Mens vi venter på dommedag

Den økonomiske situasjonen i EU er svært alvorlig, og den vil kreve enda mer politisk lederskap å løse enn det vi har sett til nå. Det skriver leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine Eriksen Søreide. Hun er EU-delegasjonens gjesteskribent i november.

Mye er uavklart, og det er helt åpenbart at selv et bestefallscenario vil være utrolig krevende. Men noen av kommentarene vi leser i Norge minner meg likevel mest om Harold Camping, den nitti år gamle predikanten som tre ganger har spådd verdens undergang.

Hvor kom Europas krise fra?
Dette er en krise med store nasjonale variasjoner, hvor utgangspunktet er svært dårlige politiske valg og slett praksis i enkeltland i vel så stor grad som et systemisk problem i EU. Det er altså ikke sånn at alle land i Europa er like hardt rammet.

Vi må heller ikke tillate oss å tro at denne krisen ikke har noe med oss å gjøre. Det er helt avgjørende for norsk økonomi og for norsk velferd at våre fremste handelspartnere og allierte i Europa og i USA kommer på fote igjen. I Norge er det ofte vanskelig å ta inn over seg dimensjonene i den krisen enkeltland står overfor.

Veien videre?
For Høyre er det åpenbart at løsningen på Europas problemer må finnes nettopp gjennom koordinering og samarbeid. Da er altså EU en helt avgjørende faktor for å finne en løsning. Dagens krise er rett og slett for stor å håndtere for enkeltland alene. Samtidig gir dagens krise nye muligheter.

Et interessant trekk ved krisen er at det stort sett er land sør i Europa som sliter med store gjeldsproblemer. Skillet mellom øst og vest, som var så tydelig for bare få år siden, blir mindre relevant. Polen har vokst frem som en virkelig europeisk tungvekter, og spiller en konstruktiv rolle.

Jeg har de siste ukene vært på møter med mange av mine kollegaer både i europeiske parlamenter og i Europaparlamentet. Der er det nå en stadig sterkere enighet om at veien videre går gjennom kompetanse, kunnskap, teknologi og innovasjon. Det er også en erkjennelse av at det kommer til å kreve klare prioriteringer.

Europakommisjonen la nylig fram forslag til langtidsbudsjett for perioden 2014 til 2020. Der er det noen stikkord som går igjen: Det handler om å investere i dag for vekst i morgen. Det handler om at man skal styrke programmer for utdanning og opplæring betydelig. Man skal styrke forskning og innovasjon like betydelig. Man går altså fra budsjetter på 50 milliarder euro til budsjetter på 80 milliarder euro. Det EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, så viktig påpeker, er at det å investere i unge mennesker er en av de beste forretningsplanene som finnes.

Ny giv
Et av de mest tankevekkende foredragene jeg har hørt om dette i år, kom fra György Schöpflin, medlem av Europaparlamentet fra Ungarn. Han mener mangelen på en europeisk politisk identitet er en utfordring for integrasjonsprosessen, samtidig som den kulturelle europeiske identiteten kanskje aldri har vært sterkere. Er det vilje i Europa til igjen å snakke om felles europeiske interesser? Krisen understreker i hvert fall hvor sterk den gjensidige avhengigheten nå har blitt.

Vi må aldri glemme at EU har en 60 år lang historie som en unik freds- og demokratiskaper i et historisk sett konfliktfylt kontinent. Samarbeidet har vokst frem gradvis gjennom mange år. Historien gir grobunn for integrasjon også fremover. EU blir ikke borte. Det er ennå lenge til dommedag.