EØS-avtalen like viktig i dag

For 25 år siden koblet Norge seg på Europa. I dag er det stemmer som i fullt alvor mener at det er fornuftig å koble seg av igjen.

Det er ikke ofte jeg ser nøye på et bilde av en tidligere Ap-statsråd. Jeg har funnet frem bildet av daværende handelsminister Bjørn Tore Godal som signerer EØS-avtalen på vegne av Norge i Porto 2. mai 1992. Det var i en tid da Europa var preget av samling og søken etter felles løsninger.

Jeg ønsker den debatten som reises om EØS-avtalen, velkommen. Det gjør jeg fordi jeg håper en slik debatt vil vise både for mine politikerkolleger og folk ellers hvorfor EØS-avtalen er så viktig for oss. Til disse som ønsker at Norge skal skrote EØS-avtalen, har jeg en klar utfordring: Fortell meg hva som er alternativet? Beskriv for meg den løsningen som i dagens europeiske bilde vil tjene norske interesser like godt som EØS-avtalen gjør.

Europakommisjonens president Jacques Delors lanserte i januar 1989 et ambisiøst forslag om hvordan forholdet mellom EF, som EU den gang het, og Efta kunne organiseres for å hindre at det ble etablert nye handelshindringer mellom de to blokkene. Efta-landene, med statsminister Gro Harlem Brundtland i spissen, svarte raskt på initiativet. I juni 1990 startet de formelle forhandlingene om å skape Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet – EØS. Knappe to år senere ble EØS-avtalen signert 2. mai 1992.

For Norge var det viktig å sikre markedsadgang og forutsigbarhet for norske bedrifter. Samtidig ønsket vi fortsatt kontroll med våre naturressurser og muligheten til å videreføre våre regionalpolitiske virkemidler, for å kunne bevare vårt særegne bosetningsmønster.

Kaci Kullmann Five (H), som var handelsminister i Syse-regjeringen da EØS-forhandlingene startet, delte sine tanker om Norges forhold til EF i VG 10. november 1990: «Våre rike naturressurser får sin verdi først og fremst fordi det finnes markeder utenfor Norge som vil kjøpe varene våre: fisk, papirprodukter, olje, kunstgjødsel og aluminium produsert ved hjelp av norsk vannkraft. Vi er avhengige av omverden for å bygge vår velstand videre. Uten en solid økonomi blir det hverken arbeidsplasser eller rom for «myke» bevilgninger. Hovedtyngden av vår eksport går til EF-markedet. Derfor vil vi ha fordeler av å være helt med i dette markedet.»

Dette kunne like gjerne vært skrevet i dag, fordi de samme hensynene gjør seg gjeldende fortsatt. Det er fortsatt helt avgjørende for norsk økonomi og norsk velferd at vi har den tilgangen som EØS-avtalen sikrer oss. I dag tar mange dette for gitt. Noen tar til orde for å erstatte EØS-avtalen med en frihandelsavtale, som vil være langt mindre omfattende. For meg blir det et stort tilbakeskritt for Norge. Det er ikke et spørsmål om vi er avhengig av markeder for produktene og tjenestene våre, men hvor bra vår tilgang til markedet skal være. Norge er tjent med at den tilgangen er best mulig.

To tredjedeler av norsk sjømateksport går til EU-markedet. Verdien av denne eksporten til EU var i fjor på 60 milliarder kroner. Handelen med sjømat foregår uten grensekontroll. Fisken bruker kortere tid til restauranter og middagsbord, og bedriftene sparer tid og penger.

I min hjemkommune Båtsfjord er hovednæringen fiske og fiskeindustri. 25 prosent av innbyggerne har innvandrerbakgrunn, kun Oslo og Drammen har høyere andel. Med unntak av Russland og Sri Lanka kommer arbeidsinnvandrerne fra EU- og EØS-land. For gjennom EØS-avtalen er Norge sikret tilgang på viktig arbeidskraft fra andre EØS-land, samtidig som norske arbeidstagere kan søke på jobber i hele EØS. Hvorfor er det viktig? Jo, fordi tilgang på arbeidskraft er avgjørende for økonomisk aktivitet. Det at vi kan tilby jobb til så mange innvandrere i Båtsfjord har også bidratt til å sikre arbeidsplassene til dem som allerede bor der.

Studenter og elever fra Båtsfjord – som i alle andre norske kommuner – kan studere i alle EU-land og delta i EUs utdannelsesprogram Erasmus+. Kommunen, fylkeskommunen, forskere og arbeidslivets parter kan få støtte fra EUs Interreg-program til prosjekter som fremmer sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene sammen med partnere i Finland, Sverige, Russland og Danmark. Dette er noen konkrete eksempler på hva EØS-samarbeidet innebærer i praksis og som mange i dag tar for gitt.

Det er urealistisk å tro at EØS-avtalen kan erstattes av handels- og samarbeidsavtaler som vil ivareta våre interesser på en tilsvarende måte. Nye, omfattende avtaler vil heller ikke fjerne bindinger som begrenser handlingsrommet til våre folkevalgte.

At EØS-avtalen fortsatt fungerer godt, må ikke bli en sovepute. Det er minst like viktig å sikre et velfungerende EØS-samarbeid i tiden som kommer, for å trygge norsk velferd og arbeidsplasser, som det var for 25 år siden. Det krever målrettet og systematisk arbeid, en åpen dialog og et tett samarbeid med alle berørte parter i Norge og våre partnere i EU og Efta.