Rapport fra Europaparlamentets plenumssesjon i mai

Rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik og justisråd Thomas Hansen

Migrasjon, konfliktmaterialer, Ungarn og Makedonia var noen av hovedpunktene da Europaparlamentet holdt plenumssesjon i Strasbourg 18.-21. mai. Ambassaderåd Eli Jonsvik og justisråd Thomas Hansen rapporterer.

 

Europaparlamentet holdt plenumssesjon i Strasbourg 18.-21. mai. Foto: European Union, 2015

Migrasjonsagendaen

Europakommisjonens første visepresident Frans Timmermans ba om støtte fra Europaparlamentet (EP). Det var tid for å vise Europas borgere at man nå var kommet til et punkt der EU ikke lenger kan akseptere at flere liv går tapt på sjøen uten å ta i bruk alle virkemidler. Han ønsket velkommen en kobling mellom det indre marked og legale kanaler for migrasjon fra tredjelandsborgere/utenfor EØS. For å komme videre måtte man imidlertid først bygge mer tillit rundt en troverdig, åpen og forutsigbar asylpolitikk. Denne agendaen handlet ikke om å gjøre livet lettere for økonomisk motiverte migranter, men at Europa står overfor en krise ved sine ytre grenser. Timmermans viste til de aksjonspregede tiltak som nå iverksettes og la vekt på at EU går foran. Han viste også til Federica Mogherinis besøk i New York. Man kan ikke lenger diskutere de ulike delene av migrasjonspolitikken hver for seg. Alle tiltak må iverksettes parallelt for at unionens rolle skal tre tydeligere fram – også i hovedstedene.

Kommissær for migrasjon, innenrikssaker og EU-borgerskap, Dimitris Avramopoulos, fikk applaus da han tok avstand fra enkelte medlemslands signaler om «Redd flere liv fra drukningsdøden! Men ikke ta dem hit!» Kommisjonen går 27. mai videre med fire områder: i) en handlingsplan for å knekke nettverkene, ii) beskyttelsesprogrammene/relokalisering av de over 60 000 migrantene som nylig er ankommet Italia, Hellas og Malta, iii) en felles yttergrensekontroll på havet (Frontex) og iv) Blue Card- direktivet. Dermed svarer Kommisjonen på marsjordren fra spesialmøtet i Det europeiske råd 23. april – det er tid for å våge mer; migrasjon er en av de store globale utfordringer EU må ta tak i.

Lederen for den største konservative gruppen (European People’s Party, EPP) uttrykte tilfredshet med forslaget til en solidaritetsmekanisme og til en sterkere felles respons fra EU. Samtidig må de som ikke møter kravene til beskyttelsesbehov, sendes raskt tilbake. Sosialdemokratenes (Socialists and Democrats, S&Ds) leder karakteriserte Kommisjonens agenda som modig og historisk. De som snakket om behovet for mer solidaritet risikerte å fremstå som hyklerske når de avfeide alle aksjonsforslag fra Brussel som enten for dyptgripende, utenfor kompetanse eller ikke bærekraftige nok i et lengre perspektiv. Gruppen av britiske, polske og andre konservative (European Conservatives and Reformists, ECR) mente derimot at agendaen i stor grad er et feilgrep. Migrasjon er et område med så mange viktige aspekter at man heller burde ha tatt for seg et av gangen.

Lederen for de liberale (Alliance of Liberals and Democrats for Europe, ALDE) mente at både Kommisjonen og EP hadde tatt ansvar, nå måtte Rådet følge opp sine mange utspill om mer byrdefordeling og solidaritet. Han kritiserte sterkt de som ikke nå ser behovet for å anvende Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte, TFEU artikkel 78, 3 i større utstrekning for å komme frontlinjestatene mer i møte – det trengs europeiske løsninger for europeiske problemer. Videre mente han at det hadde blitt for enkelt å sette et likhetstegn mellom migranter og terrorister/kriminelle i det indre sikkerhetsperspektivet. Hensynet til midlertidig beskyttelse må gå foran. Lederen for de grønne gratulerte også Kommisjonen med et godt arbeid. For Rådet later det bare til å handle om enighet om tiltak under en styrket yttergrensekontroll. Lederen for den venstreradikale gruppen (European United Left/ Green Left European Parliamentary Group, GUE/NGL) kritiserte den bebudete Security and Defence-operasjonen (CSDP-operasjonen). Bruk av militær makt for å knekke menneskesmuglernes nettverk ville erfaringsmessig kunne ramme sivile. Agendaen burde i større grad ha tilkjennegitt økonomiske, strategiske og sikkerhetspolitiske koblinger. Slik det nå ser ut, har den kimen i seg til å lede flere over i radikalisering og terrorisme ved å støte enda flere migranter tilbake til et hjemland der deres liv står i fare.

Nigel Farage fra Gruppen for europeisk frihet og direkte demokrati (Europe of Freedom and Direct Democracy, EFDD) karakteriserte ønsket om mer felles asylpolitikk i Europa som visvas og en genuin sikkerhetstrussel mot borgerne. Han lurte på om Kommisjonen hadde «drømt seg fram» til nye fullmakter. I et sikkerhetsperspektiv er signalet EU nå gir til IS følgende: «send oss deres krigere!» Franske Marine Le Pen minnet forsamlingen på at Kommisjonen ikke kan diktere hva medlemslandene skal foreta seg på dette området og problematiserte Kommisjonens ambisjoner om økt økonomisk vekst samtidig som man ville åpne for flere legale veier inn i unionen.

 Kommisær Avramopoulos avsluttet debatten med å takke for støtte, men noterte seg samtidig den bekymring som kom til uttrykk. Kommisjonen hadde sett seg nødt til å levere – hvilket betød å ta noen tøffe beslutninger. Solidaritet kan ikke være et slagord. Agendaen handler verken om åpne eller stengte grenser, men om bedre styring og forvaltning av den felles yttergrense.

Hovedinntrykket var at Kommisjonen denne gang har svart på forventningene til flertallet i EP om mer handlingsrettede tiltak. Samtidig ble det uttrykt skepsis fra flere politiske grupperinger til forslaget om å ta beslag i fartøy, jf. fase III i forslaget om en CSDP-operasjon og de mer vidtrekkende konsekvenser av en slik framferd. Mange var kritiske til bruk av militære ressurser. Hovedargumentet var at en «ren» intervensjon/bording av smuglernes fartøy til sjøs kan bidra til at generelle sikkerhetssituasjonen tilspisses. Flere mente at man i så fall må gjøre mer «fotarbeid» i opprinnelses- og transittland og etterlyste samme vilje til internasjonalt samarbeid her.

Konfliktmineraler

Under migrasjonsdebatten tok mange opp nødvendigheten av å arbeide med årsakene til migrasjon og bedre forholdene i opprinnelseslandene. Flere talere trakk også inn forbindelsen til konfliktmineraler. I en del konfliktsoner i verden kontrolleres mineralutvinning av militære grupperinger. Mange væpnede trefninger, blant annet i området rundt de afrikanske store sjøene og Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), gjelder kamp om kontroll av gruver. Den kongolesiske legen Denis Mukwege som i 2014 fikk Sakharovprisen for sin innsats for ofrene etter gruppevoldtekt og brutal seksuell vold i konflikten i DR Kongo, brukte en del av takketalen sin under EPs novemberplenum til å ta opp dette. Han kom med en tydelig appell: Prisen kommer ikke til å spille noen rolle for de kvinnelige ofrene for seksuell vold hvis dere ikke deltar sammen med oss i vår kamp for fred, rettferdighet og demokrati. Konkret oppfordret han EP til å gå inn for en obligatorisk ordning for regulering av mineralhandelen, siden frivillige ordninger ikke hadde ført til endringer.

Målsettingen om å hindre at import av visse mineraler (tinn, tantal, wolfram og gull) bidrar til å forverre konflikter og krenke menneskerettigheter i konfliktområder, har hatt stor oppslutning i EP. Striden har stått om hvordan dette best kan oppnås. Kommisjonens lovforslag gikk inn for en frivillig sertifiseringsordning begrenset til importører og produsenter av metallene. EPs komite for internasjonal handel gikk i sin anbefaling noe lenger. Forut for plenumsbehandlingen hadde Mukwege og en lang rekke NGO-er kritisert forslaget, mens en rekke industriselskaper drev lobbyvirksomhet fra motsatt kant. Det har vært uttrykt frykt for at streng lovgiving vil skremme bort seriøse aktører og føre til utilsiktede negative konsekvenser for sivilbefolkningen i konfliktområdene. Konsekvensene for europeisk industri ble også fremhevet. Sentrum-venstres forslag kan påvirke opp til 880.000 foretak i EU, mange er små eller mellomstore.

Debatten i EP var opphetet. Frontene sto mellom EPP, ECR og ALDE på den ene siden, med S&D, de grønne og GUE/NGL på den andre. Begge fronter tok imidlertid erfaringene med den relativt strenge amerikanske Frank-Dodds Act til inntekt for eget syn.

Under avstemningen var det flertall for sentrum-venstres forslag om et obligatorisk sertifiseringssystem for alle EU-importører i leveransekjeden, inkludert smelteverker, raffinerier, og «nedstrøms»-importører. Videre heter det at smelteverk og raffinerier bør gjennomgå en uavhengig gransking for å kontrollere om man har vist tilbørlig aktsomhet, på grunnlag av Organisasjonen for økonomisk samarbeids (The Organization for Economic Co-operation and Development, OECD) retningslinjer.  

EP vedtok med svært knapt flertall ikke å avslutte førstegangsbehandlingen av lovforslaget, men i stedet åpne forhandlinger med Rådet og Kommisjonen med sikte på å unngå en lang prosess.

Ungarn

Bakgrunnen var at den ungarske regjeringen den seneste tiden både har tatt til orde for en debatt om dødsstraff og har sendt ut en spørreundersøkelse som kritiseres for å behandle innvandring på en fordomsfull måte. I undersøkelsen spørres ungarerne blant annet om de er enige i at immigranter truer arbeidsplassene og livsgrunnlaget til ungarske borgere, og i at det er en sammenheng mellom den dårlige håndteringen av migrasjonsspørsmål i Brussel og terrorisme. Statsminister Viktor Orban var tilstede under en temperamentsfull plenumsdebatt.

Visepresident Timmermans innledet med å vise til Kommisjonspresident Jean-Claude Junckers uttalelser og slå fast at gjeninnføring av dødsstraff strider mot verdiene EU bygger på og som er nevnt i artikkel 2 i traktaten om Den europeiske union. Han minnet om bestemmelsene i traktatens artikkel 7 om konsekvensene når en medlemstat opptrer i sterk og vedvarende strid med verdiene nevnt i artikkel 2. Rådet kan med kvalifisert flertall vedta å suspendere enkelte av medlemsstatenes rettigheter, inklusivt stemmerettighetene for representanten for medlemsstatens regjering i Rådet. Et parlamentsmedlem fra Ungarn anklaget senere i debatten Timmermans for å komme med trusler. Ordstyreren, EPs president Martin Schulz, tilbakeviste dette og sa at Timmermans hadde opplyst om gjeldende regler.

Det latviske rådsformannskapet hadde opprinnelig ikke tenkt å delta i debatten med henvisning til at Rådet ikke hadde tatt stilling. Etter et visst press ble det likevel holdt et kort innlegg som understreket at dødsstraff ikke er forenlig med europeiske verdier.

EPPs leder forsvarte klart det europeiske prinsippet om et totalforbud mot dødsstraff og kritiserte også enkelte formuleringer i spørreundersøkelsen. Samtidig fremhevet han veksten i ungarsk økonomi og mente den kunne tjene som et forbilde for andre EU-land. Videre viste han til at flertallet av velgerne gang på gang hadde sluttet opp om Orban og hans parti. Andre EP-talere fortsatte i samme spor, flere av dem fra Orbans parti Fidesz. Gruppen av britiske, polske og andre konservative (ECR) kritiserte EP for å ha lav takhøyde. Når ble EP dommer, jury og bøddel for andres oppfatninger?

Talerne fra sosialdemokratene, de liberale, de grønne og de venstreradikale la alle vekt på at Orbans uttalelser måtte tas alvorlig. Dødsstraff var i strid mot EUs grunnleggende verdier. Samtidig varierte tonestyrken man anla. S&Ds leder understreket blant annet at Ungarn var en stor nasjon som fortjente bedre. Kritikken gjaldt prinsippene og synpunktene, ikke Orban som person. Andre brukte en skarpere tone, blant annet ble det fra De liberale spurt om Orban synes det er morsomt å utfordre verdiene og vurderingene som EU bygger på. Flere minnet også om at europeiske land hadde åpnet dørene sine for ungarske flyktninger i 1956. Ungarske representanter fra andre grupper kjente seg ikke igjen i Orbans Ungarn.

Statsminister Orban fremhevet ytringsfriheten og ærligheten i den ungarske debatten. Mens han gjentok at de ungarske regjeringen ikke planlegger tiltak for å gjeninnføre dødsstraff, mente han likevel at dette burde kunne diskuteres fritt. Dødsstraff gjelder menneskeskapte regler, ikke guddommelige, og kan dermed endres av mennesker. Dermed grep EP-president Martin Schulz inn og sa at det riktig nok ikke var guddommelige bud i EUs traktater. Men ett kunne han: Du skal ikke drepe.

Orban angrep også Kommisjonens forslag til å løse migrasjonskrisen som han betegnet som absurd og sinnssykt. Alle kvoter vil få flere til å komme til Europa. Dette er en åpen invitasjon til menneskehandlere og menneskesmuglere. Videre viste han til at Ungarn er nummer to (etter Sverige) i EU når det gjelder asylsøkere per innbygger på grunn av naboskapet til land i Vest-Balkan.

En resolusjon om situasjonen i Ungarn kommer på dagsorden for plenumssesjonen i juni.

Makedonia

Kommissær for humanitær bistand Christos Stylianides innledet på vegne av EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk Mogherini og viste til EUs bekymring over den spente situasjonen og engasjement for normal politisk dialog mellom regjeringspartiene og opposisjonen. Fratredelsen av to ministre og sikkerhetssjefen ble karakterisert som et skritt på veien til demokratisering, egnet til å bidra til å gjenopprette tillit til institusjonene. Dagen før plenumsdebatten hadde Kommisær for europeisk naboskapspolitikk og utvidelsesforhandlinger Johannes Hahn hatt et lengre møte med den makedonske statsministeren Nikola Gruevski og opposisjonslederen Zoran Zaev sammen med de tre europaparlamentarikerne Richard Howitt (S&D), Eduard Kukan (EPP) og Ivo Vajgl (ALDE). Disse parlamentarikerne deltok i debatten, men ønsket ikke å kommentere meglingsforsøket. Alle tre tok til orde for større europeisk engasjement i Makedonia og for å åpne samtaler om EU-medlemskap. Integrasjonsprosessen ble betegnet som et av de få instrumentene til å overvinne krisen. En parlamentariker fra den grønne gruppen sluttet seg også til dette og understreket at det ikke var overraskende at et land som hadde ventet i 10 år på at samtaler om medlemskap skulle åpne, endte opp med å miste politisk stabilitet. Andre debattanter trakk fram behovet for respekt for grunnleggende rettigheter, mens flere parlamentarikere fra regionen la mest vekt på navnespørsmålet og godt forhold til nabolandene. 

Pasientsikkerhet

Den vedtatte resolusjonen (uttalelse) inneholder forslag om hvordan man kan øke pasientsikkerheten, blant annet gjennom å ta fatt i økt antibiotikaresistens og bruke tilgjengelige behandlinger mer ansvarsfullt og å fremme innovasjon. Det understrekes at innstramminger etter finanskrisen ikke må ramme pasientsikkerhetsarbeidet. Mellom 8 og 12 prosent av alle innlagte pasienter rammes av negative virkninger inklusivt behandlingsrelaterte infeksjoner, og dette leder til 37 000 dødsfall i året og leger en tung byrde på helsebudsjettene. EP vil blant annet forby all bruk av antibiotika som ikke er skrevet ut på resept og forbedre informasjon om overvåking av antibiotikaforbruk og antimikrobiell resistens og infeksjonskontroll. Kommisjonen bes vurdere regulatorisk rammeverk som kan stimulere industrien til å utvikle nye typer antibiotika og antivirale medisiner. EP oppfordret også til flere restriksjoner på forebyggende bruk av antibiotika til dyr.

Morspermisjon

I en uttalelse oppfordret EP (med stort flertall, men også mange som avsto fra å stemme) Kommisjonen om ikke å trekke tilbake forslaget til regler om morspermisjon, alternativt å presentere et nytt lovforslag innen årets slutt. Det foreliggende forslaget fra Kommisjonen om en minimumslengde på 18 uker inklusivt 6 obligatoriske uker med full lønn, har vært blokkert i årevis av uenighet i Rådet.  Kommisjonen har truet med å trekke det tilbake hvis det ikke oppnås fremskritt. EP gikk allerede i 2010 inn for 20 ukers permisjon med full lønn. Mer generelt frykter mange i EP at en tilbaketrekning av lovforslaget innebærer at Kommisjonen indirekte aksepterer at enkelte land trenerer tiltrengte reformer.

Møtekalender

EP fastsatte datoene for plenumssesjonene i 2016. Foruten de 12 sesjonene i Strasbourg som er traktatfestet, blir det 5 kortere sesjoner av 2 dagers varighet i Brussel.