Innlegg i Stortingets europautvalg 25. oktober

EØS- og EU-minister Marit Berger Røslands innlegg på møtet i Stortingets europautvalg 25. oktober.

Leder,

La meg starte med å takke for invitasjonen. Det er hyggelig å få delta i Stortingets europautvalg for første gang. Jeg ser frem til mange gode møter fremover.

Jeg forstår at brexit var et tema som engasjerte Europautvalget i forrige periode, og jeg legger til grunn at også dette utvalget har interesse for brexit. For det vil åpenbart ha stor betydning når Europas nest største økonomi går ut av EU, og dermed også ut av det partnerskapet vi begge er en del av gjennom EØS og andre avtaler vi har med EU.

Regjeringens tilnærming til brexit ligger fast: Vi vil ivareta EØS-avtalen og de øvrige avtalene Norge har med EU.

Samtidig vil vi opprettholde et tettest mulig samarbeid med Storbritannia og best mulig adgang til det britiske markedet.

La meg innlede med noen ord om status i brexit-prosessen. Storbritannia og EU har siden 19. juni i år hatt fem forhandlingsrunder om en utmeldingsavtale. I denne første fasen dreier det seg om å bli enige om å videreføre borgernes opparbeidete rettigheter, løse utfordringer knyttet til grensen mellom Storbritannia og Irland, og definere omfanget av britiske finansielle forpliktelser til EU.

Etter EUs forhandlingsleder Michel Barnier anbefaling kunne Det europeiske råd forrige uke ikke konstatere tilstrekkelig framgang i forhandlingene til at man kan gå videre til fase to i forhandlingene, om rammene for det fremtidige forholdet. Det europeiske råd vil vurdere spørsmålet på nytt i desember.

Selv om Det europeiske råd ikke ga grønt lys til å gå over til fase to av forhandlingene, åpnet man for at en beslutning kan tas på det neste møte.

EUs medlemsland ble enige om å forberede seg til samtaler om en overgangsperiode og det framtidige forholdet med tanke på raskt å oppdatere sitt mandat for forhandlinger om dette.

Storbritannia vil i framtiden ikke lenger være del av det indre marked og EUs tollunion. Dette må vi forvente skjer når Storbritannia trer ut av EU 29. mars 2019. Samtidig har statsminister Theresa May i sin Firenze-tale tatt til orde for en overgangsordning basert på status quo på «omtrent to år» - det vil si til 2021- hvor det eksisterende EU-regelverket fortsatt skal gjelde.

Det vil ikke være enkelt å få til en avtale om dette, men jeg tror at både Storbritannia og EU innser at en slik overgangsordning vil være en dyd av nødvendighet for en ordnet overgang til et nytt og permanent fremtidig forhold.

En slik overgang basert på status quo vil være positivt for næringslivet og andre berørte parter som da bare vil måtte forholde seg til en endring av rammebetingelse, ikke to. Tidsavgrensningen av en slik periode og rollen til EU-domstolen blir sannsynligvis sentrale spørsmål i forhandlingene.

Efta- og EØS-medlemskap uaktuelt for Storbritannia

Statsminister May og britiske myndigheter har gjentatte ganger sagt at de anser Efta- og EØS-medlemskap som helt uaktuelt for Storbritannia.

Britene har som målsetting å forhandle frem et nytt avtaleforhold som er unikt og særegent for relasjonene mellom Storbritannia og EU.

Vårt forhold til EU endres ikke ved at Storbritannia går ut. Norge har EØS-avtalen, er med i Schengen og samarbeider tett med EU på de fleste politikkområder. Storbritannia er vårt største enkeltmarked for varer, britene er blant våre nærmeste allierte, og vi har tette politiske og historiske bånd. Jeg legger derfor vekt på at det er av stor viktighet for Norge å finne nye og gode samarbeidsordninger med Storbritannia når landet trer ut av EU. Så tett som mulig. Det er en målsetting som Storbritannia deler.

Det er i norsk interesse at EU og Storbritannias blir enige om en ordnet utmelding, at vi får en ryddig overgang, og at vi etablerer et omfattende framtidig samarbeid.

Regjeringen har i alle samtaler med begge sider lagt vekt på at Norge og de andre EØS-landene ikke er ordinære tredjeland, og at vi med deltagelse i det indre marked berøres direkte av forhandlingene. Dette forstås av både EU og Storbritannia.

Våre fremtidige avtaler med Storbritannia, og vårt forhold i en eventuell overgangsperiode, vil avhenge av hvilke løsninger EU og Storbritannia kommer fram til.

Norge ønsker å ha muligheten til å bli inkludert i felles løsninger mellom EU og Storbritannia.

Hvis EU og Storbritannia blir enige om vilkår for utmeldingen knyttet til det indre marked, for eksempel angående rettigheter til EU-borgere i Storbritannia, bør vi finne måter å utvide disse bestemmelsene på til alle EØS-land og dermed norske borgere.

På samme måte bør avtaleforhold i overgangsperioden, dersom partene blir enige om en slik, som utvider anvendelsen av reglene for det indre marked i Storbritannia omfatte alle EØS-land. Dette for å sikre et fortsatt enhetlig indre marked. Britene har ikke presentert en klar visjon for deres fremtidige forhold til EU, ei heller til Norge. Dette gjør det utfordrende å planlegge.

Regjeringen har de siste månedene ytterligere intensivert sitt arbeid på brexit. Vi må og vil være så godt forberedt som mulig for alle mulige utfall og scenarioer.

Vi har tett dialog med britene gjennom hyppige møter både politisk og på embetsnivå. Min forgjenger, Frank Bakke-Jensen, hadde tidligere i høst et møte i London med ledelsen i DExEU, the Department for Exiting the European Union, hvor han formidlet norske synspunkt og interesser.

Regjeringen har etablert en tverrdepartemental arbeidsgruppe. Denne ledes nå av tidligere EU-ambassadør Atle Leikvoll. Gruppen følger forhandlingene og utviklingen nøye, og kartlegger norske interesser som vil kunne bli berørt av brexit - deriblant norske borgeres rettigheter, handelspolitiske spørsmål, samferdsel og fiskeri.

Vi er tydelige på at vi står klare til å forhandle om vårt fremtidige forhold så snart som mulig.

På embetsnivå har vi intensivert den tette dialogen med Storbritannia om hva vi må ha på plass av avtaleverk for å sikre at forholdet mellom våre to land kan forbli så nært som mulig også etter at Storbritannia går ut av EU og EØS.

Vi har satt opp en referansegruppe for næringslivet under felles ledelse av UD og NFD. Gruppen har som hovedformål å utveksle informasjon med næringslivsrepresentanter om forhold som kan berøre Norge i prosessen. En slik gruppe vil være et nyttig forum, og vil kunne bidra til en god overgang til neste fase. Det første møtet er planlagt 15. november.

Vi fortsetter tett dialog med EU, medlemslandene og de andre Efta-landene. På mandag har jeg et møte med EUs forhandlingsleder Michel Barnier hvor overgangsordninger vil bli et sentralt tema.

Andre temaer på EUs toppmøte

Som nevnt fant EUs toppmøte sted forrige torsdag og fredag, med brexit som en av hovedsakene. Det var en bred agenda, og jeg vil også nevne de andre temaene på dagsorden.

Dette var migrasjon, det digitale Europa, forsvars- og sikkerhetspolitikken, utenrikssaker, samt arbeidet rundt EUs fremtid.

La meg kort trekke frem noen av konklusjonene fra møtet. Når det gjelder de eksterne sidene ved migrasjon, fant EUs diskusjon sted mot et bakteppe der man også ser en positiv utvikling, med færre krysninger over Middelhavet. Det er viktig å få på plass løsninger som begrenser menneskesmugling og tap av liv, og sikrer beskyttelse for dem som har rett på det.

EU fortsetter å fokusere på sårbare stater, og ønsker å styrke virkemidlene som kan demme opp for ulovlig migrasjon.

Medlemslandene er blant annet oppfordret til å gi større bidrag til EUs Trust Fund for Africa.

La meg her skyte inn at vi fra Norges side nylig besluttet å øke vår støtte til fondet med 50 millioner kroner.

Innen forsvars- og sikkerhetspolitikken har EU konsolidert den fremdriften som er gjort, særlig i etableringen av et permanent strukturert militært samarbeid, kjent som Pesco. Den formelle lanseringen av Pesco vil skje i forbindelse med neste EU-toppmøte i desember.

Regjeringen vil komme tilbake til Europautvalget for å orientere om videre fremdrift på dette området, på et egnet tidspunkt.

Vi vil følge utviklingen av Pesco og videreutviklingen av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk nøye. Særlig om det skulle utvikle seg nye samarbeidsformer mellom EU og tredjeland i lys av brexit.

Norge vil delta aktivt i debatten med sikte på å kunne bli inkludert i nye ordninger der det vil være i norsk interesse. Her vil tett dialog med toneangivende medlemsland også være avgjørende.

Blant utenrikssakene stod EUs forhold til Tyrkia i fokus for diskusjonen. Videre ble det erklært fornyet støtte til atomavtalen med Iran. Overfor Nord-Korea vil EU vurdere ytterligere sanksjoner hvis landet ikke forlater sitt atomprogram.

Til sist; EUs ledere er enige om en agenda – den såkalte Leaders' Agenda - som skal sikre fremdrift i de store spørsmålene det kommende halvannet året. Det vil derfor også bli hyppigere møter i Det europeiske råd, - hele syv toppmøter i 2018. Dette blir også en viktig prosess for Norge å følge.

Så la meg si noen ord om status i de pågående forhandlingene om nye EØS-midler for perioden 2014 – 2021. Vår ambisjon er å ferdigstille forhandlingene med samtlige 15 mottakerland innen utgangen av 2017. Vi har så langt signert med sju land; Romania, Slovakia, Bulgaria, Malta, Estland, Portugal og Tsjekkia.

Forhandlingene med enkelte mottakerland, som Polen og Ungarn er konstruktive, men utfordrende, særlig hva gjelder forvaltningen av fondene for sivilt samfunn. Fra norsk side er det viktig å sørge for at midlene forvaltes uavhengig av myndighetene.

Vi kom nylig til enighet med polske myndigheter om hvordan midlene til sivilt samfunn skal forvaltes, som sikrer prinsippet om uavhengighet.

Vi har derfor som ambisjon å avslutte forhandlingene med Polen i løpet av kort tid, og håper å være i stand til å signere nye rammeavtaler før jul.

Tirsdag i neste uke signeres avtalen med Hellas. Her vil vi fortsette vår satsing på asyl og migrasjon, i det en stor del av midlene til Hellas vil rettes inn mot å bedre kapasitet i asylforvaltningen og særlig i forhold til enslige mindreårige asylsøkere.

Dette er en satsing som har blitt lagt merke til blant våre nære partnere og EUs institusjoner - og vi er glade for at Utlendingsdirektoratet vil fortsette å være faglig rådgiver for greske myndigheter.

Stortinget gav sin tilslutning til Artikkel 19-avtalen om handel med basis landbruksprodukter 16. juni i år. Europakommisjonen vedtok avtalen 17. oktober, og saken er nå oversendt Rådet for videre behandling. Trolig vil avtalen kunne signeres før jul. Deretter må Europaparlamentet gi sin tilslutning før Rådet fatter sitt endelige vedtak. Basert på tidligere erfaringer vil et slikt endelig vedtak kunne forventes høsten 2018.

Norge har siden 26. november 2015 utøvd midlertidig kontroll på indre grense, på fergeankomster fra Sverige, Danmark og Tyskland. Rådet i EU anbefalte 11. mars 2017 at de fem Schengen-landene som allerede utøvet kontroll på indre grense, kunne forlenge denne på bestemte deler av sin indre grense i ytterligere seks måneder, til og med 11. november 2017.

Den midlertidige grensekontrollen vil bli forlenget etter 11. november. Justis- og beredskapsministeren har nylig, etter å ha innhentet regjeringens råd, besluttet at grensekontroll på indre grense på fergeankomster fra Sverige, Danmark og Tyskland videreføres på grunnlag av sikkerhetstrusselen.

Kontrollen baseres på risikoanalyse og profilering av passasjerlister. Det er tatt høyde for at dersom det er nødvendig kan kontrollen også utvides til andre grenser. Kontrollenes omfang og gjennomføring tar sikte på å minimere ulempen for de reisende, for i størst mulig grad å opprettholde prinsippet om fri bevegelse i Schengen-området.

Retur av personer uten lovlig opphold er høyt prioritert i Norge, og vi støtter tiltak som er med på å fremme effektive returer.

Norge støtter EU-landenes holdning til kobling av visumpolitikk og retursamarbeid. Bangladesh er første land hvor denne politikken prøves ut fordi dette har vært et land som i liten grad har medvirket til å ta tilbake egne borgere som ikke har oppholdsgrunnlag i Europa.

Europakommisjonen har et mål om at EU skal gjenbosette 50.000 flyktninger i 2018-2019. Bidragene skal være basert på frivillighet, og det er foreløpig usikkert hva landene kommer til å melde inn.

De færreste EU-landene har oppfylt sine kvoter for relokalisering av asylsøkere. Kommisjonen har ved flere anledninger anmodet EU-land om å ta imot flere asylsøkere i henhold til gjeldende kvoter. I tillegg er Italia oppfordret til å registrere søkere og fremme reelle kandidater på en mer effektiv måte.

Dersom medlemslandene gjør som de er forpliktet til, vil det være mulig å relokalisere alle potensielle kandidater i løpet av de nærmeste månedene.

Snøkrabbe og Eftas overvåkingsorgan

Så til en oppdatering om fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel. 4. oktober i år lukket Esa saken baltiske rederier brakte inn i fjor høst.

Esa avviste at de norske snøkrabbereguleringene er i strid med EØS-avtalen. Med tanke på mulig kvotebytte mellom Norge og EU så fortsetter dialogen, men det er ulike syn på prinsipielt viktige spørsmål. De to straffesakene mot baltiske aktører for ulovlig snøkrabbefangst går videre i rettsapparatet.

I november skal Høyesterett ta til behandling et lovanvendelsesspørsmål i saken om det litauiske fartøyet Juros Vilkas. Hålogaland lagmannsrett har berammet anken fra de dømte i saken om det latviske fartøyet Senator i januar.

En annen aktuell sak er Marine Harvest-saken, hvor Marine Harvest har klaget Norge inn for Esa med påstand om at markedsavgiften og aktivitetene til Norges Sjømatråd utgjør import- og eksportrestriksjoner i strid med EØS-avtalen, i tillegg til å innebære ulovlig statsstøtte.

Norge mener at Esa ikke har kompetanse til å håndheve EØS-avtalens protokoll 9 om handel med fisk. Når det gjelder spørsmålet om statsstøtte, er Esa enige med Norge i at de ikke har kompetanse, og har derfor besluttet å lukke saken.

Marine Harvest har bragt kompetansespørsmålet inn for Efta-domstolen, og vi avventer Efta-domstolens syn. Spørsmålet om import- og eksportrestriksjon er fortsatt til behandling i Esa.

Når det gjelder arbeidet med revisjon av utsendingsdirektivet, så vil jeg her bare benytte anledningen til å opplyse om at det ble oppnådd enighet blant EUs arbeidsministre mandag denne uken om en omforent holdning. Saken skal nå forhandles mellom ministerrådet og Europaparlamentet. Det er derfor for tidlig å konkludere om hva endelig utfall vil bli.

Ministrene ble blant annet enige om at lengden på perioden for en utsendt arbeider begrenses til tolv måneder, med en mulig forlengelse på inntil seks måneder.

Arbeids- og sosialministeren har hatt en rekke møter med Kommisjonen og med Europaparlamentet om saken. Regjeringen vil fortsette å følge saken tett fremover.

Helt til slutt vil jeg nevne at statsministeren vil delta på EUs toppmøte «Social Summit for Fair Jobs and Growth» i Gøteborg 17. november 2017, som Sveriges statsminister Löfven inviterer til. På toppmøtet vil statsministeren blant annet rette fokus på kampen mot arbeidslivskriminalitet og behovet for styrket europeisk samarbeid for å motvirke denne.