Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Lettvint om vindkraft

Olje- og energiminister Tina Bru hadde dette innlegget publisert hos NRK Ytring 16. februar 2020.

Vi har en lang tradisjon for å lytte til kommuner og lokalsamfunn i vindkraftsaker, og det er en praksis jeg har tenkt å videreføre.

Å involvere berørte lokalsamfunn blir også svært viktig framover, og forhåpentligvis kan det bidra til å få diskusjonen om vindkraft i Norge tilbake på et mer konstruktivt spor. Jeg har sett med uro på hvor steile fronter det er blitt i debatten om temaet, og håper jeg kan bidra til en mer nyansert samtale om vindkraft fremover.

Å hevde at lokaldemokratiet overkjøres i vindkraftsaker slik Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv og Dag Terje Solvang i DNT skriver på NRK Ytring, er ikke riktig.

Devold og Solvang hevder at utbyggerne av vindkraft ønsker å gå «tilbake» til et system med rask saksbehandling og lite lokal innflytelse. Det er en beskrivelse jeg er uenig i.

For det første har systemet alltid vært strengt. Mer enn 60 prosent av alle innkomne planer for vindkraftutbygginger er avvist eller skrinlagt siden 1990-tallet, ofte begrunnet i negativ miljøpåvirkning.

Det er i praksis ikke gitt konsesjon til vindkraftprosjekter av denne regjeringen der kommunen har vært mot. Derimot har det vært flere saker der kommunen har snudd fra ja til nei etter at konsesjon er gitt.

Mitt inntrykk er at bransjen har stor forståelse for at det er et behov for en gjennomgang av både konsesjonsbehandlingen og vindkraftens rolle i energisystemet vårt. Det bygges nå ut vindkraft i flere områder av landet, og noen av utbyggingene har ført til stor motstand lokalt.

Men heller ikke dette bildet er svart-hvitt – flere steder i landet er det også lokal støtte til å bygge ny fornybar energi. Det som blir viktig fremover er å lære av erfaringene som er gjort med utbygginger til nå. Derfor har regjeringen tatt en pause i konsesjonsbehandlingen av nye prosjekter.

Vi ser nå grundig på hele konsesjonsprosessen og på vindkraftens plass i kraftsystemet for øvrig. Vi ser på hva konsesjonene skal inneholde, tidsfrister, medvirkning og deltakelse lokalt og regionalt. Det er også viktig at vi best mulig skal sikre miljø- og naturhensyn. Dette arbeidet er godt i gang.

Krohn Devold og Solvang peker på oppgradering av vannkraftverk som en løsning på ønsket om økt fornybar energiproduksjon. Dette er et prioritert område for myndighetene.

Likevel viser tall fra NVE at potensialet for ny kraftproduksjon gjennom opprustning og utvidelser av vannkraftanleggene våre er begrenset. Over halvparten av den samlede norske vannkraftproduksjonen har allerede gjennomgått slike oppgraderinger. Det er også viktig å huske på at slike prosjekter kan ha til dels betydelige miljøkonsekvenser.

Havvind blir også trukket frem i teksten som en sektor med fremtidig stort potensial. Det er jeg enig i, men havvind er foreløpig en kostbar energiløsning og et godt stykke unna å være konkurransedyktig i Norge.

Det er først og fremst i det globale markedet norsk havvindindustri har størst potensial. Det å sette vindkraft på land og til havs opp mot hverandre blir misvisende i denne sammenhengen.

Tap av natur på kloden er et stort problem, akkurat som klimaendringene. Klima og natur må sees i sammenheng. Vindkraften medfører inngrep i våre omgivelser. Den skaper også lønnsom grønn energiproduksjon som gir reduserte CO₂-utslipp, aktivitet og arbeidsplasser over hele landet. Fremover må vi fortsette å balansere vindkraftens positive og negative konsekvenser på best mulig måte.

Til toppen