Lisboa og klima på toppmøtet

EU har nå et klart forhandlingsmandat foran klimatoppmøtet i København i desember. Det var resultatet etter at stats- og regjeringssjefene i EU møttes til toppmøte i forrige uke. I tillegg til klima sto Lisboa-traktaten i fokus, og også her leverte toppmøtet konkrete resultater. EU-delegasjonen rapporterer.

Det europeiske råd (DER) gjennomførte et vellykket toppmøte 29.-30. oktober. De to spørsmålene det festet seg størst oppmerksomhet rundt var sluttføring av Lisboa-traktatens ratifisering og EUs posisjoner forut for klimatoppmøtet i København i desember. Toppmøtet munnet ut i konkrete resultater på begge områder. Det var merkbar lettelse over at den langvarige institusjonelle debatten nå tilsynelatende nærmer seg slutten og at man er kommet et skritt lenger når det gjelder konkretiseringen av EUs klimafinansiering. Samtidig vil et eventuelt svakt resultat i København i mindre grad kunne tilskrives manglende vilje fra EUs side. Det svenske formannskapet berømmes for solid forarbeid for å ha sikret resultater på de to hovedområdene.

Institusjonelle spørsmål
Tsjekkia vil få et unntak (opt-out) fra charteret om grunnleggende rettigheter slik som Polen og Storbritannia fikk det i 2007. Dette vil bli gjort ved en erklæring som omgjøres til en rettslig forpliktende protokoll som ratifiseres sammen med tiltredelsestraktaten ved neste medlemskapsutvidelse. Les mer om unntakene her. Løsningen forutsetter at den tsjekkiske forfatningsdomstolen konkluderer med at det ikke er konstitusjonelle hindringer i forbindelse med ratifisering. Tsjekkias president Vaclav Klaus skal etter møtet ha bekreftet at han er fornøyd med utfallet og ikke vil stille ytterligere krav for å undertegne traktaten. Det siste spørsmål som dermed gjenstår er når dette kan skje. EU kan nå gå videre med spørsmålet om besettelse av toppstillingene og utpeking av nye kommisjonsmedlemmer.

Kandidater til toppstillingene
Det svenske formannskapet og de øvrige statsledererne var svært nøye med å ikke nevne noen navn på sine pressekonferanser når det gjaldt toppstillingene. Diskusjonene skal ha vært intense i kulissene både om kandidater og om et nærmere definert innhold i de to toppstillingene. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet rundt hvilken løsning man vil falle ned på.

Klima
Statslederne klarte etter harde forhandlinger å komme frem til et kompromiss om klimafinansiering. Toppmøtet ga samtidig støtte til miljøministrenes konklusjoner fra 21. oktober som sammen med konklusjonene fra toppmøtet vil utgjøre EUs forhandlingsposisjon i København-møtet.

Resultatet på klimafinansiering var som forventet, at toppmøtet sluttet seg til de anslag og vurderinger som lå i Kommisjonens finansieringsmelding. Les mer om Kommisjonens finansieringsforslag her. Dette innebærer at EU har et mandat om å forhandle om en ny klimaavtale ut fra en forutsetning om et samlet behov for finansielle strømmer til utviklingsland for klimatiltak på 100 milliarder euro per år i 2020. Det vil være behov for 22-50 milliarder euro per år i internasjonal bistand, resten skal dekkes av nasjonale kilder og gjennom det internasjonale karbonmarkedet. EU tallfester ikke sitt bidrag, men viser til at de vil bidra med sin rettferdige andel (fair share) ut fra den globale fordelingsnøkkel som skal forhandles frem. Kommisjonen anslo EUs andel til et relativt bredt bånd (2-15 milliarder per år).

De er enige om at det er behov for umiddelbar assistanse til utviklingsland, frem til 2013 da en ny avtale vil gjelde. Det legges til grunn et samlet omfang av bistanden på fem til syv milliarder euro, der EU vil bidra med sin rettmessige andel på frivillig basis.

I forhandlingsmandatet ligger det inne klare krav om kondisjonalitet, det vil si at EUs bidrag avhenger av at andre land bidrar. Dette gjelder både utslippsmål og alle finansielle bidrag.

Det var særlig den interne byrdefordeling, som innebærer å fordele EUs bidrag mellom EU-landene, som skal ha skapt vanskeligheter. Spørsmålet fikk ingen løsning, men det hindret ikke at EU ble enige om et mandat for EU som helhet på klimafinansiering, noe Polen tidligere hadde truet med å blokkere. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skal i sitt arbeid særlig skal vektlegge hensyn til de fattigere medlemslandene.

Det ble ikke pekt på noen konkret løsning for overskuddskvoter fra Kyoto-perioden, men toppmøtet sier at dette må håndteres slik at dette ikke svekker en ny klimaavtales miljømessige integritet. Presset var stort på statslederne på Det europeiske råd om å komme til enighet om en posisjon på klimafinansiering frem mot København-konferansen. Selv om noen punkter nok kan være uklare, betyr utfallet av toppmøtet at EU kan gå mot København-møtet med akseptable forhandlingsposisjoner på alle områder, og dette er en viktig seier for det svenske formannskapet.

Økonomi og sysselsetting
Det ble ikke tatt substansielle beslutninger om den økonomiske situasjonen, utgangsstrategier, tilsyn med finansmarkedene og G20. Toppmøtet sluttet seg imidlertid til vedtak fra Ecofin (rådsmøtet for økonomi- og finansministrene) av 20. oktober. Overordnede kriterier for utgangsstrategier, blant annet 0,5 prosents budsjettkonsolidering i strukturelle termer, ble det enighet om allerede på det uformelle Ecofin i Göteborg i begynnelsen av oktober.

Kommisjonen blir bedt om å se på muligheter for innovative finansieringsmekanismer på globalt nivå. Dette ses i sammenheng med konklusjonene om klimafinansiering, hvor det understrekes at støtte til klimatiltak i fattige land ikke skal gå på bekostning av bekjempelse av fattigdom eller fortsatt innsats for å nå Tusenårsmålene.

Østersjøstrategien
Østersjøstrategien ble vedtatt uten debatt. I konklusjonene stadfestes at strategien kan tjene som modell for andre tilsvarende regionale samarbeidsstrukturer, og berørte parter oppfordres om å medvirke til raskt implementering. Les mer om Østersjøstrategien her. 

Ulovlig innvandring i Middelhavsregionen
Toppmøtet vedtok som ventet konklusjoner vedrørende ulovlig innvandring i Middelhavsregionen. I konklusjonene understrekes behovet for fortsatt innsats i regionen, og pilotprosjektet med overføring av flyktninger fra Malta til andre medlemsland trekkes frem som positivt, men flere land oppfordres til å delta.

Videre understrekes behovet for fortsatt arbeid med å få på plass støttekontoret for asyl innen 2009, videreutvikling av EUs grensebyrå Frontex' mandat og styrking av dialogen med Tyrkia.

Utenrikspolitiske spørsmål
Under utenriksministermiddagen 29. oktober var hovedtemaet styrket utenrikspolitisk rolle for EU i lys av ikrafttredelse av Lisboa-traktaten. Det var enighet om at man ville vurdere nærmere hvordan EUs apparat for analyse av trusler, muligheter og målsettinger kunne styrkes, og hvordan dette kunne formidles mer kraftfullt utad for å gi EU en mer sentral plass i løpende globale utenrikspolitiske prosesser. I slutterklæringen ønskes handlingsplanen for EUs engasjement i Afghanistan og Pakistan vedtatt under GAERC (rådsmøtet for utenriksminstrene) 27. oktober velkommen. Behovet for en troverdig, inkluderende og trygt gjennomført andre omgang i det afghanske presidentvalget understrekes, og det uttrykkes uro over utviklingen i Pakistan og støtte til myndighetenes bestrebelser for å stabilisere situasjonen. 

EU har nå et klart forhandlingsmandat foran klimatoppmøtet i København i desember. Det var resultatet etter at stats- og regjeringssjefene i EU møttes til toppmøte i forrige uke. I tillegg til klima sto Lisboa-traktaten i fokus, og også her leverte toppmøtet konkrete resultater. EU-delegasjonen rapporterer.

Det europeiske råd (DER) gjennomførte et vellykket toppmøte 29.-30. oktober. De to spørsmålene det festet seg størst oppmerksomhet rundt var sluttføring av Lisboa-traktatens ratifisering og EUs posisjoner forut for klimatoppmøtet i København i desember. Toppmøtet munnet ut i konkrete resultater på begge områder. Det var merkbar lettelse over at den langvarige institusjonelle debatten nå tilsynelatende nærmer seg slutten og at man er kommet et skritt lenger når det gjelder konkretiseringen av EUs klimafinansiering. Samtidig vil et eventuelt svakt resultat i København i mindre grad kunne tilskrives manglende vilje fra EUs side. Det svenske formannskapet berømmes for solid forarbeid for å ha sikret resultater på de to hovedområdene.

Institusjonelle spørsmål
Tsjekkia vil få et unntak (opt-out) fra charteret om grunnleggende rettigheter slik som Polen og Storbritannia fikk det i 2007. Dette vil bli gjort ved en erklæring som omgjøres til en rettslig forpliktende protokoll som ratifiseres sammen med tiltredelsestraktaten ved neste medlemskapsutvidelse. Les mer om unntakene her. Løsningen forutsetter at den tsjekkiske forfatningsdomstolen konkluderer med at det ikke er konstitusjonelle hindringer i forbindelse med ratifisering. Tsjekkias president Vaclav Klaus skal etter møtet ha bekreftet at han er fornøyd med utfallet og ikke vil stille ytterligere krav for å undertegne traktaten. Det siste spørsmål som dermed gjenstår er når dette kan skje. EU kan nå gå videre med spørsmålet om besettelse av toppstillingene og utpeking av nye kommisjonsmedlemmer.

Kandidater til toppstillingene
Det svenske formannskapet og de øvrige statsledererne var svært nøye med å ikke nevne noen navn på sine pressekonferanser når det gjaldt toppstillingene. Diskusjonene skal ha vært intense i kulissene både om kandidater og om et nærmere definert innhold i de to toppstillingene. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet rundt hvilken løsning man vil falle ned på.

Klima
Statslederne klarte etter harde forhandlinger å komme frem til et kompromiss om klimafinansiering. Toppmøtet ga samtidig støtte til miljøministrenes konklusjoner fra 21. oktober som sammen med konklusjonene fra toppmøtet vil utgjøre EUs forhandlingsposisjon i København-møtet.

Resultatet på klimafinansiering var som forventet, at toppmøtet sluttet seg til de anslag og vurderinger som lå i Kommisjonens finansieringsmelding. Les mer om Kommisjonens finansieringsforslag her. Dette innebærer at EU har et mandat om å forhandle om en ny klimaavtale ut fra en forutsetning om et samlet behov for finansielle strømmer til utviklingsland for klimatiltak på 100 milliarder euro per år i 2020. Det vil være behov for 22-50 milliarder euro per år i internasjonal bistand, resten skal dekkes av nasjonale kilder og gjennom det internasjonale karbonmarkedet. EU tallfester ikke sitt bidrag, men viser til at de vil bidra med sin rettferdige andel (fair share) ut fra den globale fordelingsnøkkel som skal forhandles frem. Kommisjonen anslo EUs andel til et relativt bredt bånd (2-15 milliarder per år).

De er enige om at det er behov for umiddelbar assistanse til utviklingsland, frem til 2013 da en ny avtale vil gjelde. Det legges til grunn et samlet omfang av bistanden på fem til syv milliarder euro, der EU vil bidra med sin rettmessige andel på frivillig basis.

I forhandlingsmandatet ligger det inne klare krav om kondisjonalitet, det vil si at EUs bidrag avhenger av at andre land bidrar. Dette gjelder både utslippsmål og alle finansielle bidrag.

Det var særlig den interne byrdefordeling, som innebærer å fordele EUs bidrag mellom EU-landene, som skal ha skapt vanskeligheter. Spørsmålet fikk ingen løsning, men det hindret ikke at EU ble enige om et mandat for EU som helhet på klimafinansiering, noe Polen tidligere hadde truet med å blokkere. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skal i sitt arbeid særlig skal vektlegge hensyn til de fattigere medlemslandene.

Det ble ikke pekt på noen konkret løsning for overskuddskvoter fra Kyoto-perioden, men toppmøtet sier at dette må håndteres slik at dette ikke svekker en ny klimaavtales miljømessige integritet. Presset var stort på statslederne på Det europeiske råd om å komme til enighet om en posisjon på klimafinansiering frem mot København-konferansen. Selv om noen punkter nok kan være uklare, betyr utfallet av toppmøtet at EU kan gå mot København-møtet med akseptable forhandlingsposisjoner på alle områder, og dette er en viktig seier for det svenske formannskapet.

Økonomi og sysselsetting
Det ble ikke tatt substansielle beslutninger om den økonomiske situasjonen, utgangsstrategier, tilsyn med finansmarkedene og G20. Toppmøtet sluttet seg imidlertid til vedtak fra Ecofin (rådsmøtet for økonomi- og finansministrene) av 20. oktober. Overordnede kriterier for utgangsstrategier, blant annet 0,5 prosents budsjettkonsolidering i strukturelle termer, ble det enighet om allerede på det uformelle Ecofin i Göteborg i begynnelsen av oktober.

Kommisjonen blir bedt om å se på muligheter for innovative finansieringsmekanismer på globalt nivå. Dette ses i sammenheng med konklusjonene om klimafinansiering, hvor det understrekes at støtte til klimatiltak i fattige land ikke skal gå på bekostning av bekjempelse av fattigdom eller fortsatt innsats for å nå Tusenårsmålene.

Østersjøstrategien
Østersjøstrategien ble vedtatt uten debatt. I konklusjonene stadfestes at strategien kan tjene som modell for andre tilsvarende regionale samarbeidsstrukturer, og berørte parter oppfordres om å medvirke til raskt implementering. Les mer om Østersjøstrategien her. 

Ulovlig innvandring i Middelhavsregionen
Toppmøtet vedtok som ventet konklusjoner vedrørende ulovlig innvandring i Middelhavsregionen. I konklusjonene understrekes behovet for fortsatt innsats i regionen, og pilotprosjektet med overføring av flyktninger fra Malta til andre medlemsland trekkes frem som positivt, men flere land oppfordres til å delta.

Videre understrekes behovet for fortsatt arbeid med å få på plass støttekontoret for asyl innen 2009, videreutvikling av EUs grensebyrå Frontex' mandat og styrking av dialogen med Tyrkia.

Utenrikspolitiske spørsmål
Under utenriksministermiddagen 29. oktober var hovedtemaet styrket utenrikspolitisk rolle for EU i lys av ikrafttredelse av Lisboa-traktaten. Det var enighet om at man ville vurdere nærmere hvordan EUs apparat for analyse av trusler, muligheter og målsettinger kunne styrkes, og hvordan dette kunne formidles mer kraftfullt utad for å gi EU en mer sentral plass i løpende globale utenrikspolitiske prosesser. I slutterklæringen ønskes handlingsplanen for EUs engasjement i Afghanistan og Pakistan vedtatt under GAERC (rådsmøtet for utenriksminstrene) 27. oktober velkommen. Behovet for en troverdig, inkluderende og trygt gjennomført andre omgang i det afghanske presidentvalget understrekes, og det uttrykkes uro over utviklingen i Pakistan og støtte til myndighetenes bestrebelser for å stabilisere situasjonen.