Mangfold i politiet

Det er en stor glede for meg å åpne årets forskningskonferanse, som er den tolvte i rekken her på Politihøgskolen. Denne konferansen har blitt en viktig arena for formidling av forskningsresultater. Den har også blitt et viktig møtested, der forskning om polisiær virksomhet (uttrykk introdusert ved forrige konferanse) møter praktisk politiarbeid, og der vi kan utveksle kunnskap og erfaringer.   Konferansen er viktig for etaten fordi den synliggjør hvordan kunnskap kan avdekke utfordringer i politiet. I tillegg bidrar den med innspill og forslag til hvordan disse utfordringene kan løses.

Vi i politisk ledelse i Justisdepartementet har et klart ønske om at kriminalpolitikken må bli mer kunnskapsstyrt og mindre hendelsesstyrt. Kunnskap bidrar til å gjøre politikkutformingen mer målrettet, og tiltakene bedre tilpasset etatens utfordringer. Derfor legger vi i JD stor vekt på det utstrakte samarbeidet vi har med PHS om forskning. Dere har en rekke forskningsprosjekter her som vi har direkte nytte av i vårt daglige arbeid og når vi utformer politikken.

Konferansen har tradisjon for å ta opp dagsaktuelle tema i politietaten. Så også i år hvor temaet er ”Mangfold i politiet”. Dette er både et viktig tema, og et område hvor både vi politikere og etaten selv står overfor mange utfordringer. Vi har fortsatt en vei å gå før vi kan si at vi har et politikorps med tilstrekkelig mangfold.

Regjeringen er opptatt av mangfold, og det er et sentralt tema i Soria Moria erklæringen. Det står i regjeringens verdigrunnlag at regjeringens politikk skal: ”reflektere og respektere mangfoldet.”

Det står videre i kapittelet om innvandring og integrering at:

”Regjeringen vil arbeide for et tolerant, flerkulturelt samfunn, og mot rasisme. Alle skal ha de samme rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, religion, seksuell orientering og funksjonsdyktighet. Mangfold gjør Norge til et rikere samfunn. Likeverd, solidaritet, rettferdighet og en god fordelingspolitikk er grunnverdiene for å skape et slikt samfunn.”

I 2008 er det politisk korrekt å si at man arbeider for økt mangfold på sin arbeidsplass eller i sin sektor. Men uten at vi får synliggjort hvorfor det er viktig med økt mangfold blir dette fort til tomme ord i en personalpolitikk, en intern strategi eller en handlingsplan. Jeg er av den oppfatning at økt mangfold i politiet også vil gi politiet en bredere kompetanse. Dette vil igjen medføre bedre resultater for etatens løpende politiarbeid, ikke bare når det gjelder etterforskning, men også forebygging. Forskningen har en viktig rolle i forhold til å gi oss nærmere kunnskap om hva denne kompetansen består av, og hvordan vi best kan benytte oss av den.

Jeg er ikke i tvil om at mange lovbrudd kunne vært forhindret dersom politiet hadde mer kompetanse om ulike minoriteters liv, språk, og kulturelle koder. Kunnskapen finnes der; men den blir ikke nyttig før vi integrerer den i måten vi jobber på og tenker på.

Politiets hovedoppgaver er å redusere kriminalitet og bidra til trygghet. Utrygghet og kriminalitet har i seg selv et mangfold av årsaker. Hadde det vært så ”enkelt” som at kriminaliteten kunne løses ved å sette flest mulig lovbrytere lengst mulig i fengsel, ja da hadde vi hadde behov for kun et meget begrenset mangfold. Men god forebygging er mer krevende enn dette: forebygging krever kunnskapsdeling og samarbeid mellom alle aktører som kan bidra til å redusere kriminalitet og skape trygghet. Da blir vår utøvelse av politirollen viktig. For å kunne løse disse oppgavene best mulig er politiet avhengig av tillit, og god kommunikasjon med befolkningen. For at denne tilliten skal opprettholdes, og eventuelt bygges opp der det er behov for det, bør politiet i størst mulig grad gjenspeile sammensetningen i befolkningen. Vi er derfor spesielt glade for at vi har fått til en betydelig økt rekruttering av studenter med etnisk minoritetsbakgrunn til Politihøgskolen. På sikt vil dette kunne bidra til økt mangfold i politiet.

Her er jeg også glad for å kunne trekke fram et eget forskningsprosjekt ved Politihøgskolen som nettopp handler om rekruttering av minoriteter til politi og kriminalomsorg. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom KRUS og PHS og hovedproblemstillingen er å se på årsaker til at det er viktig å øke rekrutteringen av personer med minoritetsbakgrunn og hvilke faktorer som hemmer dette. Jeg har forventninger om at dette prosjektet vil bidra med nyttig kunnskap og vi ser fram til å motta rapporten i nær framtid.

Rekruttering av politistudenter med minoritetsbakgrunn er imidlertid ikke nok. Den neste utfordringen blir å beholde flest mulig som ansatte i politietaten. Jeg er kjent med, og glad for, at Politidirektoratet og Politihøgskolen tar dette på alvor og jobber aktivt med denne problemstillingen. Vi må ta i bruk metodikk og ledelsesstrategier i politiet som utnytter mangfoldet.

Mangfold dreier seg ikke bare om for eksempel trosmangfold, kulturelt mangfold eller seksuelt mangfold, men også mangfold når det gjelder kompetanse. Politiet skal arbeide mest mulig kunnskapsbasert, og da er det like viktig å ha fokus på å utnytte kompetansemangfoldet som å kjøpe riktig utstyr eller ha flere politifolk. Samfunnet stiller stadig økte krav til politiet i kriminalitetsbekjempelsen. Det betyr at politiet i sin oppgaveløsning må bli stadig mer analytisk, og flinkere til å ta i bruk kunnskap fra evaluering og forskning, men også potensialet som ligger i mangfold.

Det ble i 2007 avsluttet to interessante rapporter som berører temaet for årets konferanse. Det er NTNUs rapport Tillit på prøve og Ragnhild Sollunds rapport Svart og hvitt. Jeg ser av programmet at det vil bli gitt en nærmere gjennomgang av funnene i rapportene senere i konferansen. Gjennom slike forskningsrapporter får vi ny informasjon og bedre kunnskap.

Vi i politisk ledelse er derfor veldig glade for at Politidirektoratet og Politihøgskolen har trykk på arbeidet med mangfolds- og kunnskapsstrategier i politiet, og at det skapes resultater av dette arbeidet.

Jeg er dessuten glad for at denne konferansen har fått tittelen mangfold i politiet. Det er en positiv tittel, som uttrykker at mangfold er noe vi ønsker mer av – også i politiet. Jeg tror det er viktig at vi i det videre arbeidet på dette området også arbeider med positivt innrettede tiltak.

Jeg er stolt av at vi i politiet har kommet dithen at mer mangfold er et like viktig mål som mindre diskriminering. Jeg håper også at dette kan løftes frem i den offentlige debatten. I dag preges denne av mye negativt fokus på spørsmål rundt etniske minoriteter. Det er mange mediasaker om kriminalitet, diskriminering og rasisme. Dette er alvorlige problemstillinger. Diskriminering skal ikke forekomme i det offentlige tjenesteapparat, og ihvertfall ikke i politiet. Dette er problemstillinger vi absolutt må tørre å debattere. Jeg har et håp om at vi etter hvert også vil få gode eksempler i media på godt politiarbeid som blant annet er et resultat av mangfold og integrering. Dette kan igjen gjøre den offentlige debatten mer positiv og nyansert. Det er ingen tvil om at mer kunnskap på dette området vil gjøre det lettere å få til en mer balansert offentlig debatt.

Jeg vil rette en stor takk til Politihøgskolen som har forberedt denne spennende konferansen. Ved å utvikle, diskutere og formidle forskningsbasert og politirelevant kunnskap, kan vi stå sterkere når det gjelder å håndtere den kanskje viktigste utfordringen norske polititjenestemenn og – kvinner står overfor, nemlig å styrke etaten i dens arbeid for økt trygghet og redusert kriminalitet. Jeg ønsker deltakerne to interessante og utbytterike dager, jeg håper presentasjonene og diskusjonene vil anspore til tettere bånd mellom forskning og politiarbeid, og vil med dette erklære Politihøgskolens forskningskonferanse 2008 for åpnet.

Lykke til!