Historisk arkiv

Mæland vil utvide bruken av omvendt voldsalarm

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland mottok denne uken en forskningsrapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA om bruk av kontaktforbud med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) i saker om vold i nære relasjoner. Rapporten viser at ordningen med omvendt voldsalarm oppleves som et godt beskyttelsestiltak, men at terskelen for bruk av omvendt voldsalarm er høy.

– Det er ikke vanskelig å forstå hvilken fortvilet situasjon mange ofre for vold i nære relasjoner befinner seg i, når det er de som må bære byrden for å få den nødvendige beskyttelsen og ikke den som utsetter dem for volden. Jeg ønsker derfor å utvide bruken av omvendt voldsalarm slik at flere får økt trygghet og forfølger kan stanses hurtigere enn i dag, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Rapporten viser at ordningen med omvendt voldsalarm kan være et viktig virkemiddel for å forebygge nye voldshandlinger. Ordningen bidrar til at den voldsdømte hindres i å oppsøke voldsofferet. Det pekes imidlertid på at det har tatt lang tid å få nok bevissthet rundt muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm som et tiltak for å hindre vold i nære relasjoner. Tallene peker heldigvis i riktig retning, og 2020 ligger an til å være et rekordår for påstander om bruk av omvendt voldsalarm.

– Vi må beskytte voldsutsatte ofre, og da er omvendt voldsalarm et viktig redskap. Det er ikke slik at man først skal utsettes for en voldelig handling, for så selv å måtte gå rundt med voldsalarm etterpå. Det oppleves som en «dobbelstraff» for den som er utsatt for volden. Slik skal det ikke være. Det er voldsutøver og ikke voldsoffer som skal bære byrden i slike situasjoner, sier Mæland

Rapporten blir nå oversendt Politidirektoratet og Riksadvokaten.

«Omvendt voldsalarm» En evaluering av kontaktforbud med elektronisk kontroll (straffeloven § 57) i saker om vold i nære relasjoner