Nytt om EUs flyktning- og migrasjonspolitikk

Det nye femårsprogrammet for EUs justis- og innenrikspolitikk, Stockholmprogrammet, vil bli Sveriges fokus på området under sitt formannskap. Det vil også bli diskusjoner om ytterligere harmonisering av EUs asylpolitikk. Dette og mer skriver migrasjonsråd Siw Skjold Lexau i denne halvårsrapporteren om flyktning- og migrasjonspolitikken i EU.

Nedenfor følger en punktvis oversikt over de viktigste sakene rapporten omtaler. Les hele rapporten her.


• Forslag til nytt femårsprogram på justis- og innenriksfeltet fremlagt. Forhandlingene blir viktigste sak under det svenske formannskapet.

• Institusjonelle spørsmål dominerer dagsorden: nytt Europaparlament fra 14. juli, folkeavstemning i Irland 2. oktober om Lisboa-traktaten, utpeking av ny Kommisjon innen årsskiftet. Mulige organisatoriske endringer i Generaldirektoratet for justis, frihet og sikkerhet (DG Justice, Liberty and Security).

• Kompliserte diskusjoner om ytterligere harmonisering av asylpolitikken. Endringer i Dublin- og Eurodac-forordningene og mottaksdirektivet er under behandling. Det ventes forslag om endringer i status- og prosedyredirektivene tidlig høst 2009. Byrdefordeling i EU vil være et sentralt element i disse diskusjonene.

• Praktisk samarbeid på asylfeltet blir stadig viktigere. Forslag om opprettelsen av et europeisk støttekontor (byrå) for asyl ble fremlagt i februar. Sverige har ambisjoner om å ferdigstille forhandlingene under sitt formannskap.

• Forslag om felles gjenbosettingsprogram i EU legges frem i september – en viktig politisk sak for Sverige.

• Utfordringene med ulovlig innvandring over Middelhavet sentrale i vårens politiske debatt. Det arbeides med å få til et samarbeid med Libya. Italia har fått kraftig kritikk for sin håndtering av returer til Libya.

• Få nye initiativer på innvandringsområdet grunnet finanskrisen, men Blue-Card direktivet endelig vedtatt. Nye forslag om sesongarbeidere og bedriftsinterne overføringer ventes i løpet av sommeren. Direktiv om enhetlig prosedyre og rettigheter for høyt kvalifiserte arbeidstakere nær sluttbehandling.

• Arbeidet mot ulovlig arbeid som pull-faktor for ulovlig innvandring fortsetter. Direktiv om sanksjoner mot arbeidsgivere som ansetter personer uten lovlig opphold vedtatt.

• Retningslinjer for gjennomføringen av direktiv 2004/38 om unionsborgerskap fremlagt i juli – et svar på den mye diskuterte Metock-dommen.

• Forslag til oppfølgingsmetode for migrasjons- og asylpakten fremlagt i juni – vil senere ta opp i seg handlingsplanen for Stockholmprogrammet.

• Norges henvendelse om deltakelse i det europeiske migrasjonsnettverket (EMN) positivt mottatt. Detaljene rundt deltakelse avklares i høst.

• EUs integreringspolitikk tar form. Viktigste sak fremover blir utvikling av felles indikatorer. Norge deltar aktivt i dette arbeidet, som et av få land med erfaring på dette.

• EU-landene enig om informasjonsutvekslingsmekanisme om overføring av fanger fra Guantanamo. Norge omfattes av informasjonsdelingen.

• Tre rettsakter på visumområdet vedtatt: Visakodeksen, som oppdaterer regelverket, samt endringer i konsulærinstruksen og passforordningen som følge av innføring av biometri.

• Oppstarten av visuminformasjonssystemet VIS forventes å bli ytterligere forsinket på grunn av tekniske problemer. Problemene med utviklingen av SIS II vil potensielt ha konsekvenser for VIS.

• Visumfrihet for deler av Balkan trolig en realitet høsten 2009. Forslag om endringer i visumlisten fremlagt i juli.

• Forslag om opprettelsen av et nytt byrå for drift av de store IT-systemene (SIS II, VIS og Eurodac) fremlagt i juli. Skal bidra til mer effektiv forvaltning av informasjonssystemene.

• Forslag om ny evalueringsmekanisme for Schengen fremlagt i mars, hvor en større del av ansvaret foreslås overlatt til Kommisjonen.

Les hele halvårsrapporten om EUs flyktning- og migrasjonspolitikk her.

Det nye femårsprogrammet for EUs justis- og innenrikspolitikk, Stockholmprogrammet, vil bli Sveriges fokus på området under sitt formannskap. Det vil også bli diskusjoner om ytterligere harmonisering av EUs asylpolitikk. Dette og mer skriver migrasjonsråd Siw Skjold Lexau i denne halvårsrapporteren om flyktning- og migrasjonspolitikken i EU.

Nedenfor følger en punktvis oversikt over de viktigste sakene rapporten omtaler. Les hele rapporten her.


• Forslag til nytt femårsprogram på justis- og innenriksfeltet fremlagt. Forhandlingene blir viktigste sak under det svenske formannskapet.

• Institusjonelle spørsmål dominerer dagsorden: nytt Europaparlament fra 14. juli, folkeavstemning i Irland 2. oktober om Lisboa-traktaten, utpeking av ny Kommisjon innen årsskiftet. Mulige organisatoriske endringer i Generaldirektoratet for justis, frihet og sikkerhet (DG Justice, Liberty and Security).

• Kompliserte diskusjoner om ytterligere harmonisering av asylpolitikken. Endringer i Dublin- og Eurodac-forordningene og mottaksdirektivet er under behandling. Det ventes forslag om endringer i status- og prosedyredirektivene tidlig høst 2009. Byrdefordeling i EU vil være et sentralt element i disse diskusjonene.

• Praktisk samarbeid på asylfeltet blir stadig viktigere. Forslag om opprettelsen av et europeisk støttekontor (byrå) for asyl ble fremlagt i februar. Sverige har ambisjoner om å ferdigstille forhandlingene under sitt formannskap.

• Forslag om felles gjenbosettingsprogram i EU legges frem i september – en viktig politisk sak for Sverige.

• Utfordringene med ulovlig innvandring over Middelhavet sentrale i vårens politiske debatt. Det arbeides med å få til et samarbeid med Libya. Italia har fått kraftig kritikk for sin håndtering av returer til Libya.

• Få nye initiativer på innvandringsområdet grunnet finanskrisen, men Blue-Card direktivet endelig vedtatt. Nye forslag om sesongarbeidere og bedriftsinterne overføringer ventes i løpet av sommeren. Direktiv om enhetlig prosedyre og rettigheter for høyt kvalifiserte arbeidstakere nær sluttbehandling.

• Arbeidet mot ulovlig arbeid som pull-faktor for ulovlig innvandring fortsetter. Direktiv om sanksjoner mot arbeidsgivere som ansetter personer uten lovlig opphold vedtatt.

• Retningslinjer for gjennomføringen av direktiv 2004/38 om unionsborgerskap fremlagt i juli – et svar på den mye diskuterte Metock-dommen.

• Forslag til oppfølgingsmetode for migrasjons- og asylpakten fremlagt i juni – vil senere ta opp i seg handlingsplanen for Stockholmprogrammet.

• Norges henvendelse om deltakelse i det europeiske migrasjonsnettverket (EMN) positivt mottatt. Detaljene rundt deltakelse avklares i høst.

• EUs integreringspolitikk tar form. Viktigste sak fremover blir utvikling av felles indikatorer. Norge deltar aktivt i dette arbeidet, som et av få land med erfaring på dette.

• EU-landene enig om informasjonsutvekslingsmekanisme om overføring av fanger fra Guantanamo. Norge omfattes av informasjonsdelingen.

• Tre rettsakter på visumområdet vedtatt: Visakodeksen, som oppdaterer regelverket, samt endringer i konsulærinstruksen og passforordningen som følge av innføring av biometri.

• Oppstarten av visuminformasjonssystemet VIS forventes å bli ytterligere forsinket på grunn av tekniske problemer. Problemene med utviklingen av SIS II vil potensielt ha konsekvenser for VIS.

• Visumfrihet for deler av Balkan trolig en realitet høsten 2009. Forslag om endringer i visumlisten fremlagt i juli.

• Forslag om opprettelsen av et nytt byrå for drift av de store IT-systemene (SIS II, VIS og Eurodac) fremlagt i juli. Skal bidra til mer effektiv forvaltning av informasjonssystemene.

• Forslag om ny evalueringsmekanisme for Schengen fremlagt i mars, hvor en større del av ansvaret foreslås overlatt til Kommisjonen.

Les hele halvårsrapporten om EUs flyktning- og migrasjonspolitikk her.