Mandat for kjernegruppen for et bedre kunnskapssystem for håndtering av kriser

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Kjernegruppen for et bedre kunnskapssystem for håndtering av kriser skal bidra til at norske myndigheter har mest mulig og raskest mulig pålitelig kunnskap til støtte for beslutninger i fremtidige kriser. Hovedprinsipper for beredskap i Norge om ansvar, likhet, nærhet og samvirke skal ligge til grunn for kjernegruppens arbeid.

Erfaringene fra koronapandemien viste oss svakheter i dagens kunnskapssystem og gjorde det klart at vi trenger bedre beredskap for håndtering av kunnskapsbehov når en krise inntreffer. Både lokale og nasjonale myndigheter opplevde, særlig i starten av pandemien, mangel på data og systemer for deling av data.

Kunnskapen som skal understøtte beslutninger i kriser må ha høy kvalitet, være relevant og kunne fremskaffes raskt. Statusbeskrivelser, fortløpende analyse, sanntidsforskning og gode effektstudier krever produksjon og innhenting av nye data og statistikk, rask tilgang til og bruk av eksisterende data, mulighet for deling og kobling av data, samarbeid om analyser på tvers av enheter og sektorer, tilstrekkelig nett- og beregningskapasitet og tilstrekkelig kapasitet til å oppsummere og formidle relevant innsikt.

Dette er langt på vei krav som også bør stilles når beslutningssystemet ikke er utsatt for kriser.

De fleste kriser er grensekryssende eller har en internasjonal dimensjon. Kunnskap om en krise og hvordan den best håndteres utvikles i internasjonalt samarbeid, men kunnskapen må anvendes i en nasjonal eller lokal kontekst. Norge har gode forutsetninger for å bidra og ha nytte av internasjonal kunnskapsutvikling framover. Slike bidrag vil hjelpe oss med å komme i inngrep med internasjonale fellesløsninger vi er avhengige av.

Deltakere og organisering

Kjernegruppen er et samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet. Det enkelte departement involverer etter behov sine underliggende organer. Kjernegruppen ledes av Kunnskapsdepartementet.

Kjernegruppen har et sekretariat, som består av saksbehandlere fra de deltakende departementene. Sekretariatet bistår kjernegruppen med saksunderlag fortløpende. Utredning av saker vil involvere de ordinære linjene i departementene. Kjernegruppens arbeid skal ikke erstatte linjeorganisasjonene i departementene, men bidra til merverdi i form av bedre samordning.

Områder for videre arbeid

I løpet av 2022 mottok kjernegruppen rapporter fra to ekspertgrupper om:

På bakgrunn av rapportene og øvrig pågående arbeid i departementene har kjernegruppen utpekt følgende fire områder for videre arbeid:

(i) Kunnskapsberedskap må få en tydeligere plass i norsk beredskapsarbeid

Arbeid med statistikk og analyser i en krisesituasjon krever kvalifisert personell og egnet infrastruktur. Ansvaret for beredskap ligger hos hver enkelt aktør, jf. prinsippene for beredskapsarbeid i Norge. For departementene er dette spesifisert i instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet. Eventuelle krav til departementenes beredskap når det gjelder kunnskapsproduksjon og -formidling skal vurderes i forbindelse med revisjon av instruksen. Et mulig rammeverk for hvordan analysekapasitet (folk) og infrastruktur raskt kan oppskaleres i kriser skal utredes.

(ii) Departementene bør stimulere til bedre evalueringer, inkludert bedre tilrettelegging for randomiserte forsøk og andre kvasieksperimentelle design 

Utredningsinstruksen og økonomiregelverket gir retningslinjer for hvordan tiltak skal analyseres, både før de vedtas og etter at de er iverksatt. Evne og kapasitet til å evaluere tiltak kan vanskelig bygges opp på kort varsel under en krise. Status i relevante deler av statlig forvaltning når det gjelder kunnskap om forskjellige metoders styrker og svakheter og forsøk som verktøy skal kartlegges og det vil bli sett på hjemmelsgrunnlagene for å få gjennomført ulike former for forsøk.

(iii) Rask tilgang til data og forsvarlig viderebruk av data

I kriser trengs det rask tilgang til oppdaterte og ferske data (sanntidsdata) og rådata. Bruken av sanntidsdata er særlig viktig for å kunne følge med på utviklingen av en krise. Det kan også være behov for å bruke data til andre formål enn de ble samlet inn for og for å kople data fra ulike kilder. Gjeldende krav om «orden i eget hus» og i «retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data» skal tydeliggjøres og det bør vurderes om krav om etterlevelse skal innskjerpes. Behov for eventuelle nye hjemler skal utredes. Behov for bedre og mer samordnet veiledning og regelverk når det gjelder datadeling skal utredes.

(iv) Dataflyten mellom forvaltningsnivåene og kommunene imellom bør bedres

I en krisesituasjon er det behov for rask tilgang til og deling av data i og mellom kommunale fagsystemer. Bedre dataflyt mellom forvaltningsnivåene vil bidra til at data, og dermed analyser, er relevante og kan fremskaffes raskt, slik at de kan utgjøre beslutningsstøtte for alle departementene. Det samme vil gjelde for kommuner og fylkeskommuner, og andre som trenger beslutningsstøtte. Det skal etableres en interdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere hvordan det kan arbeides videre med å bedre dataflyten mellom forvaltningsnivåene. Dette er et langsiktig arbeid som krever samarbeid på tvers av sektorer og innsats på mange ulike områder.