Markering av Holocaustdagen

- Jeg reagerer kraftig når jeg hører om angrep mot jøder og hærverk på jødiske symboler – både her i landet og i utlandet. Jeg tar tydelig avstand fra og fordømmer slike handlinger, sa statsminister Erna Solberg på markeringen til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Kjære alle sammen.

På en av de virkelig mørke dagene i norsk historie, den 26. november 1942, ble 529 jøder ført om bord i skipet Donau - som lå på Akershuskaia i Oslo.

I dag står monumentet «De tomme stolene» ved stedet hvor denne deportasjen til dødsleiren Auschwitz-Birkenau skjedde.

Kunstneren bak kunstverket, Anthony Gormley, har en refleksjon det er verdt å lytte til:

Han sa: "Holocaust kan ikke skildres. Jeg ønsker at dette skal være et sted som huskes – å bygge en bro mellom de levende og de døde, slik at de grusomme hendelsene og deres konsekvenser aldri skal glemmes."

Vi skal aldri glemme at av de 773 jødene som totalt ble deportert fra Norge, overlevde kun 35.

230 familier ble utslettet. De utgjorde over halvparten av alle nordmenn som ble drept i tyske leire.

Dagen i dag er en internasjonal minnedag for alle ofrene etter Holocaust, jøder, romer og andre minoriteter som nazistene forfulgte og ville utslette.

Jeg var selv tilstede under markeringen av denne dagen i Auschwitz-Birkenau i fjor. Da var det 75 år siden frigjøringen av leiren. Side om side med overlevende stod statsledere fra hele verden for å si at noe slikt aldri må skje igjen.

Fortsatt har vi i Norge i dag tidsvitner som kan fortelle om grusomhetene som ble begått. Om noen år er de som opplevde Holocaust borte. I tråd med det kunstneren Gormley sa: Da er det likevel vår plikt å holde deres fortellinger levende.

***

Snublesteinene i messing – minnesmerkene for ofre for Holocaust – er med på å videreføre og synliggjøre de viktige fortellingene. Snublesteinene finnes nå mange steder i Norge, og i mange land.

I høst sto nynazister utenfor synagogen i Oslo da jødene skulle feire Yom Kippur, og synagogen har også tidligere blitt angrepet.

Jeg reagerer kraftig når jeg hører om angrep mot jøder og hærverk på jødiske symboler – både her i landet og i utlandet. Jeg tar tydelig avstand fra og fordømmer slike handlinger.

Dessverre må vi her i Norge ikke langt tilbake for å se konsekvensene av et tankesett som deler mennesker inn i grupper.

Til sommeren er det 10 år siden massedrapene på Utøya og bombeangrepet i regjeringskvartalet. Terroristen som gjennomførte udådene snakket også om oss og dem.

Det som skjedde sommeren 2011 ble et nasjonalt traume, som sa oss at ondskapen også er til stede i Norge. Når vi tenker på Utøya blir historien nær også i vår tid, for dem som vil se etter.

Vi må derfor fortsette arbeidet mot rasisme, anti-semittisme og gruppefiendtlige holdninger.

I 2019 la regjeringen fram en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.

I fjor sommer la vi fram en revidert handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Og det kom en egen handlingsplan mot diskriminering av, og hat mot muslimer.

Og i dag, på nettopp denne dagen, offentliggjør vi en videreføring av handlingsplanen mot antisemittisme, med tolv konkrete tiltak.

Alle disse planene, med mange forskjellige tiltak, bidrar til å bekjempe ulike former for rasisme og diskriminering.

Regjeringen tar ansvar, men mye må også hver enkelt gjøre.

Sammen må vi sørge for at anti-semittisme, rasisme og hat ikke sprer seg i samfunnet vårt.

Fortsatt blir minoriteter forfulgt i verden, og opposisjonelle og annerledestenkende, blir fengslet. Det er ikke så mye ytringsfrihet i verden som vi skulle ønske. Og politiske fangeleirer finnes fortsatt i verden i vår tid. Tortur og brutalitet praktiseres.

Selv om det er vondt må vi altså holde minnet om Holocaust levende.

Innsatsen for fredsarbeid, demokrati, menneskerettigheter og menneskeverd fortsetter.