Hva gjør Norge på verdensbasis for å hindre marin forsøpling?

Marin forsøpling er en av de raskest voksende miljøutfordringene, og beregninger viser at hvert eneste minutt havner 15 tonn plast i havet. Dette kan ikke fortsette. Dersom verden skal ha noen mulighet til å nå bærekraftsmålene er vi nødt til å produsere mer fra havene. Mat fra havet vil være en nøkkel for å møte den økende sultkrisen vi ser i mange land, og som har blitt kraftig forverret i forbindelse med koronapandemien.

I år går tv-aksjonen til World Wildlife Fund (WWF) sitt arbeid for å bekjempe plast i havet. I vår utviklingspolitikk er temaet høyt prioritert. I 2018 opprettet regjeringen et bistandsprogram mot marin forsøpling. Vi hjelper land med å bedre håndtere avfallet sitt for å hindre at det havner i naturen.

På verdensbasis viser studier at tilførselen av plast til havet er stor fra kystnære land i Sørøst-Asia og Afrika som mangler gode systemer for håndtering av avfallet. Bistandsprogrammet mot marin forsøpling handler om å bistå utviklingsland i å håndtere problemet med søppel i havet. Helt konkret bistår vi med opprydding i elver og kystnære strøk; vi driver holdningsskapende arbeid og vi engasjerer privat næringsliv for å bistå med gode innovative løsninger.

I mange av de landene vi støtter er det den uformelle sektoren og avfallsplukkere som er en viktig del av verdikjeden. For eksempel i Vietnam er det disse gruppene som bidrar mest til gjenvinning og ombruk av avfall. De sorterer ut ulike former for gjenvinnbart materiale i avfallet, og selger det videre for ombruk eller gjenvinning. Denne uformelle sektoren eksisterer side om side med det kommunale avfallssystemet. Det baserer seg på sosialt nettverk, og ikke formelle systemer. Det er ofte kvinner som arbeider i uformell sektor, de er uorganiserte arbeidere uten varige kontrakter. Ifølge FNs utviklingsprogram, som har intervjuet mange arbeidere i denne gruppen, er det en fleksibel måte å bidra til familiens inntekt. Mange livnærer seg av å samle inn, sortere og selge avfall for gjenvinning. De hindrer dermed at avfallet havner i naturen eller på avfallsdeponi.

Bedre arbeidsforhold

Gjennom bistandsprogrammet mot marin forsøpling støtter vi arbeidere i uformell sektor i Vietnam med hvordan de kan øke sin fortjeneste, organisere seg i grupper og få bedre arbeidsforhold. Prosjektet er i regi av FNs utviklingsprogram. Det har til nå blitt holdt to treningsprogram for første gruppen med avfallsplukkere. I kjølvannet av koronapandemien har prosjektet i Vietnam sett behov for beskyttelsesutstyr for avfallsplukkere for å hindre smitte. Våre samarbeidspartnere har levert ut pakker med personlig beskyttelsesutstyr slik som masker, hansker, såpe og beskyttelsesklær. Dette gjør det mulig å fortsette den viktige jobben med å samle inn avfall.

Et annet eksempel på hvordan Norge bistår i arbeidet mot marin forsøpling internasjonalt finner vi i Indonesia. Muncar, en fiskerlandsby med om lag 130.000 innbyggere, har ikke hatt noe organisert system for innsamling av avfall. Muncar er geografisk nedstrøms fra fire elver, og en enorm mengde av plastposer, emballasje, plastflasker, leker og annet søppel dekker stranden. Gjennom et prosjekt vi støtter har mer enn 57.000 mennesker i Muncar og byen Pasuruan fått hentet avfallet sitt for første gang.

Prosjektet, i regi av partneren vår Systemiq, har samlet inn 4800 tonn avfall, inkludert 604 tonn plastavfall. Prosjektet vi støtter har skapt 60 nye arbeidsplasser og generert inntekter ved salg av avfall til gjenvinning. Prosjektet har hindret at dette avfallet havnet i naturen eller at det blir ulovlig brent. Ved å bidra til forsvarlig behandling av avfall så reduserer vi lokal forurensning. Ofte er det de fattige som får forurensningsproblemet tettest på seg. Et renere lokalmiljø betyr bedre helse og økt livsgrunnlag fra fiske og turistnæring.

Strengere kontroll

Det foregår en omfattende handel globalt med plastavfall, som legger press på land med liten kapasitet til å håndtere dette avfallet. Kina stengte grensene for import av gjenvinnbart plastavfall i 2018. Siden da har plastavfallet gått mer omfattende ruter, og store mengder har ifølge Interpol blitt kanalisert til Malaysia. Malaysiske myndigheter har begynt prosessen med å returnere nesten fire tusen tonn plastavfall til 13 land.

Etter et forslag fra Norge ble partene til Baselkonvensjonen i 2019 enige om strengere kontroll av internasjonal handel med plastavfall. I bistandsprogrammet støtter vi Interpol sitt arbeid med å styrke internasjonalt samarbeid for å håndheve internasjonale avtaler som regulerer det globale plastmarkedet som Baselkonvensjonen. Gjennom Sekretariatet i Basel-, Stockholm- og Rotterdamkonvensjonen (BRS-sekretariatet) støtter vi myndighetene i Ghana med å styrke det nasjonale lovverket for å hindre import av uønsket plastavfall til landet. Prosjektet har også gjennomført trening av tollvesenet for å kunne oppdage og håndheve ulovlige forsendelser med plastavfall.  

Gjennom bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast styrker vi menneskers evne til å gjøre avfallet om til en ressurs. Det vil gi bærekraftige løsninger på sikt for å redusere marin forsøpling og for lokale menneskers helse og livsvilkår. Det vil bidra til oppnåelse av bærekraftsmålene om et renere hav; anstendig arbeid og økonomisk vekst; og ansvarlig forbruk og produksjon.