Tilsyn på agendaen

Et av hovedtemaene for EU på det økonomiske området nå, er kapitaldekningsdirektivet, der Kommisjonen foreslår endringer. Det andre store temaet i høst vil være tilsynsstrukturen for de europeiske finansmarkedene, der det forventes at Kommisjonen vil legge fram et forslag 23. september. Direktivet vil blant annet omhandle beslutningsmyndigheten for de omstrukturerte tilsynsorganene for det finansielle markedet. Les mer i månedsrapporten for juli/august fra finansråd Kari Anita Syverud.

Hele rapporten kan du lese her.

Sammendrag:
• Etter skuffende 1. kvartalstall, er det nå flere tegn til forbedringer i europeisk økonomi. BNP falt med 0,1 pst. i euroområdet og 0,2 pst. i EU27 i 2. kvartal i år. Men selv om EU som helhet fortsatt er i resesjon, rapporterte Eurostat overraskende om positiv vekst på 0,3 pst. i Tyskland og Frankrike.
• Arbeidsledigheten i euroområdet øker jevnt, og var i juli på 9,5 pst., opp fra 9,4 pst. juni. Samme tall for EU27 er 9 pst., opp fra 8,9 pst.
• Årlig inflasjonsrate var på -0,2 pst. i euroområdet i august, opp fra -0,7 pst. i juli. ESB anslår at denne igjen vil bli positiv i løpet av de kommende månedene.
• ESB besluttet på sitt rentemøte 3. september å holde den viktigste signalrenten uendret på 1 pst.
• Staben i den europeiske sentralbanken (ESB) anslår en BNP-vekst på mellom -4,4 pst. og -3,8 pst. i 2009 og -0,5 pst. og 0,9 pst. i 2010, og en KPI-vekst på mellom 0,2 pst. og 0,6 pst. i 2009 og 0,8 pst. og 1,6 pst. i 2010.
• De fleste stemningsindikatorer for euroområdet har hatt en positiv utvikling de siste månedene til tross for et forholdsvis lavt nivå, og dette tyder på en viss optimisme. De fleste som har uttalt seg offentlig har likevel understreket behovet for å være forsiktig med å iverksette utgangsstrategier for tidlig. På den negative siden vises det til en stigende arbeidsledighet og et fremdeles uløst behov for opprensking i bankenes balanser.
• EUs finans- og økonomiministre møttes i Brussel 2. september for å diskutere EUs innspill til G20-toppmøtet i Pittsburgh. De ble her blant annet enige om en samlet tilførsel av 125 mrd. euro til IMF. Samtidig har mange finansministre og statsledere vært ute med sterke uttalelser mot bonusordninger i finansinstitusjoner, som de mener skaper unødvendig risiko og undergraver myndighetenes tiltak for å støtte opp under finansmarkedene.
• Kommisjonen fremmet 13. juli et nytt forslag til endringer i Kapitaldekningsdirektivene (CRD). Hovedelementene i forslaget er høyere kapitalkrav til handelsbeholdninger og kompleks verdipapirisering, og muligheter for tilsynsmyndighetene til å iverksette enkelte sanksjoner mot institusjoner hvis avlønningspolitikk anses som risikoskapende.
• Forslaget om ny tilsynsarkitektur for europeiske finansmarkeder forventes lagt frem fra Kommisjonen 23. september og vil være en av de største sakene på det finansielle området utover høsten. Norge arbeider aktivt med å sikre den nødvendige representasjon i de nye tilsynsorganene.
• Kommisjonens publikasjon Offentlige finanser i ØMU 2009 tar for seg utviklingen i offentlige finanser som følge av finanskrisen og estimerer mulige kostnader av hendelsene. Samtidig settes utviklingen i sammenheng med økende offentlige utgifter som følge av demografisk utvikling i kommende år.
• EU har gjennomført den første låneutbetalingen til Romania og den andre låneutbetalingen til Latvia som ledd i de internasjonale støtteprogrammene sammen med IMF og andre bidragsytere.

Kari Anita Syverud

Et av hovedtemaene for EU på det økonomiske området nå, er kapitaldekningsdirektivet, der Kommisjonen foreslår endringer. Det andre store temaet i høst vil være tilsynsstrukturen for de europeiske finansmarkedene, der det forventes at Kommisjonen vil legge fram et forslag 23. september. Direktivet vil blant annet omhandle beslutningsmyndigheten for de omstrukturerte tilsynsorganene for det finansielle markedet. Les mer i månedsrapporten for juli/august fra finansråd Kari Anita Syverud.

Hele rapporten kan du lese her.

Sammendrag:
• Etter skuffende 1. kvartalstall, er det nå flere tegn til forbedringer i europeisk økonomi. BNP falt med 0,1 pst. i euroområdet og 0,2 pst. i EU27 i 2. kvartal i år. Men selv om EU som helhet fortsatt er i resesjon, rapporterte Eurostat overraskende om positiv vekst på 0,3 pst. i Tyskland og Frankrike.
• Arbeidsledigheten i euroområdet øker jevnt, og var i juli på 9,5 pst., opp fra 9,4 pst. juni. Samme tall for EU27 er 9 pst., opp fra 8,9 pst.
• Årlig inflasjonsrate var på -0,2 pst. i euroområdet i august, opp fra -0,7 pst. i juli. ESB anslår at denne igjen vil bli positiv i løpet av de kommende månedene.
• ESB besluttet på sitt rentemøte 3. september å holde den viktigste signalrenten uendret på 1 pst.
• Staben i den europeiske sentralbanken (ESB) anslår en BNP-vekst på mellom -4,4 pst. og -3,8 pst. i 2009 og -0,5 pst. og 0,9 pst. i 2010, og en KPI-vekst på mellom 0,2 pst. og 0,6 pst. i 2009 og 0,8 pst. og 1,6 pst. i 2010.
• De fleste stemningsindikatorer for euroområdet har hatt en positiv utvikling de siste månedene til tross for et forholdsvis lavt nivå, og dette tyder på en viss optimisme. De fleste som har uttalt seg offentlig har likevel understreket behovet for å være forsiktig med å iverksette utgangsstrategier for tidlig. På den negative siden vises det til en stigende arbeidsledighet og et fremdeles uløst behov for opprensking i bankenes balanser.
• EUs finans- og økonomiministre møttes i Brussel 2. september for å diskutere EUs innspill til G20-toppmøtet i Pittsburgh. De ble her blant annet enige om en samlet tilførsel av 125 mrd. euro til IMF. Samtidig har mange finansministre og statsledere vært ute med sterke uttalelser mot bonusordninger i finansinstitusjoner, som de mener skaper unødvendig risiko og undergraver myndighetenes tiltak for å støtte opp under finansmarkedene.
• Kommisjonen fremmet 13. juli et nytt forslag til endringer i Kapitaldekningsdirektivene (CRD). Hovedelementene i forslaget er høyere kapitalkrav til handelsbeholdninger og kompleks verdipapirisering, og muligheter for tilsynsmyndighetene til å iverksette enkelte sanksjoner mot institusjoner hvis avlønningspolitikk anses som risikoskapende.
• Forslaget om ny tilsynsarkitektur for europeiske finansmarkeder forventes lagt frem fra Kommisjonen 23. september og vil være en av de største sakene på det finansielle området utover høsten. Norge arbeider aktivt med å sikre den nødvendige representasjon i de nye tilsynsorganene.
• Kommisjonens publikasjon Offentlige finanser i ØMU 2009 tar for seg utviklingen i offentlige finanser som følge av finanskrisen og estimerer mulige kostnader av hendelsene. Samtidig settes utviklingen i sammenheng med økende offentlige utgifter som følge av demografisk utvikling i kommende år.
• EU har gjennomført den første låneutbetalingen til Romania og den andre låneutbetalingen til Latvia som ledd i de internasjonale støtteprogrammene sammen med IMF og andre bidragsytere.

Kari Anita Syverud