Lokal sikkerhet og beredskap – et felles ansvar

Lokal sikkerhetskonferanse

Takk for invitasjonen.

Den tidligere amerikanske utenriksministeren Henry Kissinger sa en gang:
”Det kan ikke bli krise neste uke. Timeplanen min er allerede full!”

Slik er det gjerne: Kriser - eller uønskede hendelser som det gjerne kalles blant fagfolk - kommer når det passer dårligst. De er sjelden lik det scenariet vi øvde på. Likevel kan vi forberede oss - både mentalt og praktisk – ved nettopp å: 

  • kartlegge risiko
  • øve
  • sikre et godt planverk
  • finne ut hvilke ressurser vi har til rådighet.

Må være forberedt 
Jeg er glad for at kommunene setter forebygging og beredskap på dagsorden. Og at dere tar vdere tid til å være her. Ser at mange spennende foredrag på programmet.

For det er ingen tvil om at kommunene må være godt forberedt. Noen kommuner er det. Andre kan gjøre mer for å forberede egen organisasjon og lokalsamfunnet bedre på ulike hendelser.

Noen av dere husker kanskje de voldsomme snøfallet i begynnelsen av året.
Da herjet også ekstremværet Nina langs kysten. Nylig var ekstremværet Roar på besøk. For noen få uker siden vi fikk vi også rekordstore nedbørsmengder. Skadene var store. Vi har sett at voldsepisoder og ulykker har skaket lokalsamfunn. Vi lever i verden som er avhengig av at informasjonsteknologien virker. Det gjør oss sårbare.

Norge er også påvirket av globale begivenheter. Religiøs terrorisme angår oss fordi våre landsmenn kan bli fremmedkrigere. Borgerkriger tvinger mennesker på flukt. For mange mennesker ender denne flukten her hos oss.

Alt dette illustrerer hvilket spenn det kommunale beredskapsarbeidet må favne.

Foredragstittelen jeg har fått, indikerer at beredskapsarbeid er et felles ansvar. 

Ansvarsfordeling
Regjeringen har det øverste ansvar for beredskapen i Norge. Omfatter det overordnede politiske ansvar for styring og håndtering av det forebyggende beredskapsarbeid og kriser som oppstår.

Regionalt er Fylkesmannen regjeringens og statens representant. Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket. Har ansvar for regional samordning i alle faser av samfunnsikkerhetsarbeidet; oversikt – forbygging, beredskap, krisehåndtering og normalisering. Skal også være veileder og pådriver både regionalt og lokalt, og samordne krav og forventninger til kommunenes samfunnsikkerhetsarbeid.

Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med samfunnssikkerhet. Har et generelt og grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. 

Hva er det formelle ansvaret?
Innføringen av lovpålagt kommunal beredskapsplikt i 2010 det sentrale.

Kommunene har en viktig rolle når det gjelder

  • forebygging
  • beredskap
  • krisehåndtering.

Krever systematikk og helhetlig tenking. 
Berører store deler av den kommunale virksomheten.
Kommunen skal ha en helhetlig risiko- og sikkerhetsanalyse (ROS) etter sivilbeskyttelsesloven.

Det som er bra er at mye av arbeidet i den helhetlige ROS-analysen kan brukes direkte inn i planleggingen etter plan- og bygningsloven.

Denne loven stiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse når det utarbeides planer for utbygging.

Det som er bra er at mye av arbeidet i den helhetlige ROS-analysen kan brukes direkte inn i arealplanenes ROS-analyser.

For eksempel viktig å vite noe om brannvesenets uttrykningstid og kapasitet på vannledningene til slukkevann når eksisterende boligområder skal fortettes. 

Skal være en analyse av hele risikobildet som kan berøre utbyggingen og risikobildet utbyggingen i seg selv skaper. 

Husk: ROS-analysen omfatter ikke bare kommunens egne sektorer, ikke begrenset til kommunenes ansvarsområder.

Analysen skal gi svar på hva som kan gå galt, 
hva som er sannsynligheten for at det går galt 
og hva konsekvensene blir dersom det går galt.

Ved arealplanlegging og byggesaksbehandling viktig å kartlegge risiko for flom eller skred - eller for eksempel kjemikalieutslipp fra fabrikk i nærheten av boligområde.

Ved å legge mer ressurser i planleggingen og ROS-analyser vil kommunen bedre kunne tilpasse en utbygging til potensiell flom- eller skredfare.

I arealplanene skal områder med fare eller sårbarhet avmerkes som hensynssoner. Det kan vedtas bestemmelser til hensynssonene.

Et konkret eksempel fra Norddal kommune i Møre og Romsdal, behandlet som innsigelssak i MD i 2010, knyttet til flodbølge fra Åkneset:
Bestemmelser i planen forutsetter at det skal være etablert varsling på minimum 72 timer før en eventuell flodbølge kommer. Evakueringstid skal være på maksimum 12 timer. Det er også gitt bestemmelser om nivå på byggegrunn på minimum 2,4 meter over havnivå, og krav om hus uten kjeller.

Planen brukes altså både til å fastlegge evakueringssystemer, og fysiske sikringstiltak. Her samarbeidet både MD, KRD, JD og OED om løsningen, som altså gir kommunen et felles juridisk grunnlag for drift og utvikling i området.

Områder som må håndteres
Her ser vi på noen områder kommunene må håndtere.

  • Klimautviklingen -
  • Kan bety strømbrudd, skade på vann- og avløp, hus, bedrifter og samfunnsbygg. 

  • Kriminalitetsforebygging
  • Forventes mer i arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme (gode skoler og inkluderende lokalsamfunn viktig).

  • God beredskap, god kapasitet og kompetanse på helse- og omsorgstjenester trengs i en krisesituasjon og ved ulykker.
     
  • Gode tekniske tjenester er en forutsetning for å ha en robust infrastruktur.

  • Et godt brann- og redningsvesen er innlysende.
    Både for å forebygge og slukke branner, og ellers bidra i nødssituasjoner.

  • Innbyggere og næringslivet skal vite at personopplysninger, forretningshemmeligheter og sensitiv informasjon blir håndtert forsvarlig, at de digitale løsningene er trygge å bruke.
    Krever ledere som jobber kontinuerlig med kompetansebygging, forebygging og beredskap.

Viser hvilket omfattende ansvar kommunene har.

 For å møte dette ansvaret trenger kommunene flere ting:

1)  Planleggings- og analysekompetanse i kommunene

2)  Strateger med operasjonelle ferdigheter og evne til å sette i verk tiltak sammen med andre

3)  Operative ledere på flere plan - ikke minst i en krisesituasjon

4)  Kvalifiserte medarbeidere på flere områder, spesielt innenfor helse, brannvern og teknisk sektor.

5)  Oversikt over hva de frivillige organisasjonene kan bidra med.

Kommuneundersøkelsene, som foretas annet hvert år, viser at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap blir stadig bedre.

Stadig flere kommuner gjør mer. Men fortsatt oppfyller ikke alle kommuner alle krav i lov om kommunal beredskapsplikt og forskrift.

Små kommuner har ofte liten planleggingskapasitet, og mange har små og sårbare fagmiljø på viktige områder. Overbevist om det trengs ”kritisk masse” for å levere det som skal til. Det må være en viss størrelse på fagmiljøene for å få kunnskapsbasert tjenesteutvikling og innovasjon.

Problemet er at en del kommunale ledere kommer i et krysspress. De må ignorere mye.
En epost jeg fikk fra en kommunal etatsjef illustrerer dette.
”Eg er Etatssjef Landbruk/Næring og Teknisk. I tillegg er eg Brannsjef. Staben min består av 4,5 årsverk i tillegg til meg sjølv. Denne vesle staben skal handtere alt frå brann og forureining til landbruksstøtte, næringsarbeid og plan og bygningslovverket. Dette er ikkje mogeleg å gjennomføre.”

Hvis kommunene fortsatt skal håndtere ansvar og oppgaver for å sikre befolkningen, må vi gjøre noe med hverdagen til denne etatsjefen.

Større kommuner kan gi  

  • bedre fagmiljøer
  • bedre rekruttering
  • mer stabil økonomi

Avgjørende for å skape trygge lokalsamfunn, og for å møte beredskapsutfordringene som venter. Samtidig må vi arbeide med beredskap og samfunnssikkerhet med utgangspunkt i at det er mye geografi og topografi i Norge.

Lokal kunnskap er avgjørende. Men ressursene finne hverandre. Lokale ressurser må henge sammen med regionale ressurser. Samarbeid er en forutsetning for god beredskap. Men samarbeidet kan ikke være for sårbart. En lenke med noen svake ledd er ikke til å stole på.

Statens bidrag
Kan så staten gjøre mer av for å støtte kommunene?

Jeg har nevnt plan- og bygningsloven. Den er etter mitt skjønn et godt verktøy for kommunene. Kan også nevne at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår å bevilge 36 millioner kroner til en ny digital kartmodell over terrenget i hele Norge. 

I dag har vi ikke nøyaktige høydedata for store deler av landet. Beregningene blir derfor ikke nøyaktige nok.
Svekker beredskapen.

En slik digital 3D-modell vil bidra til å gjøre hverdagen tryggere for innbyggere som er utsatt for flom og skred.
Vil gjøre det enklere å beregne flomsoner og skredfare langt mer nøyaktig enn i dag.

Om lag 150.000 nordmenn bor i kommuner som kan rammes av flom, eller skred. I tillegg er skoler, sykehus, barnehager, næringsbygg og veier i de samme områdene utsatt for ekstremvær.

Bedre høydedata vil gi kommunene, utbyggere og andre bedre oversikt over hvilke områder som kan være utsatt, og det blir enklere å begrense skadene på et tidligere tidspunkt.
Vil også utarbeide statlige planretningslinjer for klimatilpasning.

Staten gjør en hel del og dere vil sikkert mene at vi burde gjøre enda mer for å skaffe kunnskap og verktøy til nytte for kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid.

Men det er kommunene som utgjør grunnfjellet i den nasjonale beredskapen.  Kommunene er avgjørende for at vi skal kunne håndtere vanskelig vær, krevende klima og trusler i et mangfoldig land.

Jeg håper dagen i dag vil gi dere nyttig kunnskap og inspirasjon til å arbeide mer og bedre med beredskap.

Takk for oppmerksomheten!