Markeringen av Holocaustdagen 2016 i Trondheim

Vi politikere har et ekstra stort ansvar for å bidra i kampen mot både antisemittisme, andre gruppebaserte fordommer og hatefulle ytringer. Men hver og en av oss, må også bidra. Det er bare på den måten vi sikrer at viktige verdier i et liberalt demokrati som mangfold, respekt for forskjellighet, likestilling og tillit mellom mennesker holdes i hevd, sa statssekretær Anne Karin Olli ved markeringen av Holocaustdagen i Trondheim.

Statssekretær Anne Karin Olli og Kent Idar Hirsch, Det Mosaiske Trossamfunn Trondheim
Foto: KMD

Jeg vil innlede med å si det er nytt for meg å jobbe mot antisemittisme.

Jeg har hatt mange politiske verv før jeg ble statssekretær, og har jobbet som helsesøster i mange år.

Både gjennom mitt yrke, og politiske engasjement, har jeg forholdt meg til mange forskjellige problemer og utfordringer i samfunnet, men altså ikke antisemittisme.

Men jeg er i ferd med å lære.

Det er utfordringer å tak i – både i Norge og internasjonalt – som spenner fra såkalt hverdagsantisemittisme, til ren hets og angrep mot jøder.

Antisemittismen tok ikke slutt med andre verdenskrig – slik vi lenge kanskje antok.

Vi ser dessverre at antisemittisme finnes også i vår samtid.

Holocaustdagen er svært viktig å markere – både for å minnes ofrene og for å lære av historien.

I fjor deltok jeg i seremonien på Akerhuskaia i Oslo.

I år er jeg veldig glad for å få være med på arrangementet her i Trondheim.

Da jødeparagrafen i Grunnloven ble opphevet i 1851, kom de første jødene til Norge.

Den jødiske innvandringen til Norge har ikke vært omfattende, og jødene har bosatt seg nokså spredt her i landet.  

Men Trondheim er det stedet som – i tillegg til Oslo – har hatt et jødisk miljø helt fra slutten av 1800-tallet.

Her er også den ene av landets to synagoger.

Jeg har vært så heldig at jeg nå i ettermiddag har besøkt museet og synagogen.

Det var lærerikt.   

Holocaust medførte store tap for det etablerte jødiske miljøet her i Trondheim.

Nazistenes politikk rammet, som vi vet så altfor godt, noen grupper mennesker spesielt hardt og brutalt.

Marte Michelets bok "Den største forbrytelsen" skildrer blant annet hvordan norsk politi villig utførte både arrestasjoner, og andre oppgaver for okkupasjonsmakten, som fikk brutale følger for jødene.

Dette er med på å illustrere, for storsamfunnet, hvordan Holocaust også skjedde i Norge.

At nordmenn var ofre – og at nordmenn var ansvarlige.

Det er lett å tenke at dette er lenge siden.

Men det er naturligvis mange familier her i landet som fremdeles bærer vonde minner fra Holocaust med seg.

I fjor på Holocaustdagen ble Julius Paltiels plass innviet her i Trondheim. Jeg rakk dessverre ikke å besøke plassen i dag, slik jeg hadde tenkt.

Julius Paltiel gjorde en stor innsats for å fortelle sin historie etter krigen.

Han ble som ung gutt arrestert, og sendt til Falstad og så til Auschwitz.

Historien kjenner vel de fleste av dere. 

Slik erfaringsnær kunnskap, som Julius Paltiel og andre overlevende fra Holocaust formidlet til oss alle, er viktig.

Det bidrar til å skape engasjement mot ideologien, hatet og intoleransen som nazistene sto for.

Forskning, og annen dokumentasjon, er også viktige bidrag for å få kunnskap om det som skjedde her i landet før, under og etter andre verdenskrig.

Gjennom forskningsrapporten "Å bli dem kvit" som kom i fjor, har vi også fått dokumentert skjebnen til norske rom under Holocaust.

Hat og intoleranse hører dessverre ikke bare fortiden til.

Regjeringen er bekymret for omfanget av hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering – for å nevne noe.  

Med min samiske bakgrunn, ser jeg ikke minst mange eksempler på hets og hatefulle ytringer rettet mot samer.

Slike ytringer kommer til uttrykk hver dag i sosiale medier, i nettavisenes kommentarfelt, på gata og i skolegården.

Teknologien gjør også at det kan nå oss over alt – og hele tiden.  

Regjeringen la i november i fjor fram en politisk erklæring mot hatefulle ytringer, og vi lager nå en egen strategi mot hatefulle ytringer.

Dette er et viktig arbeid for min regjering:

Vi hadde en større innspillskonferanse for strategien i forrige uke.

Det var stor oppslutning og engasjement fra politikere, myndigheter og sivilsamfunn.

Vi ser dessverre også tendenser til at gamle fordommer tar nye former, og at det skjer angrep mot jøder og jødiske mål i Europa.

I mange land føler jødene seg mer utsatt enn før.

Det har blant annet vært alvorlige hendelser i Brussel, Paris og København – hvor jøder har blitt angrepet fordi de er jøder.

Jeg leste en nyhetssak på NRK for cirka to uker siden som gjorde inntrykk:

Jøder i Sør-Frankrike ble frarådet å bruke kippa, etter at en jødisk lærer ble angrepet med machete.

Man antar at det å bruke kippa gjør jødene mer utsatt for antisemittisk hets, og i verste fall angrep.

Dette er et eksempel på en fryktelig handling, som vi absolutt ikke kan akseptere.

Selv om vi ikke kjenner til slike hendelser her i landet, er jødene i Norge også utsatt.

Rundt 12,5 prosent av befolkningen har for eksempel utpregete fordommer mot jøder.

Regjeringen er svært opptatt av å arbeide mot antisemittisme.

Som dere nok er kjent med, arbeider vi for tiden med en egen handlingsplan mot antisemittisme.

Her er det viktig for oss å involvere de jødiske miljøene i arbeidet.

Så langt er mitt inntrykk at god dialog er etablert.

Vi har etablert en egen referansegruppe, som vi skal få innspill fra i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsplanen.

Men jeg vil også oppfordre andre som har noe på hjertet, om å komme med sine bidrag. Innspill kan sendes til oss i departementet. 

Både strategien mot hatefulle ytringer – og handlingsplanen mot antisemittisme – skal være klare høsten 2016.    

Vi politikere har et ekstra stort ansvar for å bidra i kampen mot både antisemittisme, andre gruppebaserte fordommer og hatefulle ytringer.

Men hver og en av oss, må også bidra.

Det er bare på den måten vi sikrer at viktige verdier i et liberalt demokrati som mangfold, respekt for forskjellighet, likestilling og tillit mellom mennesker holdes i hevd.

Vi må skape et klima for ytringer og debatt der alle skal kunne delta uten å bli møtt med hat, hets og trusler – men med uenighet og motytringer.

Først da blir det debatten konstruktiv.

Vi må også skape et klima hvor alle kan vise hvem de er, og hva de tror på, uten å være redde for hets og trusler.

Arrangementet her i dag er med på å sette viktige spørsmål og utfordringer på dagsorden.  

Jeg ser fram til å lære mer, og høre de andre innleggene og den påfølgende debatten her i kveld.

Tusen takk for meg.