Legger til rette for humlene

Utvalgte kulturlandskap

Steinsletta i Buskerud har jobbet for å gjenskape raste-, beite- og hekkeplasser for fugleliv etter området fikk status som utvalgt kulturlandskap. Nå har bøndene i området sådd store arealer med blomstereng i mellom kornåkrene for å gi humler og bier bedre levekår.

I 2009 ble Steinsletta i Buskerud tatt med i satsingen Utvalgte kulturlandskap med sin lange jordbrukshistorie og et variert plate- og dyreliv. Området har hatt kontinuerlig jordbruksdrift i 4000 år, og har en rekke kulturhistoriske verdier som kirkeruiner og gravhauger. Store deler av området er fulldyrka areal med korn, oljevekster, frø, poteter og grønnsaker.

Vanskelige levekår

De siste tiårene har området blitt preget av ensidig korndyrking, noe som har gitt humler og bier vanskelige levekår. Dette truer det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet. Nå er de livsviktige insektene på vei tilbake, etter at bøndene har sådd store arealer med blomstereng innimellom kornåkrene. I 2013 ga en kartelling av humlefaunaen et nedslående resultat, med kun to åkerlapper i området som dyrket pollen- og nektarinproduserende vekster. Kun tre-fire av de mest vanlige humleartene var å finne.

Det har blitt vanskelige levekår for humlene på Steinsletta de siste tiårene. Nå har det blitt plantet blomster for innsektene, og hele 13 humlearter var å finne i de nye blomsterengene. Mørk jordhumle var den dominerende arten. Foto: Kjell Magne Olsen

Humler og bier ble derfor et prioritert felt for Steinsletta, og i 2014 ble det satt i gang en prøveordning med såing av pionerblanding, som består av en rekke humlevennlige blomster, langs jordekanter, veikanter og bekkefar. I slutten av juli samme år ble blomsterfeltene undersøkt for humler, bier og sommerfugler. Hele 13 av Norges 36 påviste arter av humler ble funnet på ett av feltene. Det er først i inneværende år det vil syns om humlebestanden har fått et løft etter prøveordningen i 2014. Bøndene er fortsatt med, og har i 2015 sådd omkring 100 dekar med blomstereng.

Tilrettelegger for videre jordbruk

Planting av pionerblanding er ikke bare gunstig for humler, blomstene har også en jordforbedrende effekt. Jordstrukturprøver fra Steinsletta viser at jorden hvor det var blitt sådd blomster hadde mer fruktbar jord med god struktur enn i kornåkrene.

Steinssletta kulturlandskap ønsker også å lage et såkalt humusregnskap, noe som aldri tidligere er blitt utført i Norge. Humus er broen mellom det levende livet og mineralriket, og dannes når plante- og dyrerester brytes ned samtidig som det foregår en syntese i jorda. Humus spiller en sentral rolle i oppbyggingen av jordstruktur, vannlagringsevne, næringshusholdning og innlagring av karbon, og har derfor stor betydning for å gjøre jorda egnet for plantevekst. Samtidig har den viktige klimaregulerende egenskaper.

Et humusregnskap må gå over en periode på minst 10 år. Ved å analysere prøvene og legge dem inn i en database for vurdering og analyse, kan man lære mer om jordas liv og beskaffenhet. Dette bidrar til å tilrettelegge for fremtidig jordbruksdrift i området. Aktivt jordbruk har skapt dette verdifulle kulturlandskapet og er en forutsetning for videre ivaretakelse av det.  

Blomstene er ikke bare gunstig for humlene, også jorda får en positiv effekt av blomsterengene. Røttene går dypt i jorda, og gjør at vann og luft transporteres bedre. Jorda blir både mer fruktbar og får bedre struktur.
Blomstene er ikke bare gunstig for humlene, også jorda får en positiv effekt av blomsterengene. Røttene går dypt i jorda, og gjør at vann og luft transporteres bedre. Jorda blir både mer fruktbar og får bedre struktur. Foto: Kjell Magne Olsen

Utvalgte Kulturlandskap er en satsing som skal følge opp de nasjonale målene om å ivareta kulturlandskapet. Landbruksdirektoratet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette er avhengig av at landskapene er i bruk, samt vedlikehold og skjøtsel av områdene. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er i alt 22 områder med minst ett område i hvert fylke som er en del av satsingen. Formålet med satsingen er å sikre en langsiktig forvaltning av de utvalgte områdene, med både biologiske og kulturhistoriske verdier, samt å gi kunnskap og opplevelser, og være en ressurs for fremtiden.

Gjennom satsingen Utvalgte Kulturlandskap er det flere av områdene som har fått mulighet til å utvikle nye og ivareta allerede fungerende næringer basert på landbruket. Landbruks- og matdepartementet la frem en Stortingsmelding i begynnelsen av juni som omhandler vekst og gründerskap i landbruksbaserte næringer. Med den vil departementet legge til rette for økt næringsutvikling hos de enkelte gårdene, og bedre utnyttelse av de samlede ressursene gården har. Noe av det Stortingsmeldingen tar opp er lokalmat og reiseliv. I årets jordbruksavtale ble det innført en ny ordning for utsiktsrydding i kulturlandskapet, som er spesielt innrettet mot samarbeid med reiselivsnæringen. – Det er satt av 20 millioner kroner for 2015/2016. Formålet er rydding av veikanter, utsiktspunkt og kulturlandskap som er av særlig verdifull karakter, sier Listhaug.