Historisk arkiv

Levert-rapporten 2019

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Kjære alle sammen,

La meg få takke Kunnskapsparken Bodø for nok et godt og grundig arbeid med den årlige Levert rapporten.

Det er både viktig og nyttig å dokumentere hva petroleumsnæringen faktisk betyr for industri og sysselsetting i Nord-Norge. 

Når jeg følger debatten om hvordan vi skal skape næringsaktivitet i nordpå, så virker det ikke kjent at olje- og gassindustrien faktisk er den største havbaserte bidragsyteren til verdiskaping i Nord-Norge (25,3 milliarder kroner).  Sjømatnæringen kommer på andre plass (24 milliarder kroner)[1].

Dette er en anledning til å minne om det.

Vi må bidra med fakta og fremsnakke denne næringen og vise hva den betyr for landsdelen.

Levert-rapporten bidrar til det.

***

Jeg er glad for å lese at forventningene til fjorårets leveranser nesten ble som leverandørene hadde forventet.

Totalt ble det levert for 3,93 milliarder kroner fra nordnorske selskaper, en vekst på 4,7 prosent fra 2018.

Dette er store beløp som betyr mye for lokalsamfunnene der disse bedriftene holder til.

Men jeg vil samtidig minne om at ringvirkningene av petroleumsvirksomheten er betydelig større – langt utover de direkte, bransjespesifikke leveransene.

Årets Levert-rapport teller 1749 årsverk forbundet med de petroleumsspesifikke leveransene fra Nord-Norge.

Men de samlede sysselsettingseffektene er mye høyere.

Varehandel, overnatting- og serveringsvirksomhet, transport og andre tjenestenæringer har leveranser av varer og tjenester som følge av petroleumsaktivitetene.  

Jeg vil også minne om at verdiskapingen per direkte sysselsatt i petroleumsnæringen på sokkelen i 2018 var om lag 25 mill. kroner mot om lag 1 mill. kroner for fastlands-økonomien samlet. (SSB)

Det skapes med andre ord store verdier i denne næringa, som kommer oss alle til gode.

***

Det er drevet petroleumsvirksomhet på norsk sokkel i mer enn 50 år.

Aktiviteten på sokkelen har gjennom disse årene beveget seg fra Nordsjøen og nordover, og har etter hvert fått en stadig større betydning for Nord-Norge.

Dere kjenner historien vel så godt som meg, om Norne-feltet som det første produserende feltet utenfor kysten av Helgeland. Deretter kom Snøhvit-feltet, Skarv og Goliat.  Sist ut var Aasta Hansteen som startet produksjon i 2018, mens Johan Castberg ventes i drift i løpet av de neste årene.

Med flere felt som bygges ut og settes i drift i nord, styrkes grunnlaget for varige ringvirkninger.  Nærheten til feltene er et konkurransefortrinn for leverandørbedriftene, spesielt i driftsfasen.

***

Hammerfest er – med god grunn – et velkjent eksempel på hva feltene og leteaktiviteten utenfor kysten kan bety for et lokalsamfunn.

Med nedleggelsen av Nestlé/Findusfabrikken på 2000-tallet forsvant byens hjørnesteinsbedrift. Arbeidsplassene ble borte og folketallet sank til laveste nivå siden midten av 60-tallet. 

Men etter at Stortinget i 2002 godkjente utbyggingen av Snøhvit-feltet med det tilhørende LNG-anlegget på Melkøya, snudde befolkningsutviklingen.

I dag bor det 10.500 mennesker i Hammerfest.  En stor andel av de som har flyttet dit er yngre mennesker i aldersgruppen 20 til 40 år. 

Fra et Hammerfest preget av nedgangstider og fraflytning, ser vi i dag et lokalsamfunn som blomstrer og med svært lav arbeidsledighet.

***

Det er liten tvil om at olje- og gassfeltene i nord er avgjørende for nordnorsk leverandørindustri.

Levert-rapporten forteller at hele 80 prosent av leveransene i 2019 kunne tilskrives de nordnorske installasjonene som allerede er i drift, i tillegg til utbyggingen av Johan Castberg som pågår.

 Gode utsikter

Jeg mener utsiktene for nordnorske leverandørbedrifter framover er gode:

  • Det arbeides med å utvikle flere av de betydelige funnene som er gjort de siste ti årene, som Wisting, Alta og Gohta.
  • Johan Castberg-feltet skal etter planen produsere i 30 år, mens det på Snøhvit-feltet arbeides med videreutvikling for mulig produksjonshorisont mot 2050-tallet, begge gode illustrasjoner på petroleumsindustriens langsiktighet.
  • Oljedirektoratets ressursregnskap indikerer at vi etter femti år med petroleumsvirksomhet har produsert om lag halvparten av de totale forventede petroleumsressursene på norsk sokkel.

Takk for meg!