Følger EUs miljøpolitikk tett

Marie Helene Korsvoll og Knut Fredrik Kroepelien jobber begge som miljøråder ved EU-delegasjonen. EUs miljøpolitikk strekker seg over store deler av miljøfeltet med reguleringer av blant annet luftkvalitet, vern av vannressurser, håndtering av kjemikalier, industriutslipp og avfallshåndtering. Mye av EUs miljøregelverk er tatt inn i EØS-avtalen og oppdateres jevnlig. Dette følges tett av EU-delegasjonens miljøråder. I tillegg kommer prosesser som EU fører internasjonalt både på klima og miljø som er viktig for Norge.

Vil gjennomgå EUs vannforvaltning
2012 er året der EU har fokus på vann. En melding om EUs fremtidige politikk for vern av vannressurser, en såkalt blueprint, blir lagt frem av Europakommisjonen i høst. Det blir en viktig miljøsak på agendaen denne høsten og en prioritert sak også for Kypros som tar over formannskapet i EU 1. juli.

Meldingen skal se på nåværende og fremtidige utfordringer for vannforvaltning, og vurdere blant annet om EUs rammedirektiv for vann fungerer slik intensjonen er. Direktivet gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen og skal sikre bærekraftig bruk og vern av vann i Europa, og iverksette forebyggende tiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Det pågår nå en offentlig høring om meldingen i EU der Norge har kommet med innspill.

Det er også ventet at Europakommisjonen skal legge frem forslag om maritim arealplanlegging og integrert kystsoneforvaltning til høsten. Det er opprettet en arbeidsgruppe for arbeidet med maritim arealplanlegging i Europakommisjonen der også Norge deltar med en representant fra Miljøverndepartementet.

- Norge er opptatt av at man tenker helhetlig i samsvar med norske forvaltningsplaner for havområdene og EU er interessert i den norske kunnskapen på dette området, sier Marie Helene Korsvoll.

Fokus på å gjennomføre regelverk
I høst vil Europakommisjonen også legge frem et nytt miljøhandlingsprogram som legger føringer og prioriteringer på miljøfeltet frem til 2020. Norge har kommet med innspill til programmet. 

- Handlingsprogrammet kommer til å understreke viktigheten av å gjennomføre de reguleringene som allerede er vedtatt. EU er opptatt av å kommunisere at det å gjennomføre eksisterende miljøregelverk kan skape positive effekter for økonomien for eksempel gjennom jobbskaping, sier Korsvoll.

Det er ventet at miljøhandlingsprogrammet vil ta opp noen utfordringer knyttet til bruk av eksempelvis nanostoffer og hormonforstyrrende stoffer.

Det pågår i tillegg en evaluering av EUs regelverk for kjemikalier, det såkalte REACH-regelverket som Norge har tatt inn i EØS-avtalen. Europakommisjonen vil i nær fremtid også komme med en melding om regulering av nanomaterialer, der man blant annet vil vurdere hvordan REACH-regelverket kan møte utfordringene med nanomaterialer trolig vil bli behandlet. Norge har kommet med innspill til dette arbeidet der man særlig påpeker behovet for å vurdere nanomaterialer på lik linje med andre kjemikalier.

Aktiv høst for kvotehandel

- I høst blir det fullt fokus på å gjennomføre regelverket for klimakvotehandel som er vedtatt, slik at den nye handelsperioden i kvotehandelssystemet kan starte opp fra 1. januar 2013 slik som planlagt, sier Knut Fredrik Kroepelien.

Dette gjelder også for Norge siden regelverket blir en del av EØS-avtalen. På EØS/EFTA-siden jobbes det nå med nasjonale lov- og forskriftsendringer slik at landene fullt ut kan delta i systemet fra januar 2013. Systemet vil omfatte nærmere 60 prosent av de norske klimagassutslippene.

Det pågår diskusjoner i EU for tiden om effekten av kvotehandelssystemet særlig i forhold til om prisen på kvotene er for lave til at det fører til de omstillingene som er nødvendige på lengre sikt. Klimakommissær Connie Hedegaard har varslet en evaluering av kvotehandelssystemet i sommer. Norge ønsker at kvotehandelssystemet skal dekke så mange områder som mulig slik at det får størst mulig effekt, og med størst mulig grad av auksjonering. Dette vil være et av temaene for miljøvernminister Bård Solhjells møte med klimakommissæren i juni når han skal presentere den norske klimameldingen som ble lagt frem i mai.     

Avfall og naturmangfold
Europakommisjonen ventes å presentere forslag til regler om invaderende, fremmede arter for å hindre spredning av nye fremmede arter som ikke naturlig hører til i naturen. Forslaget vil antagelig bli lagt frem i slutten av året.

I tillegg jobber Europakommisjonen med å evaluere EUs avfallslovgivning der man vil se nærmere på samsvar mellom ulike deler av avfallsregelverket. På avfallsområdet er man også opptatt av å redusere avfall og hvordan man utnytter avfall som en ressurs, for eksempel gjenbruk av sjeldne råmaterialer i mobiltelefoner. I Norge jobbes det i år med en Stortingsmelding om avfall.

- I forbindelse med arbeidet med Stortingsmeldingen vil det kunne være nyttig å se hen til EUs arbeid med ressurseffektivitet, avslutter Korsvoll.