Liv og lære

Helse- og omsorgsminister Bent Høies innledning på seminar om studenters psykiske helse

Da jeg var ung fikk vi beskjed om å bli noe.

Unge i dag får beskjed om at de kan bli hva som helst.

Det er fint. Men det er også en tung bør å bære.

Hvorfor bli forskalingssnekker når du kan bli filmstjerne eller forfatter?

Hvorfor gjøre karriere i Narvik når du kan gjøre karriere i New York?

Hvorfor nøye seg med månen når du kan dra til mars?

Kjære alle sammen,

A4-livet er sterkt undervurdert!

Jeg vil gjerne slå et slag for forskalingssnekkeren, for Narvik og for månen.

De er spennende alle tre!

Og forresten er det ikke filmstjerner eller forfattere vi kommer til å trenge i morgendagens Norge.

Det er flere folk med fagbrev.

I fjor høst kom undersøkelsen som viser at mange studenter sliter.

De sliter med depressive plager. Manglende mestring.  Ensomhet.

Studentlivet er en brytningstid.

Du flytter fra det familiedrevne hotellet med ”all inclusive” til en trang studenthybel langt borte fra fars gryter og mors lommebok.

Du får din første kjæreste.

Og tror det skal vare resten av livet.

Du får din første kjærlighetssorg.

Og tror det skal vare resten av livet.

Rammene rundt studentlivet er annerledes enn for bare noen tiår siden.

Jobbmarkedet er mer uoversiktlig og konkurransen er tøffere.

Rett som det er bringer mediene gode råd om ”sikre jobber” i framtida.

Problemet er bare at rådene skifter fra måned til måned.

Undersøkelser av unges helse viser forskjeller mellom kjønnene.

Jentene bekymrer seg mest for ikke å mestre.

Noen så mye at de blir syke av det.  

Mens det er guttene som ikke mestrer.

De faller fra på videregående og leder an i utenforskapet – enten det gjelder rusproblemer, kriminalitet eller radikalisering.

Begge deler bekymrer meg.

Helsetjenesten må spille en større rolle for å forebygge utenforskap og hjelpe unge mennesker tilbake på sporet.

Vi arbeider nå for fullt med en ny ungdomshelsestrategi.

Snart legger vi fram en folkehelsemelding der psykisk helse er et viktig tema.

Men løsningene ikke ligger ikke bare i helsesektoren.

Det er ikke bare Torbjørn og jeg som må samarbeide.

Både barneminister og kulturminister må være med.

Lokale politikere spiller en viktig rolle.

Det samme gjør de frivillige organisasjonene.

For vi trenger ikke bare gode helsetjenester.

Vi trenger gode læringsmiljøer – fra barnehagen til universitetet.

Vi trenger gode møteplasser – fra det lille lokalsamfunnet til den store byen.

Vi trenger åpenhet om stresset, presset og angsten.

Kjære alle sammen.

Jeg ser fram til å få innspill fra dere om hva vi bør gjøre og hvordan vi bør gjøre det.

Mitt viktigste budskap til unge i dag er dette:

Du trenger ikke bli noe. Du er noe.

Du er et menneske med evner og muligheter.

De skal du bruke til å være den du er.

Ikke til å bli hva som helst.

Takk for meg!