Tegn til bedring

Rapporten fra finansråd Kari Anita Syverud gir en oversikt over de viktigste sakene på det økonomiske og finansielle området i EU. Offisiell statistikk fra EU melder om stadig tydeligere tegn på forbedring i den økonomiske situasjonen, men det er mulig en del av fremgangen drives av midlertidige faktorer. Klimafinansiering, utgangsstrategier og tilsynsstruktur er andre temaer som har vært aktuelle i høst. I tillegg gis det i rapporten en oversikt over utviklingen i arbeidsledigheten og budsjettene i EU, og den oppsummerer konklusjonene fra de viktigste møtene på det økonomiske og finansielle området de siste to månedene.

Hele rapporten kan du lese her.

 

  • EU vil i dette halvåret komme ut av den dypeste og lengste resesjonen i unionens historie og antas å oppleve en gradvis oppgang gjennom 2010 og 2011. Tegn på forbedring i den økonomiske situasjonen har blitt stadig tydligere både i stemningsindikatorer og løpende statistikk siden sommeren. Det er likevel en fare for at oppsvinget i økonomisk aktivitet for en stor del drives av midlertidige faktorer.
  • BNP falt med hhv. 0,2 pst. og 0,3 pst. i euroområdet og EU i 2. kvartal sammenlignet med første kvartal, og vendepunktet antas å ha blitt passert i 1. kvartal i år.
  • Europakommisjonen anslår en BNP-vekst i euroområdet på -4 pst. i 2009, 0,7 pst. i 2010 og 1,5 pst. i 2011.
  • Arbeidsledigheten i euroområdet var på 9,7 pst. i september, og på 9,2 pst. i EU27. Ledigheten forventes å øke til opp mot 10-11 pst. i 2011.
  • Budsjettutviklingen er en stor bekymring og står høyt på agendaen i Ecofin, sammen med diskusjonene om koordinert tilbaketrekking av ekstraordinære stimulansetiltak. I forbindelse med fremleggelsen av høstprognosene 3. november, anbefalte kommissær Almunia at EUs finansministre på sitt møte 10. november vedtar at stimulansetiltak skal trekkes tilbake fra 2011. Ecofin har tidligere sagt at 2011 skal være tidspunkt for iverksetting av utgangsstrategiene, gitt at høstprognosene viste en tilfredsstillende stabilisering av økonomien.
  • Europakommisjonen anslår i sine høstprognoser at underskuddene i EU vil ligge på -6,9 pst.av BNP i 2009, -7,5 pst. i 2010 for å bedre seg litt til -6,9 pst. igjen i 2011. Irland og Hellas har de største budsjettunderskuddene på hhv. 12,5 pst. og 12,7 pst. i 2009. Kommisjonens anslag tilsier et budsjettunderskudd på 14,7 pst. for Irland i 2010. Underskuddene er likevel i snitt noe lavere i euroområdet enn i resten av EU, mens gjeldsgraden er noe høyere. Kommisjonen anslår at gjelden kommer opp i 83,7 pst. av BNP i EU og 88,2 pst. i EU i 2011.
  • Mens Finland, Bulgaria, Danmark, Estland og Sverige vil være under underskuddsgrensen i år, er Bulgaria det eneste landet som ikke vil bryte grensen neste år.
  • Kommisjonen la 7. oktober frem rapporter om oppstart av underskuddsprosedyrer mot Østerrike, Belgia, Tsjekkia Tyskland, Italia, Slovakia, Slovenia, Nederland og Portugal basert på budsjetterte underskudd for 2009. Oppstart av underskuddsprosedyrer mot land som planlegger å bryte underskuddsgrensen i 2010 tas stilling til neste år.
  • Almunia og Juncker kritiserte i forbindelse med eurogruppemøtet 19. oktober Hellas for statistiske feilrapporteringer. Det offentlige underskuddet i Hellas har i løpet av kort tid  steget kraftig sammenlignet med tidligere anslag, uten at avviket kan forklares med en dårligere enn forventet økonomisk utvikling. Ifølge Kommisjonens prognoser vil underskuddet i Hellas komme opp i 135,4 pst. i 2011, det høyeste noensinne i euroområdet.
  • Ecofin har vedtatt konklusjoner om kriterier for utfasing av stimulansetiltak, deriblant en budsjettkonsolidering på mer enn 0,5 pst. av strukturelt BNP fra 2011. Imidlertid vil flere land få anbefalinger om konsolidering på mer enn 1 pst. av BNP. Diskusjonene har blant annet foregått på bakgrunn av Kommisjonens rapport om bærekraft i offentlige finanser. Effektene av finanskrisen sammen med den uheldige demografiske utviklingen medfører en bekymring for den langsiktige bærekraften. Basert på et scenario uten endringer i foreliggende politikk anslår Kommisjonen at gjeldsgraden kan komme opp i 100 pst. av BNP i 2014, og 120 pst. i 2020. Rapporten kalkulerer bærekraftsgapet for medlemslandene og nødvendig budsjettkonsolidering for å komme i langsiktig balanse.
  • ECB holdt ved sitt rentemøte 5. november som ventet renten uendret på 1 pst. Trichet signaliserte samtidig at styret vil begynne å se på en utfasing av de ekstraordinære likviditetstiltakene.
  • I forbindelse med det uformelle Ecofinmøtet i Gøteborg ble de aggregerte resultatene fra EUs første koordinerte stresstest av banksektoren offentliggjort. Studien fant at kjernekapitaldekningen vil være godt over 9 pst. basert på foreliggende økonomiske prognoser. Et scenario hvor utsiktene blir betydelig dårligere enn forventet gav potensielle tap på 400 mrd. euro i 2009 og 2010. Resultatene var bedre enn fryktet og bekymringene rundt kapitalsituasjonen er nå noe mindre.
  • Euroens styrking vis-a-vis USD har ført til større fokus på valutapolitikk og makroøkonomiske ubalanser. EU vil bringe dette høyere opp på agendaen i G20.
  • Det er bred enighet om det svenske formannskapets forslag til kompromiss om forordningen som opperetter det nye Rådet for overvåking av systemrisiko. På grunn av uenigheter om det formelle grunnlaget til deler av tilsynspakken er det likevel sannsynlig at man ikke vil rekke en beslutning innen jul slik formannskapet har ønsket.
  • Ecofin vedtok på sitt møte 20. oktober  konklusjoner om finansiell stabilitet, herunder en ny handlingsplan. Konklusjonene er basert på rapporten til en ekspertgruppe som har kommet med anbefalinger med grunnlag i erfaringer fra finanskrisen. Samarbeidsavtalen om finansiell stabilitet (MoU) fra 2008 fortsette å bli implementert. På lengre sikt vil man imidlertid arbeide for en ny avtale som bygger på erfaringer fra finanskrisen. Rapporten anbefaler også større grad av harmonisering på flere områder, bl.a. for innskuddsgarantier.
  • Ecofin fortsetter å legge press på IASB for større fleksibilitet i reglene for verdsetting av verdipapirer som har tapt verdi som følge av finanskrisen. IASB sier nå at de vil publisere forslag til endringer i den omstridte IAS39 i november.
  • Det europeiske råd (DER) kom på toppmøtet 29. -30. oktober frem til et kompromiss om klimafinansiering. Toppmøtet slutter seg i stor grad til de anslag og vurderinger som ligger i Kommisjonens finansieringsmelding. Dette innebærer at EUs statsledere ga mandat til å forhanlde om en ny klimaavtale ut fra en forutsetning om et samlet behov for finansielle overføringer til utviklingsland på 100 mrd. euro per år i 2020. Det vil være behov for22-50 mrd. euro per år i internasjonal bistand, resten skal dekkes fra nasjonale kilder og gjennom det internasjonale karbonmarkedet. EU tallfester ikke sitt bidrag, mend viser til at de vil bidra med en ”fair share”. Det var særlig den interne byrdefordelingen som skapte problemer og førte til at verken Ecofin eller miljøvernministrene klarte å komme til enighet tidligere i måneden. Problemet blir nå utsatt ved at det nedsettes en arbeidsgruppe av statssekretærer som skal komme med anbefalinger, men det er ikke en forutsetning at dette kommer på plass før København-møtet.
  • Tsjekkias president Vaclac Klaus har signert Lisboa-traktaten. EU tar sikte på at den skal tre i kraft fra 1. desember. Vedrørende de nye toppstillingene er det fortsatt ingen enighet, men det er klart at Jose Manuel Barroso vil fortsette som president i Kommisjonen. I den anledning ligger vedlagt EU-delegasjonens rapport om Lisboa-traktatatens betydning for det økonomiske området fra 2008.

Rapporten fra finansråd Kari Anita Syverud gir en oversikt over de viktigste sakene på det økonomiske og finansielle området i EU. Offisiell statistikk fra EU melder om stadig tydeligere tegn på forbedring i den økonomiske situasjonen, men det er mulig en del av fremgangen drives av midlertidige faktorer. Klimafinansiering, utgangsstrategier og tilsynsstruktur er andre temaer som har vært aktuelle i høst. I tillegg gis det i rapporten en oversikt over utviklingen i arbeidsledigheten og budsjettene i EU, og den oppsummerer konklusjonene fra de viktigste møtene på det økonomiske og finansielle området de siste to månedene.

Hele rapporten kan du lese her.

 

  • EU vil i dette halvåret komme ut av den dypeste og lengste resesjonen i unionens historie og antas å oppleve en gradvis oppgang gjennom 2010 og 2011. Tegn på forbedring i den økonomiske situasjonen har blitt stadig tydligere både i stemningsindikatorer og løpende statistikk siden sommeren. Det er likevel en fare for at oppsvinget i økonomisk aktivitet for en stor del drives av midlertidige faktorer.
  • BNP falt med hhv. 0,2 pst. og 0,3 pst. i euroområdet og EU i 2. kvartal sammenlignet med første kvartal, og vendepunktet antas å ha blitt passert i 1. kvartal i år.
  • Europakommisjonen anslår en BNP-vekst i euroområdet på -4 pst. i 2009, 0,7 pst. i 2010 og 1,5 pst. i 2011.
  • Arbeidsledigheten i euroområdet var på 9,7 pst. i september, og på 9,2 pst. i EU27. Ledigheten forventes å øke til opp mot 10-11 pst. i 2011.
  • Budsjettutviklingen er en stor bekymring og står høyt på agendaen i Ecofin, sammen med diskusjonene om koordinert tilbaketrekking av ekstraordinære stimulansetiltak. I forbindelse med fremleggelsen av høstprognosene 3. november, anbefalte kommissær Almunia at EUs finansministre på sitt møte 10. november vedtar at stimulansetiltak skal trekkes tilbake fra 2011. Ecofin har tidligere sagt at 2011 skal være tidspunkt for iverksetting av utgangsstrategiene, gitt at høstprognosene viste en tilfredsstillende stabilisering av økonomien.
  • Europakommisjonen anslår i sine høstprognoser at underskuddene i EU vil ligge på -6,9 pst.av BNP i 2009, -7,5 pst. i 2010 for å bedre seg litt til -6,9 pst. igjen i 2011. Irland og Hellas har de største budsjettunderskuddene på hhv. 12,5 pst. og 12,7 pst. i 2009. Kommisjonens anslag tilsier et budsjettunderskudd på 14,7 pst. for Irland i 2010. Underskuddene er likevel i snitt noe lavere i euroområdet enn i resten av EU, mens gjeldsgraden er noe høyere. Kommisjonen anslår at gjelden kommer opp i 83,7 pst. av BNP i EU og 88,2 pst. i EU i 2011.
  • Mens Finland, Bulgaria, Danmark, Estland og Sverige vil være under underskuddsgrensen i år, er Bulgaria det eneste landet som ikke vil bryte grensen neste år.
  • Kommisjonen la 7. oktober frem rapporter om oppstart av underskuddsprosedyrer mot Østerrike, Belgia, Tsjekkia Tyskland, Italia, Slovakia, Slovenia, Nederland og Portugal basert på budsjetterte underskudd for 2009. Oppstart av underskuddsprosedyrer mot land som planlegger å bryte underskuddsgrensen i 2010 tas stilling til neste år.
  • Almunia og Juncker kritiserte i forbindelse med eurogruppemøtet 19. oktober Hellas for statistiske feilrapporteringer. Det offentlige underskuddet i Hellas har i løpet av kort tid  steget kraftig sammenlignet med tidligere anslag, uten at avviket kan forklares med en dårligere enn forventet økonomisk utvikling. Ifølge Kommisjonens prognoser vil underskuddet i Hellas komme opp i 135,4 pst. i 2011, det høyeste noensinne i euroområdet.
  • Ecofin har vedtatt konklusjoner om kriterier for utfasing av stimulansetiltak, deriblant en budsjettkonsolidering på mer enn 0,5 pst. av strukturelt BNP fra 2011. Imidlertid vil flere land få anbefalinger om konsolidering på mer enn 1 pst. av BNP. Diskusjonene har blant annet foregått på bakgrunn av Kommisjonens rapport om bærekraft i offentlige finanser. Effektene av finanskrisen sammen med den uheldige demografiske utviklingen medfører en bekymring for den langsiktige bærekraften. Basert på et scenario uten endringer i foreliggende politikk anslår Kommisjonen at gjeldsgraden kan komme opp i 100 pst. av BNP i 2014, og 120 pst. i 2020. Rapporten kalkulerer bærekraftsgapet for medlemslandene og nødvendig budsjettkonsolidering for å komme i langsiktig balanse.
  • ECB holdt ved sitt rentemøte 5. november som ventet renten uendret på 1 pst. Trichet signaliserte samtidig at styret vil begynne å se på en utfasing av de ekstraordinære likviditetstiltakene.
  • I forbindelse med det uformelle Ecofinmøtet i Gøteborg ble de aggregerte resultatene fra EUs første koordinerte stresstest av banksektoren offentliggjort. Studien fant at kjernekapitaldekningen vil være godt over 9 pst. basert på foreliggende økonomiske prognoser. Et scenario hvor utsiktene blir betydelig dårligere enn forventet gav potensielle tap på 400 mrd. euro i 2009 og 2010. Resultatene var bedre enn fryktet og bekymringene rundt kapitalsituasjonen er nå noe mindre.
  • Euroens styrking vis-a-vis USD har ført til større fokus på valutapolitikk og makroøkonomiske ubalanser. EU vil bringe dette høyere opp på agendaen i G20.
  • Det er bred enighet om det svenske formannskapets forslag til kompromiss om forordningen som opperetter det nye Rådet for overvåking av systemrisiko. På grunn av uenigheter om det formelle grunnlaget til deler av tilsynspakken er det likevel sannsynlig at man ikke vil rekke en beslutning innen jul slik formannskapet har ønsket.
  • Ecofin vedtok på sitt møte 20. oktober  konklusjoner om finansiell stabilitet, herunder en ny handlingsplan. Konklusjonene er basert på rapporten til en ekspertgruppe som har kommet med anbefalinger med grunnlag i erfaringer fra finanskrisen. Samarbeidsavtalen om finansiell stabilitet (MoU) fra 2008 fortsette å bli implementert. På lengre sikt vil man imidlertid arbeide for en ny avtale som bygger på erfaringer fra finanskrisen. Rapporten anbefaler også større grad av harmonisering på flere områder, bl.a. for innskuddsgarantier.
  • Ecofin fortsetter å legge press på IASB for større fleksibilitet i reglene for verdsetting av verdipapirer som har tapt verdi som følge av finanskrisen. IASB sier nå at de vil publisere forslag til endringer i den omstridte IAS39 i november.
  • Det europeiske råd (DER) kom på toppmøtet 29. -30. oktober frem til et kompromiss om klimafinansiering. Toppmøtet slutter seg i stor grad til de anslag og vurderinger som ligger i Kommisjonens finansieringsmelding. Dette innebærer at EUs statsledere ga mandat til å forhanlde om en ny klimaavtale ut fra en forutsetning om et samlet behov for finansielle overføringer til utviklingsland på 100 mrd. euro per år i 2020. Det vil være behov for22-50 mrd. euro per år i internasjonal bistand, resten skal dekkes fra nasjonale kilder og gjennom det internasjonale karbonmarkedet. EU tallfester ikke sitt bidrag, mend viser til at de vil bidra med en ”fair share”. Det var særlig den interne byrdefordelingen som skapte problemer og førte til at verken Ecofin eller miljøvernministrene klarte å komme til enighet tidligere i måneden. Problemet blir nå utsatt ved at det nedsettes en arbeidsgruppe av statssekretærer som skal komme med anbefalinger, men det er ikke en forutsetning at dette kommer på plass før København-møtet.
  • Tsjekkias president Vaclac Klaus har signert Lisboa-traktaten. EU tar sikte på at den skal tre i kraft fra 1. desember. Vedrørende de nye toppstillingene er det fortsatt ingen enighet, men det er klart at Jose Manuel Barroso vil fortsette som president i Kommisjonen. I den anledning ligger vedlagt EU-delegasjonens rapport om Lisboa-traktatatens betydning for det økonomiske området fra 2008.