Setter likestilling på timeplanen i Estland

Lærerutdanningene i Estland har frem til nå ikke hatt likestilling som eget tema i opplæringen av nye lærere. Dette ønsker både lærerne selv, lærernes organisasjoner og estiske myndigheter å gjøre noe med.

Med EØS-midler fra Norge i ryggen og Senter for kunnskap og likestilling med på laget, settes nå likestilling på timeplanen.

     Les mer: Hva er EØS-midlene?

Gjennom prosjektet utvikles nytt pensum for lærerutdanningene, mens dagens lærere får tilbud om kurs og opplæring. Det utvikles også en egen ressursbase på nettet.

Skolen spiller en avgjørende rolle for barns sosialisering og senere yrkesvalg. Derfor har det også vært viktig å kartlegge holdninger om kjønnsroller i dag, og hvordan disse eventuelt påvirker oppførsel eller begrenser valgmuligheter.

649 elever, 385 barnehagelærere, 84 barnehageledere og 21 yrkesskolelærere i Estland ble derfor spurt om sine erfaringer.

Elevenes opplevelse

Undersøkelsene viste at både gutter og jenter synes det er viktig å bli behandlet på en rettferdig måte.

Begge kjønn er enige om at det er bedre å være gutt enn jente på skolen. Dette kom til uttrykk ved at elevene oppfattet at lærerne har ulike forventninger til gutter og jenter. Begge kjønn hevdet at det stilles lavere krav til gutters skoleprestasjoner. Gutter har større spillerom, og gutters voldelig oppførsel får mindre negative konsekvenser enn jenters. Dette påvirker hvordan barna oppfatter seg selv.

Selv når jenter føler seg flinke, higer de etter å prestere bedre, mens gutter ikke har den samme perfeksjonstrangen. Forventningene til å være maskulin står derimot sterkt blant guttene, noe som gjenspeiles i at kun et fåtall gutter uttrykker følelser på skolen. 

Elevene knytter imidlertid ikke automatisk kjønn til hva som er en god eller dårlig lærer. Flertallet av elevene mener at det viktigste er lærerens engasjement for faget. 

Lærernes oppfatning

Blant barnehagelederne er den rådende oppfatningen at forskjellene i oppførsel blant gutter og jenter skyldes biologi. Flertallet av barnehagelærerne som deltok i undersøkelsen, deler dette synet. Unge barnehagelærere med høyere utdanning, derimot, mener at oppvekst og familieverdier er de utslagsgivende årsakene som forklarer ulik oppførsel.

På yrkesfagskolene ble det uttrykt bekymring for mangelen på mannlige lærerstudenter, og nødvendigheten av økte lønninger for å tiltrekke flere menn til læreryrket.

     Les mer: Oversikt over likestillingsprosjekter i Estland

Konklusjoner

Resultatene fra kartleggingen taler for at kjønnsstereotyper i det estiske samfunnet begrenser utdannelsesvalg og skygger for individualitet i skolen. Lærere har en viktig rolle i å forandre de tradisjonelle kjønnsrollene. Estlands gode resultater på PISA-testene viser at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom likestilling og skoleprestasjoner.

Likevel er det bred enighet blant lærerne om at likestilling bør prioriteres.

Bakgrunn

• Prosjektet er finansiert av Norge med ca. 191 000 euro gjennom EØS-midlene.
• Prosjektet gjennomføres av Forbundet for barnehagelærere, Estisk ressurssenter for kvinnestudier (ENUT), Universitetet i Tallinn og Universitetet i Tartu.
• Senter for kunnskap og likestilling (KUN) er norsk samarbeidspartner i prosjektet.
• Gjennom EØS-midlene har Norge finansiert ulike likestillingstiltak i Estland for 2 millioner euro i perioden 2012-2016.