Historisk arkiv

Marine muligheter — hvordan bidra til vekst i krysset mellom fiskeri, kystkultur og reiseliv?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Statssekretær Vidar Ulriksens innlegg på Arena Nord 2006 - Bodø.

Statssekretær Vidar Ulriksens innlegg på Arena Nord 2006 - Bodø.

Marine muligheter – hvordan bidra til vekst i krysset mellom fiskeri, kystkultur og reiseliv?

Statssekretær Vidar Ulriksens innlegg på Arena Nord 2006

Bodø 19. september 2006

Først vil jeg gjerne takke for denne anledningen til nærmere kontakt med reislivsnæringen i en landsdel som står sentralt i Fiskeri- og kystdepartementets arbeid for marin sektor.

Vi i departementet og alle dere som er særlig opptatt av reislivsnæringen har viktige felles mål knyttet til verdiskaping, arbeidsplasser og god ressursutnyttelse. Jeg er sikker på at vi har mye å hente på nærmere kontakt. Derfor ser jeg fram til denne dagen da jeg kan lære om muligheter og behov i en landsdel som har markert seg med pionervirksomhet innen reiseliv.

Det er vel neppe for dristig å påstå at kysten er ett av våre fremste fortrinn for norsk reiseliv. Vi har en kystlinje like lang som to ganger lengden på ekvator – 8.000 km! Som kystfisker gjennom mange år har jeg blitt kjent med denne kysten fra Lindesnes til Nordkapp – og skriver gjerne under på at flottere og mer spektakulære områder finner du knapt noensteds. Og jeg har følt på kroppen mye av det som jeg antar en fiskeinteressert turist kommer til Norge for: Havet og naturen, båten og utstyret, fangsten og spenningen – kort sagt opplevelsen!

I parentes bemerket vil jeg her vise til de betydelige midlene Eksportutvalget for fisk legger i markedsføring av norsk sjømat verden over. Dette gjøres med sterk profilering både av kystlandskapet og kystkulturen vår. Reklameverdien for norsk reislivsnæring antar jeg er av store dimensjoner!

I Soria-Moria-erklæringen heter det at verdiskapingen av våre nasjonale fiskeressurser i størst mulig grad skal komme kystsomfunn som er avhengig av fiskeriene, til gode. Mange av disse samfunnene er som dere alle vet små, ligger mindre sentralt, og har få alternative muligheter. Det er naturlig at forventninger om nye muligheter fortsatt rettes mot marin sektor. Uten at det nødvendigvis er lett å finne løsninger her.

Et uomgjengelig utgangspunkt er en bærekraftig ressursforvaltning. Veidemannstida er forbi, det frie fiske vil aldri komme tilbake. Ikke for noen grupper.

Men når dette er sagt poengterer fiskeriministeren at hun vil åpne for den aktiviteten som gir størst mulig verdiskaping basert på de marine ressursene. Disse ressursene skal komme storsamfunnet til gode og de skal komme lokalsamfunn langs kysten gode.

Og hvordan sikrer vi at vi får størst mulig verdiskaping ut av hver enhet fisk som fanges? Har vi tatt i bruk de muligheter vi bys? Eller er vi låst i våre tradisjoner og de mange og varierte eksisternede utnyttingsformene? Egentlig har vel ingen den fulle oversikt over mulighetsrommet. Men vi kan nok være sikre på en ting: Det er rom for mer nytenking.

Og er det reiselivsnæringen som gir muligheter for å skape verdier av marine ressurser - ja, så skal det legges til rette for å utvikle dette. Det trenger ikke være noen konflikt mellom fiskerinæring og reiseliv. Innenfor rammene av ansvarlig forvaltning, og med et godt samarbeid, er det nok fisk til at begge næringene skal kunne utvikle seg videre.

Vårt utgangspunkt er altså at reiseliv er positivt – det bidrar til levende kyst og levende kystkultur!

Et par eksempler

I området jeg kommer fra ser jeg et tydelig eksempel på hvordan kystens attributter og marine ressurser sammen er et godt fundament for nytt liv. Kalvåg er et tradisjonsrikt fiskevær med alt det innebærer av vakker beliggenhet, sjøboder og pittoreske bolighus. Der drives fiske og fangst i ”gammel og ny innpakking”. Det har landets mest avanserte fileteringsanlegg for sild og det har mottak for hvitfisk.

Ja visst har dette samfunnet vært truet av fraflytting og nedleggelse! Men i dag ser vi ei bygd i vekst – med kombinasjonen kystkultur og reiseliv som hovedmotor. Ildsjeler skaper opplevelser for turister og besøkende – jeg nevner i fleng båtturer, fiske og krabberaking, buvandring og jakt. For den kulturinteresserte er Sommerakademiet etablert – med ulike aktivitetstilbud innen kunst og med utvikling av internasjonale nettverk, særlig mot landene vestover. I ”Kalvågkonseptet” ligger også servering av førsteklasses tradisjonsrik fiskemat, så vel som nye sjømatretter basert på lokale råvarer viktige byggesteiner.

Skal jeg trekke fram et annet eksempel vil jeg peke på Hasvik, som i dag står fram som en kommune som har klart en veldig omstilling. Her står fisketurismen virkelig i sentrum, og aktørene har gjennom grundig planlegging differensiert sitt produkt mot helt spesielle grupper fiskeglade – og betalingsdyktige kunder…. Samarbeidet mellom bedrifter, høgskolekompetanse og kommunens utviklingsselskap har vært forbilledlig her. Sysselsetting, inntjening og ringvirkninger viser en positiv trend i et ellers meget utsatt kystsamfunn.

Og selvsagt fins det mange andre eksempler. Og helt sikkert enda flere muligheter som ennå ikke er utviklet. For oss i Fiskeri- og kystdepartementet er dette viktig fordi det betyr at fiskere og andre aktører innen marin sektor kan utvide sin virksomhet og ta del i noen av mulighetene som ligger i skjæringsflaten mellom reiseliv og turisme. Videre mener vi det er viktig at flere næringer og aktører enn tradisjonelle fiskere og oppdrettere bygger videre på verdiene de marine ressursene representerer!

Arbeidsdeling i regjeringen

Dere er nok kjent med at regjeringen nå utvikler en ny reiselivsstrategi. Fiskeri- og kystdepartementet deltar i dette arbeidet, som ledes av Nærings- og handelsdepartementet som har hovedansvaret for reiselivsnæringen. Dette er en fin anledning for oss til å definere tydeligere hvilket ansvar Fiskeri- og kystdepartementet skal ha i tilknytning til reiselivet.

Kanskje er det fristende å skjele til det omfattende ansvaret Landbruks- og matdepartementet har tatt for utvikling av bygdebasert reiseliv. Jeg ser ikke for meg at Fiskeri- og kystdepartementet tar en tilsvarende rolle langs kysten. Fiskeriene og havbruket har betydelige muligheter for sine produkter i matvaremarkedene ute i verden og her hjemme. Det ligger store oppgaver i tilretteleggingen for at disse mulighetene skal kunne anvendes og videreutvikles. Dette vil være Fiskeri- og kystdepartementets kjerneoppgave også framover.

I reiselivssammenheng vil Fiskeri- og kystdepartementet ta mål av seg til å støtte opp under Nærings- og handelsdepartementets arbeid for det vi kaller kystbasert reiseliv. I denne sammenhengen vil vi særlig forsøke å bidra på to områder: Det gjelder tilrettelegging for forsvarlig og lønnsomt turistfiske. Og det gjelder i koplingen mellom tilbud av høykvalitets (lokal) sjømat og reiselivet langs kysten.

Rammebetingelser for turistfiske

Utvikling av norsk reiseliv basert på havets skatter må hvile på god ressursforvaltning. Fisk og andre marine organismer er blant våre viktigste fornybare ressurser. Vi skal ha dem lenge – inn i evigheten – og det er derfor et stort ansvar å pleie dem riktig. Dette gjelder for fangst og for oppdrett – og det vil gjelde for turistfiske.

Jeg er sikker på at jeg har reislivsnæringen med meg på at et positivt image også for reiselivsnæringen vil avhenge av god marin ressursforvaltning. Om turistfisket på en lokal art blir så stort at arten utvikler seg negativt, vil det bli lagt merke til ute i verden, kanskje særlig blant mennesker som er opptatt av fiskemuligheter i Norge. Vårt ry som destinasjon ute i verden vil tape seg om vi går på akkord med bærekraftighetsprinsippet.

Dette innebærer at myndighetene må overvåke utviklingen innen turistbasert uttak av fisk. Kontrolltiltak og premisser for fiske, omsetning, utførsel m.v. vil til enhver tid måtte tilpasses gjennom forvaltningsarbeidet.

Fisketurisme er vanlig i mange land, og dette organiseres på ulikt vis. I flere land beregnes turist- og fritidsfisket som en andel av totalkvoten til det enkelte fiskeslag. Det er også vanlig å begrense hvor mye den enkelte kan fiske per dag. På New Zealand er det drevet organisert fisketurisme i mange år, og både næringsaktører og turister må forholde seg til strenge begrensninger. De færreste steder er det fritt fram for å forsyne seg av de marine ressursene. Regelverket i Norge er ikke spesielt strengt sammenlignet med andre land.

Norske myndigheter ønsker å innta en liberal holdning til turistfiske. Vi ser helst at marint basert reiseliv får utvikle seg naturlig, men igjen - innen ressursmessig forsvarlige rammer.

Eksempel på dette er kongekrabben der vi i Norge har en turistkvote på 2000 hannkrabber som trekkes fra totalkvoten. Dette har gitt reiselivsbedrifter i Finnmark mulighet til å ta med turister på kongekrabbefiske, og er et populært tilbud.

Ellers har vi i Norge valgt å regulere turistfisket gjennom redskapsbegrensinger. Utenlandske gjester kan kun bruke fiskestang og håndsnøre. I år innførte vi i tillegg en utførselskvote. Jeg sikker på at ingen har gått glipp av sommerens offentlige diskusjon om dette. Diskusjonen tyder på engasjement og det er bra. Meninger skal brytes og det har skjedd.

Jeg vil imidlertid understreke at utførselskvoten har vært aktuell i flere år, og at reiselivsnæringen har vært inneforstått med at det ville komme en kvote. Næringsaktørenes behov for forutsigbarhet ved innføring av nye ordninger er likevel forståelig, og dette vil vi ta med oss videre.

Vel så viktig som bruk av redskap og størrelsen på utførselskvoten er hvordan man oppfører seg på havet. Gjennom Fiskeridirektoratet informerer myndighetene om det gjeldende regelverk, men gode holdninger er en forutsetning. I dette arbeidet har næringsaktørene en viktig rolle.

Det er ødeleggende for alle seriøse parter med historier om ”fisketurister” som på kort tid fisker mange hundre kilo fisk. Det samme gjelder rapporter om at fisk i store mengder kastes. Her har vi en felles utfordring!

Veien videre

Fiskeriministeren hadde for kort tid siden et møte med NHO Reiseliv om veien videre for marint basert reiseliv. Der var det full enighet om at det viktige nå er hvordan vi sammen kan legge til rette for mer verdiskaping langs kysten.

Og vi er åpne for dialog og innspill…

Ett viktig spørsmål da er hvilke turister vi vil ha. Er det på storeksportører av turistfangst vi skal hente reiselivsinntektene? Vi mener at virksomheten må være opplevelsesbasert, ikke kvantumsbasert!

Faktagrunnlaget for forvaltningen

Et solid faktagrunnlag skal ligge under all marin ressursforvaltning. Så langt har vi ikke tilstrekkelig oversikt over hvordan turistfisket påvirker utviklingen særlig av de mest populære lokale fiskeartene. Vi vet imidlertid at kysttorsken er under press, og Havforskningsinstituttet har også for 2007 anbefalt null fangst av denne. Vi vet også at det i enkelte fjorder, særlig på Sør- og Vestlandet, er lite fisk sammenlignet med tidligere. Dette forteller oss at vi må være oppmerksomme på det samlede beskatningspresset. Selv om turistfisket samlet sett er lite i forhold til yrkesfisket, kan det altså ha stor lokal betydning.

Det fangsrapporteringsprosjektet som nå settes i gang ved Havforskningsinstituttet, er derfor viktig. I Fiskeri- og kystdepartementet er vi svært glade for det initiativet reislivsnæringen selv har vist i denne saken!

Sertifisering

Jeg vil også gi næringen honnør for å ta tak i behovet for å sertifisere bedrifter som baserer seg på turistfiske. Å forebygge ulykker og skade på folk gjennom krav til sikkerhet, rett kompetanse og godt utstyr er viktig når turistfiske markedsføres. Å sikre at kravene til forsvarlig fiske etterleves er også et sentralt hensyn ved en sertifiseringsordning.

Lokale sjømatopplevelser

Etterspørselen etter regional og lokal mat er en av de sterkest voksende trender i Europa. Og i dag leter stadig flere etter reisemål der kombinasjonen av natur, kultur og mat gir en unik opplevelse. Turister etterspør lokal mat!

Når havet, landskapet, båten, fisken og maten kobles sammen til kvalitetsprodukter blir resultatet mer enn summen av de enkelte faktorene. Men har reiselivsnæringen utnyttet sjømat og sjømatkultur tilstrekkelig i sin markedsføring?

La meg nevne ett eksempel: I verdens mest prestisjefylte kokkekonkurranse, Bocuse d’Or, skal det hvert år lages én hovedrett av sjømat og én av kjøtt. I 2007 er norsk oppdrettskveite og norsk kongekrabbe valgt som hovedråvarer for sjømatretten. Og dette er ikke første gang norsk sjømat blir brukt i dette kokkemesterskapet. I 1997 stod skrei på menyen, i 1999 var det sei og kamskjell og i 2003 var det norsk fjordørret!

Det er en grunn til dette. Riktig behandlet har norske råvarer kvaliteter som er verdig verdens beste kokker. Jeg vil utfordre norske hoteller og restauranter – og veikroer - langs hele kysten, så vel som i landet for øvrig til å utvikle tilbudet av sjømat. Fokuser på vårt særpreg og vår tradisjon, men også på kvalitet og prestisje gjennom godt faglig håndverk!

I denne sammenhengen vil jeg også nevne at vi i departementet for tiden vier mye oppmerksomhet mot å ta bedre i bruk ett av våre naturlige fortrinn i Norge – fersk fisk av høy kvalitet. Vi utarbeider en strategi der markedsmuligheter, innovasjon, logistikk og mye mer vurderes med sikte på å fremme verdiskapingen. Jeg ser klart for meg at bedre tilgjengelighet av ferskfisk vil kunne skape viktige ringvirkninger inn mot hoteller, restauranter og andre aktører innen reiselivet langs kysten.

På årets sommerkonferanse for Nordisk ministerråd i Svolvær, ble programmet ”Ny Nordisk mat” vedtatt. Nordisk Ministerråd ønsker å utvikle og synliggjøre de verdier som ligger i nordiske matvaner og matkultur. Gjennom dette programmet skal det ytes økonomisk støtte til utvikling av kyst- og landdistrikters produksjon av mat basert på nordiske råvarer. Norsk reiselivsnæring bør kjenne sin besøkelsestid!

Innovasjon Norge har gjennom reiselivssatsingen satt av 2,5 mill kr. inneværende år til pionervirksomhet for å fremme tilbudet av lokale sjømatprodukter. Utbyttet av dette vil naturligvis komme turistnæringen til gode!

Marint verdiskapingsprogram

I år har Fiskeri- og kystdepartementet startet sitt marine verdiskapingsprogram. Også i dette vil det ligge muligheter for videre marint basert utvikling av reiselivet. Programmet har hovedfokus på bedrifter som går sammen i forpliktende netteverk med sikte på å skape merverdier fram mot markedene. Det legges vekt på oppbygging av kompetanse knyttet til krav i markeder som er aktuelle for nettverkene og på strategisk tilpasning i de deltakende bedriftene.

For øyeblikket arbeider Innovasjon Norge – som er operatør for programmet – med forprosjekter. Totalt er ca 40 bedriftsnettverk i en mobiliseringsfase. Disse spenner over størstedelen av marin sektor – og også reiselivsmarkedet er adressert, selv om vi her gjerne kunne hatt flere påmeldinger – ikke minst her fra nord!

Avslutning

Til slutt i dette innlegget vil jeg si noen ord om arbeidsdeling framover. Og la meg her begrense meg til tre hovedaktører, nemlig reiselivsnæringen, fiskeri- og havbruksnæringen og Fiskeri- og kystdepartementet.

For å ta det siste først: Departementet ønsker å bidra til å løse ut verdiskapingspotensialet i skjæringsflaten mellom marin sektor og reiselivet i kystsonen. Hva gjør vi?

  • For det første bidrar Fiskeri- og kystdepartementet gjennom regjeringens reiselivsstrategi til å koordinere ulike myndigheters og virkemiddelapparatets tilrettelegging.
  • Vi samarbeider med fylkene om marin næringsutvikling basert på regionale fortrinn – her vil reiselivet ha en plass.
  • Videre ønsker Fiskeri- og kystdepartementet en bedre og bredere dialog med næringene om reiseliv som marin verdiskaper. NHO Reiseliv har invitert oss til en idedugnad – det kommer vi gjerne til. Og vi skal vie oppmerksomhet til forslag som framsettes om bærekraftig og lønnsom ny virksomhet - slik at gode ideer kan gjennomføres i praksis.
  • Jeg har nevnt det marine verdiskapingsprogrammet. Det er åpent for fiskeribasert reiseliv. Bruk det!
  • Til sist vil jeg arbeide for at vi i departementet utfordrer oss selv på våre ulike fagfelt - og i møtet med marine organisasjoner og aktører.

Men!

Reiselivsnæringen har selv hovedansvaret for utviklingen av sin virksomhet – dette gjelder også langs kysten. Dere må kreere nye ideer basert på marine muligheter. Og dere må arbeide konstruktivt for å få fiskeri- og oppdrettsnæringen med på laget.

  • Sett hverandre stevne, finn felles gevinstområder!
  • Trekk fram muligheter og suksesser i skjæringsflaten mellom virksomhetene – vi har mange!
  • Lag scenarier for framtiden for å stimulere til nytenking og samarbeid!

Takk for oppmerksomheten

Til toppen