EØS-midlene gir nye samarbeidsmuligheter

De neste fem årene vil Norge bidra med mer enn 14 milliarder kroner til utjevning og utvikling i 15 av Europas EØS-land. EØS-midlene åpner nye muligheter for samarbeid og det er disse mulighetene som er fokus for denne artikkelen. Det er også en rekke utfordringer knyttet til EØS-midlene når det gjelder styring, kontroll og resultatmåling.

Alle i Europa har et ansvar for hele Europa
Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Aftenposten 25.10 2010)

Den økonomiske krisen har satt enda større fokus på sysselsetting, vekst og utjevning i hele Europa og vil stå sentralt i EUs diskusjon om den neste budsjettperioden 2014 – 2020. Det er også i Norges interesse at forskjeller utjevnes innen EØS-området. Vi ser daglig de utfordringene som skapes ved at det indre markedet i EØS har ulike vilkår for menneskene som bor der. Sosial dumping er bare ett aktuelt tema. Mangler innen barnevern, fravær av skolegang for utsatte barn av rom-folket, dårligere miljøstandarder, menneskehandel og kriminalitet av ulike slag er noen av de problemer som i større grad eksisterer der det er dårligere levekår. De berører oss og vi er påvirket av disse forskjellene. EØS-midlene er vår måte å bidra til å nå målet om sosial og økonomisk utjevning innen EU og EØS. Det er hovedfokus for midlene i 2009 - 2014.

Norge forhandler nå med 15 land om fordeling av disse midlene. Forhandlingene er forsinket fordi det tok lang tid å få rammeavtalen med EU på plass. Den første landavtalen ble undertegnet med Slovakia i oktober i fjor. Med et optimistisk tilslag kan vi håpe at fem–seks land til undertegner en såkalt Memorandum of Understanding (MoU) med Norge (og Island og Liechtenstein) før sommeren i år og at de resterende landene undertegner i løpet av høsten. Det er mye som skal på plass før undertegning kan skje. Landene må ha et oppsett for bruken av midler, vi må være enige om prioriteringene og vi ønsker å synliggjøre de tosidige samarbeidsstrukturene. Det er mange hensyn og ikke alle kan ivaretas. Det er et ønske om å fokusere midlene og ikke spre midlene på for mange områder i hvert land.

Norske fotavtrykk
Utenriksministeren har lagt vekt på de nye samarbeidsmulighetene som åpner seg fordi avtalen med EU slår fast at EØS-midlene også skal styrke de tosidige båndene mellom Norge og mottakerlandene. Små, men viktige, norske fotavtrykk vil bli satt både gjennom støtte til gode prosjekter, men også gjennom direkte samarbeid mellom institusjoner, forskere, frivillige organisasjoner, skoler, universiteter, bedrifter, organisasjoner og enkeltmennesker. I hvert land og innen hvert program skal det avsettes midler til å styrke de bilaterale kontaktene, med fokus på det som kan skape grobunn for langsiktig samarbeid.

Norge og EU deler syn på viktige satsningsområder som klima og miljøtiltak, sivilt samfunn, justistiltak, kulturarv og forskning. Det skal også opprettes et eget fond for anstendig arbeid og trepartssamarbeid der norske erfaringer kan utveksles med landenes erfaringer.

Spennende diskusjoner
Til grunn for forhandlingene ligger 32 prioriterte innsatsområder som vi har utviklet i samarbeid med landene, et eget regelverk og en rekke utvalgte norske institusjoner som kan bistå som partnere i policyutviklingen av programmene. Landene er svært forskjellige og har ulike utfordringer. Derfor blir prioriteringene i de enkelte land ulike.

Eksempelvis kan jeg nevne at i Estland er de opptatt av å sette i stand tomme hus for å tilby skole og fritidstilbud til unge, i Latvia er det blant annet ønske om bedre fengselshelse og alternative soningsforhold som kan bidra til å redusere kriminaliteten, i Polen arbeider vi for tettere miljøsamarbeid, et større helsesamarbeid og nye felles forskningsprosjekter. Også i Ungarn står forskning i fokus, i Romania vil vi fokusere på å styrke kapasitet og kompetanse innen en rekke satsingsområder, i Bulgaria håper vi på et bredt samarbeid innen innovasjon og kriminalitetsbekjempelse. 

I Hellas skal vi bidra til å styrke kapasiteten til å motta flyktninger og i Slovakia er det fokus på innovasjon og sysselsetting. Under den litauiske presidentens besøk til Norge i april håper vi å undertegne en avtale som setter fokus på både innovasjon, miljø og vold i hjemmet. Dette for å nevne noe av de spennende diskusjonene vi nå har med landene.

Stort ansvar
EØS-midlene gir store muligheter, men er også et stort ansvar for Norge, Island og Liechtenstein. Vi må tenke oss nøye om så vi er sikre på at de samarbeidsrelasjonene vi tilbyr har en tilleggsverdi, at det er aktører med integritet og kompetanse og evne til å arbeide sammen i uvante omgivelser.

Fordeling av midler skjer gjennom definerte program med klare mål. Den bilaterale dimensjonen i avtalen gir gode muligheter for norske partnere. Samarbeid kan være på programnivå eller gjennom enkeltprosjekter. Målet er at kompetanse skal deles til gjensidig nytte for institusjonene i Norge og i Europa. Vi vet det nytter. Norske institusjoner som har vært med tidligere har hatt mulighet til å høste erfaring og ny kompetanse. I mottakerlandene viser det seg at det foruten den faglige kompetansen institusjonene i mottakerlandene tilegner seg, så kan organisasjonene som har mottatt EØS-midler også bli bedre rustet også til å søke EU-midler.

Det nytter.

Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) har allerede gjennom flere år utviklet sitt samarbeid med Polen og håper å fortsette dette arbeidet i neste femårsperiode. Forskningsrådet og Innovasjon Norge har høstet mange erfaringer gjennom samarbeid med Polen, Bulgaria og Romania. Disse erfaringene må vi bygge videre på.

Gjennom støtte til NGO-fond har Norge bidratt til å styrke det sivile samfunn og den frivillige sektoren i mange av mottakerlandene. Utallige historier og en evaluering viser at dette er en viktig investering.

Det er mange gode prosjekteksempler på at EØS-midler har gjort en forskjell i perioden 2004 - 09. Gjennom enøk-tiltak i offentlige bygg har for eksempel EØS-midler bidratt til at det forbrukes mindre energi på eldrehjem og skoler i Polen. Det er bra for miljøet, men det betyr også at institusjonene kan bruke mer penger der det trengs, skolebarn og eldre, og ikke på altfor høye energiregninger.

Små norske fotavtrykk. Viktige skritt mot et mer utjevnet EU/EØS-område.

Informasjon om prioriterte områder og regelverk

Siste nytt om forhandlingene med landene