Matmerks fagdag Bergen 2. november 2018:

Matnasjonen Norge – ost og lokalmat

Takk for invitasjonen til Matmerks fagdag 2018. Det er en stor glede for meg som fortsatt relativt fersk landbruks- og matminister å delta ved åpningen av oste-VM og fagdagen nå etterpå.

Matmerk har satt Matnasjonen Norge på dagsorden. Det har regjeringen også – i mai stilte hele regjeringen seg bak en beslutning om at Norge skal bli en matnasjon – i enda større grad enn i dag.

Jeg, i samarbeid med fiskeriministeren og eldre- og folkehelseministeren, skal lede an og utfordre produsenter, organisasjoner, forbrukere og andre som kan bidra.

"En stille kulinarisk revolusjon" – fra pressemeldingen til Guild of Fine Food

"En stille kulinarisk revolusjon" – ordene er ikke mine, men står i pressemeldingen til Guild of Fine Food forut for Oste-VM. Ordene skal beskrive utviklingen av Norge som en matnasjon gjennom de siste årene.

Det er egentlig et ganske kraftfullt budskap. Det sier blant annet noe om hvordan Norge er i ferd med å bli oppfattet utenfor landets grenser.

Kraftkar og Tingvollost må få sin del av æren for dette. Tingvollost har kun fire oster i utvalget sitt. Alle fire har vunnet medaljer under tidligere Oste-VM.

Kraftkar vant den gjeveste prisen av alle. I 2016 vant osten prisen som verdens beste ost under Oste-VM i San Sebastian, Spania OG Champion of Champions, det vil si verdens beste ost gjennom konkurransens 29-årige historie!

Fenalår fra Norge, med Beskyttet Geografisk Betegnelse både i Norge og i EU er et annet godt bevis på hvor langt vi er kommet som matnasjon.

Sammenslutningen bak Fenalår fra Norge jobbet tålmodig og riktig gjennom fem år fra de fikk Beskyttet betegnelse i Norge i 2012 og til de fikk det samme i EU i 2017.

Dette viser at norsk landbruk kan tilby ren og trygg mat av høy kvalitet til kresne europeiske forbrukere.

La meg også fremheve de fremragende norske kokkene, som er ambassadører for norsk mat og det norske kjøkkenet hjemme og ute.

Norske kokker har gjort det skarpt i sentrale kokkekonkurranser gjennom flere tiår. Dette har bidratt til å sette Norge på kartet som en matnasjon samtidig som kokkene har inspirert hverandre og deg og meg til å bruke norske råvarer på nye og spennende måter.

Vi har en felles ambisjon om at salg av lokal mat og drikke gjennom alle kanaler skal nå 10 mrd i verdi innen 2025. Årets tall for salg gjennom dagligvarehandelen viser fremgang, om enn ikke like bratt som fra 2010 til 2016.

Vi har fortsatt ikke halvveis til 10 mrd-målet, men ligger like under. Det er allikevel gledelig å notere seg at det i år er vekst i alle deler av landet, noe vi tidligere ikke har hatt.

MEN, og dette er et stort MEN, vi har ikke tall for annet enn det som selges gjennom dagligvarehandelen.

Jeg har derfor bedt Matmerk om å lage et konkret opplegg for hvordan vi kan måle salget gjennom hoteller, restauranter og cateringvirksomheter – HoReCa – slik at vi får et mer komplett bilde av denne utviklingen.

Utviklingen av Norge som et osteland – fra 2003 til i dag

Det at Oste-VM i det hele tatt arrangeres i Bergen sier ganske mye om hvor Norge er som ostenasjon i dag. Det er andre gangen Guild of Fine Food flytter konkurransen ut av England, første gang til San Sebastian i Spania og nå altså til Norge.

Norge og Spania i samme bås som viktige osteland. Smak litt på den!

I år er det også et aldri så lite jubileum for en viktig regelendring som jeg mener har betydd mye for utviklingen av Norge som matnasjon og osteland: For 15 år siden sto Bondevik II-regjeringen, med Lars Sponheim som landbruks- og matminister, for en viktig endring i regelverket for kvoteordningen for melk.

Fra 1. juli 2003 kunne melkeprodusenter få fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. Formålet med denne endringen var å stimulere til økt verdiskapning i melkeproduksjonen gjennom å utnytte markedsmulighetene for melk som blir foredlet lokalt.

Det er nok ikke tilfeldig at flere av dagens osteprodusenter og andre private meieriaktører etablerte seg omkring 2003. Gode eksempler her er både Eiker gårdsysteri og Avdem gårdsysteri.

Det er flere ting å merke seg når man ser på tallene som viser hvordan ordningen med lokal foredling av melk er blitt utnyttet. Jeg har sett på statistikken fra 2006 og frem til i dag.

Vi kan vel ganske trygt anta at det meste av den melken som foredles lokalt blir til ost.

Med det som utgangspunkt kan vi blant annet slå fast at:

  • Det har vært generelt stor vekst, først og fremst i lokal foredling av kumelk. Fra 2006 til 2017 har mengden kumelk som foredles lokalt økt med 200 %! I dag er det langt mer kumelk enn geitemelk som foredles lokalt.
  • For geitemelk har utviklingen vært litt varierende. Til å begynne med var det mest geitemelk som ble foredlet lokalt. Deretter kom en nedgang fra 2006 til 2012 og så en tydelig vekst med 29 % fra 2012 til 2017.
  • Vi vet ikke så mye om geografisk fordeling av produsentene for de første årene. Tall fra 2012 viser at det var til sammen 89 produsenter som meldte inn lokal foredling av melk, i dag er det 130.
  • Hele landet, så å si, er representert i statistikken. Fylkene Hedmark, Oppland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Trøndelag har over halvparten av produsentene i 2017.

Matmerk forvalter merkeordningene som skal vise oss veien til de gode norske matopplevelsene. 2 av 27 norske produkter med Beskyttet Betegnelse er ost – Skjørost fra Røros og Gamalost fra Vik.

48 oster har Spesialitet-betegnelse, det vil si at de er produsert i Norge, laget av lokale og norske råvarer, gjerne også basert på lokale oppskrifter og er vurdert og godkjent av en uavhengig fagjury med høy matfaglig kompetanse.

Utviklingen i antall merkede produkter sier sitt: i 2005 var det 40 Spesialitet-merkede produkter totalt. I dag, 13 år senere, har dette tallet blitt mer enn tidoblet. Forbrukerne kjenner merket, vet hva det betyr og bruker det for å velge de unike smaksopplevelsene.

Matnasjonen Norge - Ny nordisk mat og kjøkkenmanifestet

Etter meg kommer Claus Meyer, en av initiativtakerne til de nordiske kokkenes felles kjøkkenmanifest som skulle slå fast hva det nordiske kjøkken er og kan være.

Ny Nordisk Mat og kjøkkenmanifestet har hatt stor betydning for å samle nordiske kokker og andre matinteresserte omkring felles verdier og målsetninger. Viktige stikkord er ren og trygg mat, sesongvariasjoner, tradisjon og modernitet, dyrevelferd og bærekraftig matproduksjon.

Her hjemme har flere regioner samlet seg om lignende initiativ som skal profilere og stimulere til regional utvikling og sterkere kobling av mat og reiseliv.

Trøndelag har sitt matmanifest, og Rogaland har også sitt.

Disse initiativene og de to store omdømmeprosjektene for norsk mat – Matstreif og deltakelsen på International Green Week i Berlin IGW – er alle ledd i byggingen av Norge som en matnasjon.

Visjonen for Norge som en matnasjon er jobbet frem sammen med en rekke aktører. Vi hadde en bred prosess mot slutten av året i fjor, med innspill fra alle deler av Mat-Norge.

Vi drøftet dette med næringsdelegasjonen som var med til Berlin i januar og regjeringen har besluttet at visjonen for Norge som en matnasjon i 2030 skal være som følger:

"I 2030 er mat en kilde til matglede, stolthet og fellesskap i hele befolkningen, og er et synlig element i turistlandet Norge. Norge er internasjonalt kjent for en spennende matkultur, sin store sjømateksport og mat- og drikkeopplevelser i verdensklasse."

Noe av det første jeg gjorde som statsråd, var å møte næringsdelegasjonen på oppsummeringsmøtet deres i september. Der møtte jeg en entusiastisk og interessert gruppe deltakere, alt fra konsernsjefen i Kavli til matbloggeren fra Inderøya/Rakkestad, den danske pølsemakeren som nå bor i Gudbrandsdalen og han som lager sykkelritt i Nord-Norge. For å nevne noen.

Alle disse har forpliktet seg til konkrete bidrag til å videreutvikle Norge som en matnasjon i 2019 og til å være ambassadører for Matnasjonen Norge det neste året.

Jeg jobber nå sammen med mine to kolleger – fiskeriministeren og eldre- og folkehelseministeren – for å lage et samarbeidsopplegg hvor organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner skal kunne forplikte seg til innsats og oppfølging på kort og lang sikt.

Vi vil ta utgangspunkt i tiltaksområdene som regjeringen sluttet seg til i mai i år:

  • Kunnskap og kompetanse om norsk mat og drikke
  • Tilgang til/produksjon av norsk mat og drikke
  • Norsk mat og drikke i kultursektoren
  • Norsk mat og drikke i offentlig sektor
  • Norsk mat og drikke i hverdagslivet
  • Stolthet over norske råvarer, mat og drikke
  • Gastronomi, kultur, mat- og måltidsopplevelser og reiseliv

Matnasjonen Norge skal bli vår felles ramme for næringsutvikling og verdiskaping med utgangspunkt i sunn og trygg norsk mat.

Mat griper inn i hverdagen vår på mange måter og betyr mye for verdiskaping og sysselsetting i hele landet.

Jeg ser frem til å bygge og videreutvikle Norge som en matnasjon sammen med dere alle, og gleder meg til å høre hva de andre innlederne i dag har å si.

Til toppen