Lettvint om kommunereform

Utgangspunkt for en debatt om kommunereform må være de utfordringene kommunene står overfor.

Kommentator Skjalg Fjellheim griper til friske formuleringer og krasse karakteristikker i sin omtale av kommunereformen 26.mai. Analysen blir dessverre ikke bedre eller mer treffende av det.

La meg kommentere noen av påstandene som settes fram.

Bred støtte i Stortinget
Fjellheim trekker sammenligningen med EU-kampen og påstår at reformen er drevet fram av en elite i Oslo. Her må jeg minne om at spørsmålet om større kommuner som er bedre rustet for de utfordringene vi allerede merker, ble behandlet på de fleste partilandsmøter allerede før 2013. Debatten har gått siden Gunnar Berge og den Ap-ledete regjeringen tok til orde for kommunereform på tidlig 90-tall.

Etter regjeringsskiftet i 2013 kunne samarbeidspartene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre derfor raskt bli enige om en kommunereform. Deretter ble reformen bredt forankret i Stortinget. Arbeiderpartiet slo under stortingsbehandlingen fast at: ”Endringer i dagens kommuneinndeling er nødvendig for å sikre like gode velferdstjenester for alle innbyggere, i funksjonelle og bærekraftige kommuner.”, som det heter i Innst. 300 S (2013-2014).

På bakgrunn av dette sa Stortinget seg enig i at kommunene "inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.”

Med respekt å melde er ikke et stortingsvedtak eliteprat.

Klare mål for reformen
Fjellheim snakker videre om "elitens prat om stordriftsfordeler" som en begrunnelse. Hvor har han det fra? Målene som regjeringen presenterte for Stortinget er disse:

  • Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne.
  • Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
  • Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner
  • Styrket lokaldemokrati

Dette har vært utgangspunkt for de fleste alle diskusjoner og innledninger om reformen som jeg har deltatt i. Og det har vært mange.

Fjellheim hevder at det "ikke (er) usannsynlig at norske småkommuner må betale en høy pris for sin ulydighet."

Det er ikke ulydighet eller straff som er tema her. Det er hvordan kommunene best skal løse oppgavene for sine innbyggere i fremtiden. Hvordan vi kan sikre folk gode skoler, god eldreomsorg og bedre tjenester der de bor.

Diskuter utfordringene
Ja, kommunereform møter  motstand, og jeg har full respekt for kritiske innvendinger. Men la utgangspunkt for debatten være de utfordringene kommunene står overfor. Etter utallige møter med kommunepolitikere og sentrale medarbeidere i Kommune-Norge vet jeg at svært mange ser at dagens kommuneorganisering ikke er den beste.

Over mange ti-år er store oppgaver flyttet til kommunene. Nasjonale institusjoner er bygget ned. Vi mener at omsorg og velferd skal gi i kommunene. Men det krever at kommunene har sterke fagmiljøer.

Alternativet til reform er ikke at alt blir som det er. I Finland ser vi at staten nå flytter oppgaver bort fra kommunene fordi kommunene er for små med for sårbare fagmiljø.

Stillstand er ikke svaret når verden endrer seg. Vi ser utfordringene og vi vet at de blir ikke borte. Da er det vårt ansvar som politikere, både nasjonalt og lokalt, å anvise en løsning og en vei videre. For å få det til trenger vi en offentlig debatt som er opplyst.