Historisk arkiv

Mer treffsikre utilregnelighetsregler og et styrket samfunnsvern

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

22. juli-rettssaken avdekket svakheter ved straffelovens regler om utilregnelighet, og skapte diskusjon om rettspsykiaternes innflytelse i spørsmålet.

Lovendringene i regjeringens forslag vil gi større treffsikkerhet ved identifiseringen av lovbrytere som er utilregnelige og samtidig gi samfunnet et større vern mot farlige utilregnelige.
Regjeringens forslag om å forlate dagens psykosebegrep og det medisinske prinsipp har møtt kritikk. Man kan ikke holde fast ved en mangelfull begrepsbruk av hensyn til tradisjon. Stortinget må vurdere om tiden er moden for forandring. Dette krever mot av lovgiver og tillit til domstolene.
En psykosediagnose kan medføre straffrihet og henleggelse selv om personen var frisk på handlingstidspunktet. Samtidig kan personer som er like dårlige som de psykotiske, straffes, som for eksempel personer med demens og autisme.
Regjeringen mener det avgjørende bør være om tiltalte er «utilregnelig» på grunn av «alvorlig sinnslidelse». Momenter i denne vurderingen er tiltaltes funksjonsevne og virkelighetsforståelse. Symptomtyngden - altså hvor syk tiltalte var på handlingstidspunktet - er avgjørende, ikke hvilken diagnose det er.
Og det er retten, ikke rettspsykiaterne, som skal avgjøre skyldspørsmålet.
Videre foreslår regjeringen at psykisk utviklingshemmede med en IQ over dagens «grense» på 55 skal kunne anses utilregnelige. Det er ikke riktig at personer med en aldersmessig modenhet på 9-10 år skal havne i fengsel, hvor de er sårbare for utnyttelse. Disse bør over i helsevesenet, hvor tilbakefallsprosenten er langt lavere. Også kritikere av forslaget vedgår at dette er rimelig, selv om de vegrer seg for å ta imot dem i helsevesenet.
Selv om noen regnes som utilregnelige og ikke kan straffes, kan de likevel være farlige. Da må samfunnet ha muligheter til å verne seg mot disse. Regjeringen foreslår å senke terskelen for å kunne idømme en særreaksjon i helsevesenet. Det avgjørende vil være hvilken fremtidig fare lovbryteren representerer, ikke hvilket lovbrudd han har begått.
Til slutt vil regjeringen øke kvaliteten i rettspsykiatrisk sakkyndigarbeid. Kravet til sakkyndiges habilitet skjerpes, det innføres kompetansekrav og det foreslås en ny landsdekkende organisering av rettspsykiatri.

Disse lovendringene gir ikke bare mer treffsikre regler og et bedre samfunnsvern - det vil styrke tilliten til feltet, være disiplinerende for alle aktører og føre til økt kvalitet i straffesaker.

Til toppen