Miljøministermøte i Luxembourg

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Forventningene til klimamøtet i Cancun ble spilt ned da miljøministrene i EU møttes i Luxembourg 14. oktober. Miljørådene Marie Helene Korsvoll og Knut Kroepelien rapporterer.

Den 14. oktober var det miljøministermøte i Luxembourg. Dagsorden var spesiell denne gangen uten vedtak av rettsakter, men med viktige posisjoner til globale forhandlinger innenfor klima og naturmangfold. Følgende hovedpunkter trekkes fram fra miljøministermøtet:

  • Rådskonklusjoner for EUs posisjoner i Cancun ble vedtatt, men det er ingenting som tyder på et globalt gjennombrudd
  • Internt i EU er det mest strid om håndteringen av overskuddskvoter og beregning av opptak i skog som forutsetning for ny forpliktelsesperiode under Kyoto-protokollen
  • Det ble ikke nådd enighet om å øke ambisjonsnivået til 30 prosents reduksjon i utslipp, og videre utredninger fra Kommisjonen avventes
  • Minstrene ønsker en ambisiøs strategisk plan for konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) og sluttføring av forhandlingene om en protokoll om tilgang til genressurser og rettferdig utbyttefordeling på partsmøtet i Nagoya
  • Ministrene bad om klargjøring av kommisjonens forslag om å endre utsettingsdirektivet for genmodifiserte organismer (GMO)
  • Debatt om overskuddskvoter og utslippsmål


Ministrene vedtok konklusjoner med posisjoner til klimamøtet i Cancun. Møtet var preget av at det er lite fremgang i de globale forhandlingene og at dialogen mellom USA og Kina er spesielt vanskelig. EUs posisjoner blir derfor i mindre grad spisset mot reelle forhandlinger på mange viktige punkter. Likevel viste diskusjonen omkring posisjonene at det er en del dype motsetninger mellom medlemslandene når det gjelder innretningen på et nytt globalt regime. De sentral-europeiske landene med Polen i spissen ønsker å ivareta handlefrihet for overskuddskvoter som de har opparbeidet seg. En del andre land, med Tyskland i spissen, støtter Kommisjonen i at bruken av overskuddskvoter må begrenses for ikke å undergrave reelle utslippsforpliktelser. Siden spørsmålet om en ny forpliktelsesperiode under Kyoto-protokollen ikke vil få noen avklaring under forhandlingen i Cancun slik det ser ut nå, er teksten tilstrekkelig vag på dette punktet til at den likevel kunne vedtas. Konklusjonene på dette punktet skal innom Det europeiske råd 28. og 29. oktober.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt EU skal sette 30 prosent som mål for reduksjon av klimautslipp, ble det ingen realitetsdiskusjon. I stedet ble det en repetisjon av posisjoner og enighet om prosess. Tyskland, Storbritannia, Frankrike og de skandinaviske landene ønsker å gå til 30 prosent, mens Polen, Italia og en rekke andre land ikke ser dette som økonomisk mulig. Denne saken vil komme på spissen en gang i 2011 etter at Kommisjonen har levert sine utredninger. Fristen for utredningene er i juni 2011.

Forberedelse til Nagoya

Et annet viktig punkt på dagsordenen var forberedelsene til partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold i Nagoya i Japan 18. til 29. oktober.  Ministrene vedtok her rådskonklusjoner først og fremst på konvensjonen for biologisk mangfold (CBD)s strategiske plan 2011-2020, mobilisering av finansielle ressurser, samarbeid mellom konvensjonene, sektorintegrering og økonomiske analyser av verdien av biologisk mangfold (TEEB-studien), tilgang til genressurser og rettferdig utbyttefordeling, naturpanelet Intergovernmental Science-Policy platform on biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) og marine verneområder.

Når det gjelder CBDs strategiske plan for perioden 2011-2020, viser miljøministrene til EUs mål om å stoppe og så langt som mulig reversere tap av biomangfold og degradering av økosystemer før 2020. De ønsker en ambisiøs plan basert på forskning med strategiske, realistiske og tidsavgrensede mål og tilhørende indikatorer. Minstrene understreker at EU vil arbeide for å få sluttført forhandlingene om en balansert protokoll om tilgang til genressurser og rettferdig utbyttefordeling i Nagoya.

Utsettingsdirektivet for GMO

På dagsordenen sto også forslaget Kommisjonen la fram i juli i år om å endre utsettingsdirektivet for å gi medlemsstatene mulighet til å begrense eller forby dyrking av GMO på deres territorium. EUs system for godkjenning av GMO skal fremdeles gjelde. Det innebærer at et eventuelt forbud fra medlemslandenes side må være basert på andre grunner enn virkning på helse og miljø, og være i samsvar med EUs traktater og WTO-regelverket. Saken har også vært diskutert av landbruksministrene på deres rådsmøte 27. september.

Flere minstre hadde betenkeligheter knyttet til forslaget, og ville ikke ta standpunkt til dette før rådets jurister har sett nærmere på forslaget og forholdet til det indre markedet og WTO-regelverket. Det ble også reagert på at Kommisjonen ikke hadde lagt fram forslag som innebar reform av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets (EFSA) autorisasjonsprosedyre.