Måltidskonferansen i Stavanger

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers tale under Måltidskonferansen i Stavanger 15. november 2013.

Sjekk mot framføring

Kjære alle sammen!

Det er en stor glede å være sammen med dere her i Måltidets Hus.

Jeg kommer rett fra et spennende demonstrasjonsmøte med en av aktørene på huset, Nofima. Måltidets Hus er en svært god illustrasjon på hvordan vi i felleskap kan bygge internasjonalt anerkjente fagmiljøer. Jeg gleder jeg meg til å stifte nærmere bekjentskap med deres felles virksomhet fra vitenskap til lidenskap.

Alle skal ha mat – hvem skal lage den? er overskriften på dagens konferanse. Spørsmålet er godt og viktig. 

Sjømatnæringen har to samfunnsoppdrag – et globalt og et nasjonalt. Det globale oppdraget er å bidra til nok næringsrik mat til en voksende verdensbefolkning. Det nasjonale oppdraget er å skape velstand for landet vårt. 

Regjeringa vil følge opp visjonene om at verdiskapinga i sjømatnæringa skal kunne flerdobles i de neste tiårene. 

At vi i dag har store utfordringer rundt rekruttering til matyrkene, er alvorlig. Jeg tror vi er nødt til å se dette i større perspektiv. Faktum er at verdens befolkning er forventet å stige til ni milliarder i 2050. 

Sjømatnæringas globale oppdrag med å sikre nok næringsrik mat til en voksende verdensbefolkning er derfor ingen liten oppgave. Her har Norge en viktig rolle å spille, både når det gjelder selve matproduksjonen, men også som formidler av kunnskap og teknologi.

Hvordan kan vi så skape interesse for blå sektor hos ungdommen, slik at vi lykkes med vårt globale oppdrag?

Norge er en stor fiskerinasjon som forvalter havområder som er syv ganger så store som landarealene våre. Generasjoner av nordmenn har gjennom tidene hatt havet som arbeidsplass. 

Også framtidige generasjoner skal leve av å høste av de betydelige sjømatressursene vi har langs kysten vår. Om ikke på havet, så i andre posisjoner i sjømatnæringa.

For uante muligheter venter i havet og i kystområdene. 

Vi ønsker en bærekraftig vekst i både i fiskeri- og havbruk, og at veksten skal skape trygge arbeidsplasser for kommende generasjoner i alle deler av landet. Det er slik Norges framtid som sjømatnasjon skal styrkes. 

Gjennom naturgitte forutsetninger, har vi opparbeidet oss enestående kunnskap og kompetanse om fiskeri- og havbruk. I dag er sjømatnæringa en av våre viktigste kunnskapsklynger. Da er vi inne på noen av de viktigste satsingsområdene til denne regjeringa, nemlig kunnskap og kompetanse. 

I en globalisert verden blir kunnskap et stadig viktigere verktøy i den internasjonale konkurransen mellom landene. 

Kunnskap gir gode framtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. 

Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet. Både bedrifter og offentlig sektor vil i framtida ha et stort behov for dyktige medarbeidere med fag- og yrkesutdanning.

 Derfor er det nødvendig å heve statusen til yrkesfagene og bekjempe et uakseptabelt høyt studiefrafall. Det trengs flere lærlingplasser og flere tilpassede utdanningsløp. 

Regjeringa foreslår flere tiltak for å bedre fag og yrkesopplæringa.

 Viktigst er de tiltakene som gjør at flere kan fullføre videregående utdanning. Læringtilskuddet skal økes, og det skal etableres en ny tilskuddsordning for å stimulere flere bedrifter til å ta inn nye lærlinger. 

I tillegg foreslår regjeringa midler til yrkesfagene slik at undervisninga blir mer praktisk og relevant. Innovasjon, kunnskap og teknologi er helt nødvendige satsingsområder for å møte morgendagens konkurranse i en globalisert verden.

Kunnskapsbehovet i sjømatnæringa er stort, og karrieremulighetene er mange. 

Skal sjømatnæringa lykkes, må den oppleves som attraktiv for personer med ulik fagbakgrunn og på ulike utdanningsnivå, slik at den lykkes med å rekruttere kompetent arbeidskraft.

Den må tidlig krøkes som god krok skal bli, er et godt og velkjent ordtak. 

Jeg er opptatt av fremtidens sjømatambassadører, nemlig ungdommen. God og riktig kunnskap om sjømatnæringa er helt nødvendig for å rekruttere til blå sektor. 

Departementet støtter i dag flere gode tiltak som er med på å profilere sjømatnæringa, enten det er tiltak som bidrar til at så mange barn og unge som mulig blir glade i mat som gjør dem godt, nemlig sjømat, eller tiltak som bidrar til å øke rekrutteringa, etterutdanning og kompetanseheving i sjømatnæringa. 

Her har jeg lyst til å trekke frem noen eksempler: 

Det ene er Fiskesprell. Et nasjonalt kostholdsprogram som skal inspirere, motivere og stimulere barn og unge til å spise mer sjømat. Programmet er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Norges sjømatråd. Dette er et program jeg ser frem til å videreutvikle med våre samarbeidspartnere. 

Departementet støtter også andre tiltak som har som målsetning å stimulere barn og unges nysgjerrighet rundt mat og matlaging, som Geitmyra matkultursenter for barn, Liantunet, Klippfiskakademiet, KulMat – kulturskolens matsatsing, og sist men ikke minst ”Barnas restaurant” som nå går hver søndag på NRK Super.

Sett Sjøbein, er annet tiltak som skal bidra til å styrke sjømatnæringas konkurranseevne, ved å jobbe for å øke rekrutteringen til og heve kompetansen i sjømatnæringa. 

Sett Sjøbein har så langt først og fremst jobbet med å profilere mulighetene for et marint karrierevalg for elever på ungdomskolen, i videregående skole og i fagskoler, samt for studenter ved universiteter og høyskoler. Framover vil Sett Sjøbein også i økende grad rette oppmerksomheten mot etterutdanning og kompetanseheving for ansatte i sjømatnæringa.

For sjømatnæringa er tilgang til tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse avgjørende for å lykkes med framtidig drift og utvikling. 

En dynamisk og innovativ sjømatnæring som er internasjonalt ledende på en rekke kunnskapsområder, er sannsynligvis den beste garantisten for framtidig rekruttering av kompetent arbeidskraft. 

Her har næringen selv et stort ansvar for å synliggjøre hvor viktig det er at vi har en velfungerende og seriøs næring. En næring som ungdommen kan se opp til og ønske å være en del av. Det fortjener både den og ungdommen.Regjeringa ønsker å befeste Norges posisjon som fiskeri- og havbruksnasjon. Dette kan vi bare lykkes med hvis vi som bor i Norge er stolte ambassadører for norsk sjømat.

Hver dag serveres det 36 millioner måltider norsk sjømat verden over. Fisken som trekkes opp fra våre kalde, klare farvann har kvalitet i verdenstoppen, og vår sjømat har erobret verden. 

På statsbesøk i Tyrkia hadde jeg forrige uke min første ambassadørjobb for norsk sjømatnæring. Med sine 70 millioner innbyggere er landet et potensielt svært viktig marked for sjømatnæringa. Norges sjømatråd gjorde en flott innsats i forbindelse med besøket.  Jeg deltok blant annet på profileringsaktiviteter og sjømatseminar.  Jeg rakk til og med å smake på balik ekmek (norsk makrell i brød med salat, og løk). 

Besøket var en nyttig påminning for meg om hvilken global næring sjømatnæringa er. Det var også viktig å se hvor stort fokus tyrkiske fiskeforhandlere har på kvalitet, presentasjon og tilberedning av råvarer. 

Ambisjonen er at vi skal bygge samme stolthet over norsk sjømat hjemme, som vi har klart ute. 

I den siste tiden har vi sett en positiv framvekst av miljøer som fungerer som inspiratorer og lim mellom enkeltaktører i sjømatnæringa, også på tvers av landmat og sjømat. 

Kvalitet og produktutviklingen som treffer forbrukerne, vil være avgjørende faktorer for å videreutvikle markedet for norsk sjømat. 

Fiskeri- og kystdepartementet er derfor veldig glad for å kunne støtte initiativer slik som Det norske måltid, som løfte fram alle dem som bygger norsk matkultur gjennom å ta i bruk våre flotte råvarer og skape fantastiske produkter. 

Vi gleder oss til å følge både matreisen i de ulike landsdelene med godbiter fra det norske matlandskapet.  Vi håper at dette vil være en motivasjon i arbeidet med å øke kvalitet og innovasjon i norsk matproduksjon og ikke minst bygge stolthet over norske råvarer og produkter, ikke minst blant ungdommene som skal bære sjømatnæringen inn i fremtiden. 

Tusen takk for at jeg ble invitert hit i dag.