Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Markering av frigjørings- og veterandagen

Statsminister Erna Solbergs tale på markeringen av frigjørings- og veterandagen i Oslo, 8. mai 2019.

Sjekkes mot framføring

Deres majestet,

Stortingspresident,

Medaljemottakere,

Soldater,

Veteraner.

 

8. mai er en dag for feiring.

Det er en dag for ettertanke.

Og det er en dag for takknemlighet.

 

Vi feirer at vi for 74 år siden gjenvant vår frihet og selvstendighet.

Etter fem år med brutal okkupasjon.

Vi var en liten del av en verdenskrig.

En verdenskrig med et omfang og en brutalitet vi knapt kan fatte.

En liten del av verdenskrigen, men en definerende erfaring for oss.

Den tyske kapitulasjonen ble feiret av store folkemengder over hele landet.

Endelig kunne vi heise det norske flagget.

Endelig kunne vi synge nasjonalsangen.

Men først og fremst – endelig var vi igjen et fritt folk.

Her på Akershus festning var det en ung fenrik fra hjemmestyrkene som tok imot den tyske kommandantens overgivelse.

Bildet fra det øyeblikket har blitt ikonisk.

Et symbol på hva vi hadde fått til i fellesskap.

Felleskap mellom nordmenn hjemme og ute.

Og ikke minst - mellom Norge og våre allierte.

 

Vi må alltid huske at fred, frihet og demokrati ikke kommer av seg selv.

At det ikke er gratis.

Vi må huske alle dem som har kjempet for oss.

Alle dem som var villige til å ofre alt på våre vegne.

Minnelunden på Akershus festning hedrer dem som ble henrettet her av okkupasjonsmakten.

Her minnes også de som falt i de væpnede styrker.

Og vi står i skyggen av nasjonalmonumentet for krigens ofre.

Derfor er frigjøringsdagen også en dag for ettertanke.

 

Det er samtidig en dag for takknemlighet.

Takknemlighet for at vi får bo i et av verdens beste land.

Et land hvor vi har tillit til hverandre.

Et land der rettsstatens prinsipper ligger til grunn.

Et land der vi ikke må frykte at det banker på døren midt på natten.

Et land der vi kan si, mene og tro hva vi vil.

Uten frykt for at våre holdninger og verdier skal sende oss i fangenskap.

At vi er et av verdens beste land å bo i er en konsekvens av vårt demokrati.

Et demokrati som favner alle.

 

Et av statens tydeligste symboler på anerkjennelse og takknemlighet er tildeling av dekorasjoner.

I dag tildeles noen av våre soldater regjeringens eller forsvarssjefens medaljer for innsats langt utover det man kan forvente.

Selv av en soldat.

Innsats i situasjoner hvor det handler om liv og død.

Innsats der øyeblikkets avgjørelse og handling kan få store konsekvenser.

Innsats under et press vi sivile vanskelig kan ta inn over oss.

Hver enkelt av dere er fremragende representanter for Forsvaret.

For alle dem som tenker oss fremfor meg.

Som hver eneste dag, hjemme og ute, tar ansvar for vår sikkerhet.

Siden den andre verdenskrig har over hundre tusen norske soldater, kvinner og menn, tjenestegjort i internasjonale operasjoner.

For å bidra til å sikre vår selvstendighet og vår frihet.

For å sikre vårt demokrati – og våre verdier.

Slik dere har gjort.

 

Takknemlighet i form av medaljer og dekorasjoner tildeles den enkelte.

Selv om mange mottakere oppfatter at de anerkjennes på vegne av sin avdeling, sine kolleger og kamerater – er dekorasjoner individuelle.

En annen måte samfunnet uttrykker sin takknemlighet og anerkjennelse på er monumenter og statuer.

Her på festningsplassen står Nasjonalmonumentet for krigens ofre.

Regjeringen har nylig besluttet å etablere et felles nasjonalt veteranmonument på Akershus festning.

Monumentet skal vise vår anerkjennelse av alle dem som siden andre verdenskrig har deltatt i internasjonal tjeneste på vegne av Norge.

Alle dem som på våre vegne har vært villige til å ofre alt.

For noe som er større enn dem selv.

Slik også dere har gjort.

 

Da frigjøringsdagen var et faktum, raste fortsatt krigen i Stillehavet.

Ytterligere tre måneder skulle gå før andre verdenskrig var avsluttet.

Tre måneder med ufattelige lidelser.

Tre måneder hvor norske krigsseilere fortsatt risikerte alt i frihetens tjeneste.

Tre måneder som så bruk av atomvåpen.

Tre måneder som kastet den etablerte verdensorden om kull.

 

I fellesskap seiret de allierte over aksemaktene.

Andre verdenskrig viste oss at vi ikke kunne stå alene.

Bare sammen med gode allierte kan vi sikre vår trygghet.

I år markerer vi også at det er 70 år siden Norge var med på å etablere NATO.

En allianse som har garantert for vår sikkerhet.

En allianse som er tuftet på demokratiske verdier.

Og hvor demokratiene lover hverandre:

En for alle – alle for en.

 

I asken etter andre verdenskrig ble ideene om et internasjonalt fellesskap skapt.

En internasjonal verdensorden som skulle forebygge krig og konflikt.

Bygget på ideer om demokrati, samarbeid og en internasjonal rettsorden.

En rettsorden et lite land som Norge er helt avhengig av.

En verdensorden som nå utfordres i større grad enn på lenge.

 

I dag skal vi feire at vi er et velfungerende demokrati.

At vi bor i et land det er godt å være i.

At vi kan mene, tenke, tro og elske som vi vil.

Men det er også tid for ettertanke.

En verden der et lite land kan forvalte enorme ressurser til beste for befolkningen, er ikke selvsagt.

Det kommer ikke av seg selv.

Det må vernes og forsvares.

Og kjempes for om vi må.

 

Men først og fremst er dagen i dag en dag for takknemlighet.

Takknemlighet for at så mange har vært villige til å ofre så mye for oss.

At så mange har tenkt på oss fremfor seg.

 

Gratulerer med dagen.

Til toppen