Litauens prioriteringer under EU-formannskapet

Av Line Håland Aaltvedt, EU-delegasjonen

Den økonomiske krisen i Europa og EUs langtidsbudsjett er saker som vil prege Litauens kommende formannskapsperiode, tror Litauens ambassadør til EU, Raimundas Karoblis.

Litauens ambassadør til EU, Raimundas Karoblis, holdt nylig et innlegg om Litauens prioriteringer for det kommende EU-formannskapet. Foto: Line Håland Aaltvedt, EU-delegasjonen

Litauen overtar formannskapet i Rådet for den europeiske union fra 1. juli til 31. desember. Da leverer Irland fra seg stafettpinnen etter et halvt års formannskap preget av økonomisk krise i Europa. Og nettopp den økonomiske krisen er en av hovedutfordringene Litauen arver og vil måtte jobbe videre med det neste halvåret, sa Litauens ambassadør til EU Raimundas Karoblis da han holdt et innlegg på et frokostmøte i regi av European Policy Centre (EPC) nylig.

– Europa er fortsatt i krise, noe som merkes i form av manglende vekst og høy arbeidsledighet, spesielt blant ungdom. EU har allerede gjort mye for å snu denne utviklingen; de har satt i gang tiltak for å stabilisere finanssystemet og styrke budsjettdisiplinen, og de har tatt initiativ til en ny bankunion. Vi vil jobbe videre med dette, sa Karoblis.

Tre hovedprioriteringer
Karoblis sa at Litauens prioriteringer for formannskapet kan oppsummeres i tre punkter:

-Et pålitelig Europa (Credible Europe):
Ifølge ambassadøren betyr dette et pålitelig finanssystem, økonomisk disiplin (redusere budsjettunderskudd) og det å få opprettet en bankunion. Bankunionen sees på som et viktig tiltak for å sikre finansiell stabilitet, da den vil gjøre tilsynet med bankene mer effektivt, innebære ett enkelt system for å håndtere banker i problemer og beskytte bankkunder mot ekstra kostnader.

Karoblis sa imidlertid at det også handler om å skape et pålitelig Europa for innbyggerne, for eksempel når det gjelder menneskerettigheter og innenfor justissektoren.

-Vekst og sysselsetting:
Karoblis understreket at det er svært viktig å styrke veksten i Europa og redusere arbeidsledigheten. Han sa at Litauen blant annet vil jobbe for å få implementert handlingsplanen for det indre marked 1 (Single Market Act 1), komme videre med handlingsplanen for det indre marked 2 (Single Market Act 2) og sørge for framskritt på det indre energimarkedet.

–Et åpent Europa:
Herunder ligger Det østlige partnerskap, og Karoblis nevnte spesifikt Ukraina som eksempel. Han sa at på partnerskapsmøtet i Vilnius i november, vil Litauen fokusere på å få signert en stabiliserings- og assosieringsavtale (SAA) og en frihandelsavtale med Ukraina.

–Vi vil fokusere på de tingene som det er mulig å oppnå med land som Ukraina, Moldova, Armenia og Georgia. Det er i EUs interesse å bringe nabolandene nærmere, sa Karoblis.

Andre prioriteringer for Litauen er blant annet frihandelsavtaler med USA og Japan, utvidelse mot øst (avhengig av møtet i Det europeiske råd i slutten av juni) og lovlig migrasjon, for eksempel av studenter og forskere.

Langtidsbudsjett
Karoblis sa at EUs langtidsbudsjett (MFF) vil stå helt sentralt det neste halvåret, slik det også har gjort for Irland dette halvåret. Ambassadøren forventer at det irske formannskapet vil klare å få vedtatt kritiske deler av avtalen før deres formannskapsperiode er over, og at det så vil være Litauens oppgave å sørge for gjennomføringen.

Han forventer også å se framgang når det gjelder arbeidet med bankunionen på rådsmøtet til EUs økonomi- og finansminstre (ECOFIN) i juni, spesielt når det gjelder regimet for krisehåndtering av banker (Bank Resolution and Recovery, BRR), men også når det gjelder innskuddsgarantier.

– Alle EUs institusjoner må engasjere seg for å prøve å oppnå viktige resultater for Europa. Det er ikke bare Rådets ansvar å levere; vi er klare for å jobbe og forventer at også andre forbereder seg på å jobbe på samme måte, sa Karoblis.

Valg
Ambassadøren understreket at Litauen vil være det siste landet som har formannskapet før Europaparlamentet begynner å gjøre seg klar til nytt valg, og at arbeidsmengden for landet derfor vil være ekstra stor.

Det at EU i tillegg nærmer seg slutten på den nåværende politiske syklusen og etter planen skal starte opp nye programmer fra 1. januar 2014, bidrar også til å øke arbeidsmengden, påpekte han.

Mer informasjon:
Les mer om Litauens prioriteringer på transportfeltet her.