Mange feil om flykjøpet!

Av kontreadmiral Arne Røksund, styreleder for F-35-programmet

Finansavisen har på lederplass torsdag 9. juni en beskrivelse av kampflysaken som ikke kan stå uimotsagt. Vi ønsker å presisere følgende:

• Tilbudet fra amerikanske myndigheter var et konkret tilbud på 48 fly til en konkret pris, selvsagt basert på noen forutsetninger.
• Tilbudet fra svenske myndigheter var også et konkret tilbud på 48 fly, men det var ikke et fastpristilbud slik allmennheten nok forstår begrepet. Det som ble tilbudt var en priskontrakt med prisglidningsbestemmelser. Det vil si en kontrakt som skal justeres etter nærmere angitte formler/indekser og valutajusteres. Det var altså ikke slik at hvis vi hadde sendt 24 milliarder kroner over kjølen i perioden 2016-2020, så hadde vi fått 48 kampfly tilbake.
• Det lå ingen skriftlig statsgaranti i det svenske tilbudet, verken for selve flykjøpet eller for levetiden over 30 år. Hvordan kunne man fra svenske side gitt en slik garanti, med den usikkerheten som et fly som ikke finnes er omgitt av? Denne usikkerheten måtte selvsagt vi ta høyde for i våre kostnadsberegninger.
• Utviklingen av F-35 er nå beregnet til å koste 51 milliarder dollar. Av dette beløpet betaler Norge en fast sum på 125 millioner dollar (altså om lag 0,25 %), mens amerikanske myndigheter dekker ca 90 %. Det er altså ikke de samlede utviklingskostnadene som skal fordeles på vår anskaffelse av fly, men kun 125 millioner dollar. Dette har vi selvsagt også gjort i våre kostnadsberegninger. Samtidig er vi som partnerland sikret å få kjøpt flyet til samme pris som USA. Etter vårt syn er det verken ”uklart” eller ”dumt”, slik Finansavisen fremholder. Den detaljerte fremstillingen av anskaffelseskostnadene kan finnes under http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-kjope-fire-f-35-treningsfly.html?id=639664
• Levetidskostnadene (LCC) består av både en anskaffelseskomponent og en driftskomponent. Levetidskostnadene kommer altså ikke i tillegg til anskaffelseskostnadene, slik avisen synes å mene. I beregningen fra 2008 var anskaffelseskomponenten beregnet til om lag 42 milliarder nåverdi 2008-kroner. Driftskomponenten var beregnet til om lag 103 milliarder nåverdi 2008-kroner. Til sammen utgjorde disse to komponentene levetidskostnadsberegningen på 145 milliarder nåverdi 2008-kroner. Dette ble presentert for Stortinget i St.prp. nr. 36 (2008-2009).
• Forslaget om anskaffelse av treningsfly med leveranse i 2016 er ikke et ledd i noen ”da er det ingen vei tilbake”-strategi. Det er helt naturlig oppfølging av Stortingets beslutninger da St.prp. nr. 36 (2008-2009) ble behandlet i juni 2009. Vi trenger å anskaffe fire F-35 i 2016 for å utdanne et instruktørkorps, slik at vi skal være klar til å starte opplæringen av flygere og teknikere når hovedleveransen av fly etter planen starter i 2018. Dette for å sikre en tilfredsstillende kampflykapasitet i vekslingsfasen mellom F-16 og F-35. Kampfly er en avgjørende kapasitet for Norges forsvarsevne, og hvis kampflyvåpenets operative evne går under et visst nivå vil vår evne til å hevde vår suverenitet bli betydelig svekket. Til tross for forsinkelsene knyttet til utviklingen av F-35 vil det være mulig for oss å nå initiell operativ kapasitet i 2019, gitt at vi kan operere fire treningsfly fra 2016 og gjennomfører hovedleveransen i perioden fra 2018. Full operativ kapasitet planlegges for øvrig oppnådd i løpet av 2023/2024.
• De andre F-35-partnerlandene har naturlig nok samme tilnærming som oss når det gjelder flyleveransene; de første flyene som bestilles er beregnet til trening. En rekke av partnerlandene får levert fly tidligere enn oss, og det er selvsagt ikke slik at ”Norge skal ta ledelsen i verdenshistoriens største våpenprosjekt”.

JAS GRIPEN NG, det flyet Finansavisens redaktør skriver at han ville satset på, tilfredsstilte ikke de kravene som var stilt til den fremtidige kampflykapasiteten. Flyet er for øvrig fortsatt verken ferdig utviklet, produsert eller solgt til noen kunder.