt i Strasbourg fra 10. til 13. juni 2013. Sesjonen var preget av følgende hovedsaker:

Nytt regelverk på Schengen- og asylområdet
Etter mange års arbeid kunne man endelig sette sluttstrek for reformarbeidet innenfor disse saksområdene. På Schengen-området gjaldt dette enighet om en ny evalueringsmekanisme, samt nye regler for medlemsstatenes (begrensede) adgang til midlertidig gjeninnføring av nasjonal grensekontroll.

Innenfor asylfeltet har man blitt enige om felles regelverk for behandling av asylsøkere, inkludert tidsfrister for behandling av søknader og visse minstestandarder for mottakssystem. I tillegg endres Dublin-systemet (om overføring av asylsøker til første mottaksland) slik at overføring ikke kan skje til land hvor mottakssystemet ikke fungerer. Det innføres også et varslingssystem for å iverksette hjelpetiltak for land som har problemer med sine nasjonale mottakssystem. Det opprettes i tillegg en felles database (Eurodac) over alle asylsøkeres fingeravtrykk, noe som skal hjelpe nasjonalt politi i arbeidet mot organisert kriminalitet og terrorisme.

Både Schengen-regelverket og asylpakken ble vedtatt med stort flertall, og det mangler nå kun Rådets formelle godkjenning før regelverket kan tre i kraft. Selve debatten i forkant av avstemmingen brakte lite nytt, og det var tydelig at alle parter var lettet over at man nå endelig var i mål med behandlingen av disse store reformpakkene.

Forberedelse til neste møte i Det europeiske Råd
Ikke overraskende var alle parter enige om at den stigende arbeidsledigheten, i sær blant ungdom, er den største utfordringen Europa nå står ovenfor. Videre hersker det også stor grad av konsensus rundt betydningen av å skape grunnlag for ny vekst. Så vel det irske formannskapet som kommisjonspresident Barroso var spesielt opptatt av behovet for å bedre medlemslandenes konkurranseevne, og viste i denne sammenheng til oppfølgingen av det europeiske semester og de landsspesifikke anbefalingene som ligger der. Videre ble det også vist til arbeidet med en ungdomsgaranti for arbeidsledige, men formannskapet understreket at nøkkelen vil ligge i nasjonal gjennomføring ettersom man kun har begrensede midler til dette på europeisk nivå (rundt 6 milliarder euro).

Barroso var på sin side også svært opptatt av tiltak som kunne lette kreditt-tilgangen for små- og mellomstore bedrifter.  Blant partigruppene var reaksjonene delte. EPPs Joseph Daul var spesielt opptatt av oppfølgingen av det europeiske semester, og at Kommisjonen måtte få spille rollen som upartisk dommer, og at landene må gjennomføre genuine reformer som foreskrives i semesteret. Hannes Swoboda fra S&D var på sin side mest opptatt av å kritisere arbeidet til troikaen, og det ensidige fokuset på innsparinger og budsjettbalanse. Både ALDE-gruppen og grønne var på sin side opptatt av å understreke at krisen (hverken eurokrisen eller den økonomiske krisen) på ingen måte er over. Guy Verhofstadt fra de liberale fokuserte i denne forbindelse spesielt på den manglende fremdriften i arbeidet med en bankunion, og la til at man aldri vil komme ut av krisen uten et velfungerende og solid bankvesen, og han viste i denne forbindelse til erfaringene fra Japan.

Den manglende fremdriften i arbeidet med en rekke sentrale lovgivingsforslag innenfor sektoren finansielle tjenester foranlediget også en egen resolusjon fra parlamentets side, hvor Rådet utpekes som syndebukk. Det vises til en rekke eksempler hvor Kommisjonen har fremsatt konkrete forslag og hvor parlamentet er rede til å forhandle på bakgrunn av et fastlagt mandat, men hvor Rådet ikke har klart å komme til enighet.

Situasjonen i Tyrkia
Parlamentet debatterte den siste tids utvikling med høyrepresentant Catherine Ashton. Både høyrepresentanten og de fleste parlamentarikerne uttrykte klar bekymring over utviklingen og kritiserte myndighetene og ordensmaktens svært hardhendte opptreden overfor demonstrantene. Flere parlamentarikere, herunder de liberales Guy Verhofstadt, kritiserte imidlertid Ashton fordi hun har bedt begge parter i konflikten om å utvise måtehold og besinnelse. Det ble vist til at demonstrasjonene stort sett har forløpt fredelig inntil politi og ordensmakt har grepet inn, og at det er myndighetene som må bære det fulle og hele ansvar for voldsutøvelsen. I tillegg til kritikk mot myndighetens håndtering av demonstrasjonene ble det også uttrykt generell bekymring for utviklingen i landet, med spesiell vekt på angrep på ytringsfriheten og arbeidsvilkårene for tyrkiske journalister.

Det var imidlertid stor grad av enighet om at den tette dialogen og kontakten med Tyrkia og tyrkiske myndigheter måtte opprettholdes, selv om det fra flere hold ble uttrykt skepsis til åpning av nye kapitler i medlemsskapsforhandlingene på det nåværende tidspunkt. Det kan i denne forbindelse nevnes at lederen for parlamentets utenrikskomite, den innflytelsesrike Elmar Brok, på nytt benyttet anledningen til å argumentere for «en norsk løsning» for Tyrkia, noe han beskrev som EØS+. Fra ytre høyre fløy kom det ikke overraskende krav om umiddelbar stans i medlemsskapsforhandlingene, og krav om tiltak mot det «islamistiske» regimet i landet.

Det kan også nevnes at de grønne arrangerte en egen høring om situasjonen i Tyrkia, hvor ulike representanter for protestbevegelsen på Taksim-plassen var invitert. Seansen illustrerte med all mulig tydelighet hvor fragmentert denne «bevegelsen» er (med representanter for den sekulære intellektuelle venstresiden, grønne miljøforkjempere og «antikapitalistiske muslimer» på podiet). Det var stor grad av enighet om hendelsesforløpet (en liten lokal hendelse som gjennom myndighetenes og politiets håndtering er blitt til noe mye større) og årsakene til protestene (myndighetens maktarroganse og utvikling i retning av en «AKP-stat»), men veldig lite samstemthet hva gjelder veien videre. Den liberale parlamentarikeren Andrew Duff var i så måte treffende i sin beskrivelse da han sammenlignet protestene med hva som skjedde i Vest-Europa og USA i 1968.

Europeisk bistandsfond til de mest trengende EU-borgerne
Alle parter var enige om behovet for et slikt fond i dagens Europa. Parlamentet ønsker å bevilge 3,5 milliarder euro over EUs egne budsjetter for å finansiere fondet (hvilket er én milliard mer enn Det europeiske råd foreslo i februar i år). Flertallet i parlamentet (venstresiden og de liberale) mente at det må være obligatorisk for medlemslandene å delta i fondet (høyresiden ønsket å gjøre dette frivillig). Rapporten ble vedtatt i plenum med stort flertall, likevel blir den endelige avstemmingen utsatt inntil forhandlingene med Rådet er avsluttet.

Formelle taler fra Slovenias og Portugals presidenter
Den slovenske presidenten Barut Pahor holdt sin tale for plenumsforsamlingen den 11.juni. Han fremmet et ønske om en ny EU-grunnlov og snakket varmt om europeisk integrasjon. I tillegg vektla han at Slovenia ville klare å komme seg ut av dagens situasjon, men at resesjonen i Europa har ført til mindre tillit blant hans borgere til det europeiske prosjektet. Hans portugisiske kollega Aníbal Cavaco Silva holdt sin tale for plenumsforsamlingen dagen etter. Han vektla som sin slovenske ekvivalent det kriserammede Europa og kløften mellom politikere og borgere. Han fremmet at innstrammingspolitikk ikke var veien å gå og påpekte at det var viktig å skape vekst og jobber og viste til høye arbeidsledighetstall i sitt eget land.

Statusrapport om European External Action Service
Parlamentet behandlet også en rapport om EEAS, to år etter oppstarten. Rapporten, som ble fremlagt av de fremtredende representantene Brok og Galtieri, inneholder flere kritiske merknader til hvordan EUs nye utenrikstjeneste fungerer. Det blir særlig påpekt at Ashton i alt for liten grad fungerer som medlem (endog visepresident) i kommisjonskollegiet. Videre blir behovet for utnevnelse av politisk ansvarlige stedfortredere for høyrepresentanten/visepresidenten nok en gang understreket. Et annet viktig punkt i rapporten er ytterligere styrking av funksjonen og rollen til EUs delegasjoner i tredjeland. Både Brok og Galtieri var imidlertid påpasselige med å understreke at «glasset er halvfullt», og at mye bra arbeid er nedlagt i etableringen av EEAS og at høyrepresentant Ashton fortjener skryt på flere områder (blant annet for sin håndtering av Serbia-Kosovoforhandlingene).

Forhandlinger om nytt langtidsbudsjett (for perioden 2014-2020)
Selv om denne saken ikke sto formelt på dagsorden under plenumssesjonen, var svært mye oppmerksomhet rettet mot innspurten i forhandlingene om langtidsbudsjettet, det såkalte MFF. Det ble avholdt nytt trilogmøte mellom Parlamentet, Kommisjonen og det irske formannskapet den 11. juni. Møtet ble avsluttet uten resultat, og fra parlamentshold ble det uttrykt stor skuffelse over Rådet og det irske formannskapet, som i svært liten grad skal ha vært villig til å imøtekomme noen av parlamentets krav. Det ble særlig vist til behovet for større fleksibilitet i budsjettet, og ønsket om å benytte en relativt sett større andel av midlene i den første delen av perioden (for å kunne iverksette mer effektive krisetiltak). Nytt (og potensielt siste under irsk formannskap) trilogmøte skal være avtalt 18. juni.

Neste plenumssesjon finner sted i Strasbourg i tidsrommet 1.-4. juli. EU-delegasjonen vil dekke denne på vanlig måte.