Mæland tok imot rapport om domstolene

Onsdag 30. september fikk justis- og beredskapsminister Monica Mæland den andre og siste delrapporten til domstolkommisjonen.

Domstolkommisjonen har blant annet sett på domstolenes funksjon og rolle, domstolenes uavhengighet og oppgaveløsningen i domstolene.

– Jeg vil takke domstolkommisjonen og sekretariat for innsatsen. Jeg skal nå sette meg grundig inn i den nye rapporten, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (h).

Domstolkommisjonen ble oppnevnt av regjeringen i august 2017 for å utrede domstolenes organisering og uavhengighet.  I oktober 2019 leverte kommisjonen sin første rapport som tok for seg domstolens struktur.

Pressemelding fra utvalget

Domstolkommisjonen fremlegger i dag utredningen om domstolenes virksomhet og uavhengighet.

Sammen med delutredningen om domstolstruktur som ble levert i fjor, gir kommisjonens anbefalinger et godt grunnlag for å styrke rettssikkerheten, bevare høy tillit til domstolene og bedre ressursutnyttelsen.

Domstolene er den tredje statsmakt, og utgjør grunnmuren i rettsstaten. I tillegg til å løse tvister og idømme straff, kontrollerer domstolene at forvaltningens vedtak er i tråd med lov og at lover er innenfor rammene av Grunnloven og menneskerettighetene. Grunnmuren i rettstaten trenger imidlertid jevnlig vedlikehold og forsterkninger.

Det ikke i dag noen selvfølge at det er dommere som løser rettslige konflikter i samfunnet. Sakene for domstolene blir færre, lengere og dyrere. En tydelig nedgang i saker gir grunn til å stille spørsmål om konfliktløsningen er i ferd med å bevege seg bort fra domstolene.

For å kunne oppfylle sin samfunnsoppgave, må domstolene være et tilgjengelig og godt alternativ. Domstolenes tjenester må fortsatt være grundige og holde høy kvalitet, men saksbehandlingen må være mer effektiv og mindre kostnadskrevende. Kommisjonen foreslår virkemidler for en raskere og mer konsentrert behandling av sakene, herunder en reform av ankebehandlingen i lagmannsretten og spesialisering i domstolene.

Domstolenes uavhengighet står sentralt i kommisjonens anbefalinger. I Norge er den politiske kulturen for å sikre domstolenes uavhengighet sterk, men også hos oss er det nødvendig å verne om en god rettstatskultur. Regjeringen har en forholdsvis stor innflytelse over domstoladministrative forhold. Kommisjonen foreslår at noe myndighet overføres til dommerne og Domstoladministrasjonen, for å skape en bedre balanse mellom statsmaktene. En av flere viktige endringer er at regjeringen får mindre innflytelse på hvem som utnevnes til dommere. Det foreslås også en rekke andre tiltak for å bringe rammeverket rundt domstolene mer i tråd med internasjonale menneskerettslige anbefalinger, for eksempel sterke begrensninger i bruk av dommerfullmektiger og lovregler om fordeling av saker mellom dommere.

Se nærmere NOU 2020: 11 kapittel 1 for et sammendrag av kommisjonens anbefalinger.

NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt — Domstolene i endring