Storpolitisk melkekrise

<p>Markedssituasjonen for melk er blitt dramatisk forverret og krisen ser ut til å kunne bli langvarig. En storpolitisk melkekrise er havnet i fanget på det svenske formannskapet, skriver landbruksråd Bjørn Eidem i denne rapporten om europeisk melkeproduksjon.<br /></p>

Markedssituasjonen for melk har blitt dramatisk forverret og krisen ser ut til å kunne bli langvarig. EUs vedtatte landbruksreform gjør krisen dypere og reformen blir nå vurdert reversert. I områder som kan sammenlignes med Norge er det sannsynlig at kommersiell meieriproduksjon i realiteten vil bli avviklet i løpet av noen år. Det svenske formannskapet tar grep for å hindre at krisen forstyrrer arbeidet fram mot Klimakonferansen i København i desember. I løpet av sommeren har Frankrike og Tyskland samarbeidet om å organisere opposisjon mot Kommisjonens linje.


Foto: EC Audiovisual Service

Markedssituasjonen for melk

Det er krise i økonomien for melkebønder i EU og land som USA. Etterspørselen globalt har falt dramatisk samtidig som det er økning i produksjonen i viktige eksportørland. I EU har dette ført til et vedvarende prispress for melkeprodusentene. Mektige supermarkedskjeder har klart å holde prisene i butikk høye og har dermed styrket sine marginer kraftig. På grunn av dagligvarekjedenes ”innkassering” utsettes markedssignalene som kunne føre til ny vekst i etterspørselen. I det norske systemet er melkeprisen til bonde stabil og ligger på rundt fire kr pr liter. I EU var gjennomsnittlig produsentpris i EU i 2008 oppe i 36 cent, nå er den nede på 24 cent, eller cirka to kroner, men med store variasjoner mellom ulike medlemsland. I store deler av EU produseres melk med direkte tap for bonden, og man vil følgelig få avvikling av produksjonen dersom situasjonen varer over tid.

EUs landbrukspolitikk
Europakommisjonen har utnyttet de tradisjonelle virkemidlene for å stimulere melkemarkedet uten særlig resultat så langt. Det dreier seg om intervensjonstiltak i markedet, støtte til lagring og eksportrestitusjon for ost.

Det har i løpet av 2009 blitt stadig mer tydelig at det er behov for ekstraordinære tiltak på kort sikt, dessuten er det nå krav om å se på den grunnleggende reformplanen for europeisk landbrukspolitikk på lenger sikt.

Så sent som i januar 2009 ble det i forbindelse med den såkalte helsesjekken stadfestet at produksjonskvotene for melk skal øke med en prosent per  år for deretter å avvikles etter 2014. Det betyr at det innføres fri melkeproduksjon i EU. Dette vil føre til ytterligere sementering av et lavt prisnivå med store fluktuasjoner. Det er liberalistiske og effektive produsentland som går i spissen for en slik utvikling, med Sverige, Storbritannia, Danmark og Nederland i spissen. De to sistnevnte landene er kostnadseffektive land som ser fram til å øke sin andel av europeisk melkeproduksjon, på bekostning av områder som har ulemper på grunn av klima, topografi og struktur. Vi står med andre ord foran en akselerert avvikling av melkeproduksjon i regioner som kan sammenlignes med Norge.

Tysk og fransk opposisjon
Det er særlig Tyskland og Frankrike som har villet revurdere dette og gradvis bygd opp en opposisjon mot automatisk videreføring av liberaliseringsvedtakene som ble gjort før krisen. På EUs toppmøte 19.-20. juni i år ble krisen i melkemarkedet en hovedsak sammen med saker som: Irland og folkeavstemningen om Lisboatraktaten, Barrosos nye femårsperiode, økonomien og klimaspørsmål med forberedelser til København, og Angela Merkel satte hele sin prestisje inn i saken.

EUs regjeringssjefer vedtok et det skal kjøres en grundig prosess om alle disse problemene i løpet av sommeren og høsten. På initiativ fra den nye franske landbruksministeren Bruno Le Maire, har i alt åtte land nå i løpet av sommeren sluttet seg til kravet om å revurdere liberalisering av melkeproduksjonen i EU.

September blir politisk viktig
Lars Peder Brekks svenske kollega Eskil Erlandsson er nå rådsformann for sine EU-kolleger. Brekk og Erlandsson møttes senest i Reykjavik i begynnelsen av juli og utvekslet blant annet synspunkter på jordbruk og klima. Erlandssons erklærte prioritet for formannskapsperioden i EU er nettopp spørsmålet om jordbruk og klima fram mot Klimakonferansen i København i desember. Det er planlagt et stort uformelt landbruksministermøte i Växjö 13.-15. september for dette formål. På grunn av at krisen i melkemarkedet nå ser ut til å vokse, og kanskje kan komme ut av kontroll politisk, har det blitt berammet et tidlig ministermøte i Det europeiske råd den 7. september i Brussel. Svenskene håper at krisen kan håndteres på dette møtet slik at klimadagsordenen for Växjö-møtet ikke blir truet. Dersom krisen blir aksentuert ytterligere i de kommende ukene kan det komme til å blokkere mange beslutningsprosesser i EU.

EUs politikk for meierijordbruket har i perioder hatt en del til felles med den norske politikken. Systemet med produksjonskvoter fordelt på enkelte bruk er et eksempel på det. Dersom EU nå gjennomfører liberaliseringsvedtakene, og krisen med lav etterspørsel, lave og ustabile priser fortsetter vil perioden med likhetstrekk mellom EU og Norge definitivt være slutt. Det gjelder både politisk tenkning og økonomiske realiter.