Leve hele livet - en kvalitetsreform for eldre

Mat får mirakler til å skje

Kjære venner!
God mat og gode måltider får mirakler til å skje.
I fjor fortalte TV2 en historie om akkurat dette.  
Den handler om sykepleier Gunn Marie Sævareid i hjemmetjenesten på Hamar som rykket ut til en enkemann i åttiårene.
Mannen var tynn og hadde nesten ikke mat i kjøleskapet.
Han hadde problemer med hukommelsen og virket forvirret.
Sykepleieren trodde derfor at han hadde demens.
Det hadde han ikke.
Da hjemmetjenesten sørget for at enkemannen fikk mat, skjedde det TV2 kalte et lite mirakel. Hukommelsen hans kom tilbake.  
Det viste seg at mannen hadde vært forvirret fordi han var underernært. 
Historien om enkemannen på Hamar er både nedslående og oppløftende.
Den er nedslående fordi den viser at eldre mennesker kan bli sykelig underernært i det norske velferdssamfunnet.    
Den er nedslående fordi den ikke er enestående.
Vi vet at mange eldre spiser for lite mat og feil mat.
De er underernært og feilernært.
Det fører til at de orker mindre.
Det fører til at de trives dårligere.
Det gjør dem mer utsatt for fysiske og psykiske og helseplager. 

Men historien om enkemannen på Hamar er også oppløftende.
Den er oppløftende fordi den viser dyktige fagfolk som oppdaget at noe var galt og som gjorde noe med det.
Den er oppløftende fordi den viser at enkle grep kan gjøre stor forskjell.
Den viser at enkle grep kan få eldre til å orke mer.
At enkle grep kan få eldre til å trives bedre.
At enkle grep gjør eldre mindre utsatt for fysiske og psykiske helseplager.

Det er – beklageligvis – ikke nytt at mange eldre ikke får i seg nok mat.
Flere helseministre enn meg som har tatt grep for å gjøre noe med det. Men ingen av oss har lykkes helt.
Vi har sett mange gode eksempler på at man har fått det til.
Men de gode eksemplene har blitt værende bare det. Gode eksempler.
Det er derfor vi har startet arbeidet med en annerledes reform.
En reform der vi drar ut i landet for å treffe dere som har skoene på.
Dere som trenger tjenestene.
Dere som leverer tjenestene.
Dere som har ansvaret for tjenestene.
Sammen med dere skal vi finne de gode løsningene.
Vi skal finne ut hva som skal til for at flere tar de gode løsningene i bruk.
Vi skal finne ut hva som hindrer det.  

Jeg skal ikke påstå at jeg har dratt med meg hele departementet hit.
Men jeg har tatt med meg nesten alle som arbeider med den nye reformen.
De er mine øyne og ører her i dag.
De kommer til å følge med på alle diskusjonene og notere ned alle ideene.
Jeg er ser fram til mange gode innspill!

Engasjementet omkring mat og måltider er stort.
Jeg har tatt flere grep for å bedre tjenestene til eldre.
Ikke alt har skapt like stort engasjement, må jeg innrømme.
Da jeg offentliggjorde at vi skal ha en trygghetsstandard for sykehjem, forventet jeg debatter i alle kanaler.
Men på mediefronten var det stille som en første juledagsmorgen.
Da jeg la fram forslag om et kvalitetsregister i helse- og omsorgstjenesten, forventet jeg mange og store overskrifter.
Men de ble skuffende små og skuffende få.
Men så, kjære venner.
Så oppfordret jeg kommunene til å flytte middagen på sykehjemmene.
Jeg ba dem vente med å servere mat til beboerne var sultne.
Det skapte engasjement og oppmerksomhet!
Det kokte på Facebook og det putret på Twitter.
Det ble skrevet spalte opp og spalte ned i avisene.
Jeg fikk e-poster, brev og telefoner.
Fra eldre og pårørende.
Fra ansatte på sykehjemmene.
Fra politikere i kommunene.
Så om dere lurer på hva som engasjerer mest og flest:
Det er mat og måltider!
Uten tvil!
Det er ikke så rart, i grunnen.
For mat handler jo om mye mer enn å stoppe murringen i magen.
For lite mat og feil mat gjør utfordringene i livet tyngre.
Nok mat og riktig mat gjør det lettere å mestre både utfordringene og livet.
Sykehjem som flytter middagen og sørger for at beboere får mat når de er sultne, opplever ikke bare at de eldre spiser bedre. 
De opplever også at de eldre sover bedre, trives bedre og bruker mindre medisiner. Det er veldig bra!
Vi kan ta flere grep for å sikre dem som bor på sykehjemmene god mat og gode måltider.
Men hvilke grep skal vi ta for å sikre at hjemmeboende eldre får i seg nok mat? Det håper jeg å få mange gode innspill om i dag!
Vi vet at ferdigmiddagene ofte blir stående urørt i kjøleskapene hos eldre som bor hjemme.
Enken som pleide å lage middag til mannen sin, synes ikke lenger det er noe moro å lage mat.
Så hun nøyer seg med litt tomatsuppe fra Toro i stedet.
Enkemannen som savner kona og maten hun lagde, liker ikke middagene han får levert på døra.
Så han tar seg en brødskive i stedet.  

Mennesker trenger ikke bare mat.
Mennesker trenger mennesker også.
Det er jo når vi spiser sammen med andre at maten smaker aller best.

Mannen i TV2s reportasje fra Hamar fikk ikke bare god og sunn mat hver dag. Han fikk også selskap under måltidene.
Jeg er ganske sikker på at det var vel så viktig som maten! 

Jeg skal ikke hevde at alt var bedre i gamle dager. For det stemmer jo ikke.
Men en ting var bedre da jeg vokste opp.
Vi satte oss alltid ned og spiste sammen.
Måltidet var hellig. 

Når vi barna ble ropt inn til middag, var det ingen bønn.
Heftige kamper mellom cowboyer og indianere måtte avbrytes.
Dramatiske sykkelløp måtte avblåses.
Fanger måtte settes fri.
Ble man ropt inn til middag – så gikk man inn til middag.

Da jeg spiste middag med familien min ved det runde kjøkkenbordet på Randaberg, skjedde det viktige ting.

Jeg var en del av et fellesskap der vi snakket om smått og stort.
Jeg ble mett. Og jeg ble sett.

Jeg høres nok veldig gammel ut når jeg sier dette. Men jeg sier det likevel:

Måltidet er ikke hellig lenger. Verken for barn eller voksne.

Og det er synd!

Vi tar en smoothie i spranget. Vi tar en salat i fanget. 
Vi gir kroppen nok næring til at den fungerer på jobb eller trening.
Men vi går ofte glipp av fellesskapet rundt bordet.

For oss som møter andre mennesker i et travelt arbeidsliv og et hektisk familieliv oppleves det kanskje ikke som noe stort savn.

Men måltidet som møteplass er svært viktig for dem som ikke lenger har så mange møteplasser i livet sitt.
For dem som har sluttet på jobben etter et langt arbeidsliv
For dem som har mistet ektefellen etter et langt samliv.

Skal vi få slutt på feilernæring og underernæring blant eldre,  
er det ikke nok å sørge for at de får mat når de er sultne.
Vi må også sørge for at de får noen å spise den sammen med.
Vi må gjøre måltidet hellig igjen!

Noen kommuner har tatt tak i akkurat dette i samarbeid med frivillige. 
Karmøy og Hå er blant dem.
De har laget en ordning med "spisevenner" som innebærer at hjemmeboende eldre kan spise middag sammen med andre for en billig penge.

Dette er en løsning som jeg oppfordrer flere kommuner og frivillige til å se nærmere på.
Det kan gjøres på ulike måter ulike steder.
Jeg er overbevist om at det er en ordning som kan øke både matlysten og livslysten til mange eldre!

Jeg møtte nylig den danske eldreministeren Thyra Frank.
Hun mener at mat og måltider skaper livsglede.
Derfor har hun tatt initiativ til at matlaging skal være en del av hverdagen på danske sykehjem. At beboerne tas med i forberedelsene og at det skal dufte av god mat før måltidene.
Thyra Frank ønsker også forsøk med nye og innovative grep for å skape mer appetittvekkende måltider for hjemmeboende eldre.
Dette skal vi la oss inspirere av her i Norge!

Kjære venner.
Det er ikke bare på Hamar det kan skje mirakler.
Gjennom god mat og gode måltider,
skal vi få mirakler til å skje over hele landet.

Jeg gleder meg!