Det levra er full av

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Du vet det kommer. Du er i Norge. På besøk. Du nyter lange, varme dusjer om morgenen og lar hånden kjærtegne skinnende, kalkfrie kraner. Du møter venner, familie, snubler over en gammel flamme og går på kafé med venninner fra studietiden. Snakket går om livet i Brussel, om dine siste gastronomiske krumspring. Savnet av blåskjell og pommes frites på Vincent og godt røde, saftige og smakfulle tomater fra Delhaize er stort.


I mange av disse sammenkomstene kommer noen i skade for å nevne de to bokstavene E og U i nettopp denne rekkefølgen. Norge har sagt nei til E'en og U'en, altså den Europeiske Union, to ganger.

Likevel, vi er mange nordmenn som har forvillet oss ned til Brussel med en jobb relatert til EU-spørsmål. Et lite mindretall befinner seg på innsiden av eurokratiet. Vi andre søker inn mot maktens sentrum i ly av europeiske paraplyer, bedrifter, norske myndigheter eller regionskontorer. Fellesnevneren er norske interesser, fellesskapets interesser.

Nå, tilbake til det uunngåelige spørsmålet. Det du vet vil komme. Når du er i Norge. På besøk. Noen klarer ikke å holde nysgjerrigheten tilbake. De har registrert at noe viktig foregår i Brussel. De vet bare ikke helt hva. Og de er oppriktig interessert i å vite. Ja, for du er en person som burde vite. Du bor i EUs hovedstad. Sannsynligheten er stor for at du kan en del om temaet.
- Er du for eller mot EU? Er du EU-tilhenger?

Det gjør meg vondt å skrive som jeg gjør nå, men jeg hater det spørsmålet ”for eller mot EU”. Jeg misliker tanken på at jeg burde vite. Og i beste fall er spørsmålet upresist. Siktes det til prosjektet EU, ideen om Europa? Med godvilje kan du forstå at spørsmålet er om du vil at Norge skal bli medlem av EU eller ikke. EU-motstanderen har skjønt at noe er på gang og har trukket seg litt tilbake. Hun er en tviler. Du er en troende. Tror hun. Du søker ikke til Brussel, hvis du ikke tror på EU. Du reiser ikke som pilegrim til Mekka, hvis du ikke er muslim.

Du kommer med noen befriende ord til henne: ”Å jobbe i Brussel er ikke et spørsmål om ja eller nei til norsk EU-medlemskap.” Hun nærmer seg gruppa igjen. Hun føler seg lettet og senker skuldrene. De neste sekundene er avgjørende. Det er nå du skal selge inn i samtalen hva du egentlig jobber med og betydningen av det du gjør. Og har du virkelig full klaff, vil dere begi dere ut på en reise i politiske kompromisser, dilemmaer og utviklingstrekk i EU og hva det innebærer for alle som klamrer seg fast mellom bakkar og berg utmed havet, i landet nord for Skagerrak, vestenfor Svinesund.

Nordmenn i EU-boblen kan ha høyst forskjellig oppfatning om hvor dette bærer hen. EU-prosjektet. EU-trollet kan virke stygg og dum på noen, sjarmerende på andre igjen. Noen er sånn rimelig fornøyd med utviklingen. Andre prøver å peile beistet dit det vil gjøre minst skade. Hvis det lar seg gjøre. Vi har en ting felles. Vi lever i nuet. Vi jobber i Brussel. Her og nå. Vi forholder oss til at Norge ikke blir medlem av EU på denne siden av jul. Og enda litt til. I løpet av din tilmålte tid i Brussel, om det så skulle være seks måneder eller ett år med mulighet for forlengelse i inntil fire år, kan du lære mye om hvor flinke belgiere er til å sette opp kunstutstillinger. Du vil få en anstendig mengde bonuspoeng oppe i luften. Du vil etter all sannsynlighet få mer av såkalte kontinentale drikkevaner. Og ikke gi slipp på helgefylla av den grunn. Men at Norge blir innlemmet i Den europeiske union. Neppe. Med det første. Vårt liv og virke i denne byen vil i overskuelig fremtid være under samlivsformen EØS. Og selv om det begrenser påvirkningsmulighetene våre noe, skal ikke det få lov til å undervurdere jobben vi nordmenn gjør i Brussel og viktigheten av å være her.

Denne spalten var ment å være en alkoholfri sone. ”Noen ganger passer det ikke,” som Alkokutt ville sagt det. Jeg mener å ha klart det temmelig bra, med unntak av en glipp i avsnittet over. Men når man driver med ruspolitikk og ordmakeri til daglig, er det lett å falle for fristelsen. Og som kjent: Det hjertet er fullt av, flyter munnen over med. Og det levra av full av, sier seg selv.