Historisk arkiv

Grønn transport i EU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Grønne kjøretøy og flere avgifter for ulike transportmidler er viktige innsatsområder for å redusere utslipp. For å stimulere økt bruk av mer miljøvennlige transportformer som jernbane og bruk av elver og kanaler, vil Frankrike innføre kilometeravgift for tunge kjøretøy. Disse og flere saker ble diskutert under en paneldebatt i forrige uke.

Transport & Environment (T&E), en NGO som jobber for miljøvennlig transport i EU, fylte 20 år 18. mars. I den anledning inviterte organisasjonen Kommisjonen ved generaldirektoratet for transport (DG MOVE) og generaldirektoratet for klima (DG Climate Action), samt en rekke interessenter i transportbransjen, til konferanse og paneldebatt. Tidligere ordfører i London, Ken Livingstone, var dessuten invitert til å fortelle om hans erfaringer med innføringen av Londons congestion charge, og en representant fra transportkommissær Kallas’ kabinett ga sistnevntes syn på veiprising og internalisering av eksterne kostnader i transportsektoren. Frankrike varslet at landet ønsker å innføre kilometeravgift for lastebiler.

Del 1: Grønne kjøretøy, grønne jobber
Første del av konferansen ble åpnet ved Philip Owen fra DG Climate Action. EUs klimakommissær Connie Hedegaard varslet allerede i Europaparlamentets høring av henne i januar at hun vil ta grep overfor transportsektoren, som er den eneste sektor i EU der klimagassutslippene fortsetter å øke. DG Climate Action vil koordinere dette arbeidet og koordineringen begynner nå å ta form. I samarbeid med flere stakeholders opprettet Kommisjonen ved generaldirektoratet for miljø (DG ENVI) i 2009 prosjektgruppen EU Transport GHG (greenhouse gas): Routes to 2050, som det siste året har sett på tiltak for å kunne nå målsetningen om mellom 50 og 80 prosent utslippsreduksjon i transportsektoren innen 2050. Prosjektets avsluttende stakeholderkonferanse ble avholdt 15. mars og presentasjonene fra konferansen finnes her, hvor den også kan følges i sin helhet via webstream.

Owen nevnte tunge kjøretøy, maritim- og luftfartssektoren som de tre viktigste innsatsområdene, og han trakk videre frem forslaget om utslippsgrenser for vans og lettere kommersielle kjøretøy (med CO2-utslippsgrenser på henholdsvis 175 g/km i 2016 og 135 g/km i 2020) som noe Kommisjonen vil prioritere. Han viste imidlertid til at det behøves parallell innsats på en rekke områder for å nå målsetningene: 

- Forskning og utvikling på ny teknologi
- Infrastrukturinvesteringer
- Trafikkstyring (herunder systemer som Single European Sky)
- Prising (ETS, internalisering av eksterne kostnader)
- Styring av etterspørsel, et kontroversielt forslag som i praksis vil medføre reduksjon i transportvolum

Under paneldebatten trakk Owen frem SkySails som en svært lovende teknologi for skipsfarten, og nevnte ellers utbredelsen av winglets i luftfarten som en merkbar forbedring. Han påpekte imidlertid at luftfartssektorens problem er den sterke trafikkveksten. UK Chamber of Shipping etterlyste markedsbaserte instrumenter fra EU for utslippsreduksjoner i skipsfarten.

Del 2: Grønn prising, grønn vekst
Annen del ble åpnet av Ken Livingstone, som i sin tid som ordfører (2000-2008 for Labour) sto bak innføringen av Londons rushtidsavgift. Han påpekte at det var næringslivet som var sterkeste drivkraft bak innføringen, da de hadde fryktet en fullstendig blokkering av Londons transportstruktur med mindre tiltak ble gjennomført. Livingstone skapte et massivt alternativ innenfor kollektivtransporten, busser i første fase, fulgt av forsert utbygging av metro- og toglinjer, og kjempet med en nesten udelt negativ presseomtale det siste året før innføringen. Den viste seg imidlertid å bli en stor suksess som gjorde advarslene til skamme. Livingstones etterfølger Boris Johnson gikk til valg på delvis å fjerne rushtidsavgiften, men har så langt ikke foretatt noe da den har vist seg å tjene næringslivet og dessuten blitt en viktig inntektskilde for byen. Livingstone tok dessuten æren for å ha brakt sykler tilbake i Londons bybilde.

Veronica Manfredi fra transportkommissær Kallas’ kabinett fulgte opp med å berømme Livingstone for innsatsen med å gjennomføre rushtidsavgiften, som hun kalte et ”ekstremt overbevisende” eksempel til etterfølgelse. Hun kunne bekrefte at ny hvitbok vil komme før utgangen av 2010 og at den vil bære preg av innordningen i EUs 2020-strategi under punktet om grønn vekst. Klima vil være gjennomgangstema, og Manfredi viste til at EU må sikre lederrollen innen klimateknologi. Kallas understreker at EUs fire friheter skal fortsette å danne grunnlaget for det indre marked, men at prinsippene om fri flyt av varer og personer må kunne oppfylles på en bærekraftig måte. Ko-modalitet og ’grønne korridorer’ skal inn som grunnprinsipper i retningslinjene for det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T).

Hva gjelder grønn prising sa Manfredi at Kallas ønsker å innføre prinsippet om internalisering av eksterne kostnader til alle transportformer. For jernbanens del åpnes det for prising under direktiv 2001/14/EF. Da el-forbruk for elektrifisert jernbane per i dag er underlagt EUs kvotehandel (ETS), mens diesel for mindre miljøvennlige diesellokomotiver ikke er det, ønsker Kommisjonen å ta grep her. Hva gjelder skipsfarten arbeider Kommisjonen fremdeles i retning av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), men Manfredi antydet likevel at unilaterale tiltak ikke kan utelukkes, og at frykten for økt utflagging kan være overdrevet. Kommissær Kallas ønsker å se på såkalt smartprising for personbiler, der avgiftene baseres mer på forbruk og mindre på eierskap. Det må skapes en ”god sirkel” der borgerne gis insentiver til å foreta grønne valg, hvorpå investeringene følger etterspørselen.

Under den avsluttende paneldebatten varslet Philippe Dumont fra Frankrikes EU-representasjon at Frankrike vil innføre kilometeravgift for tunge kjøretøy, for å stimulere økt bruk av mer miljøvennlige transportformer som jernbane og elve-/kanalfrakt. Kilometeravgiften skal integreres med eksisterende veiprising-/bompengesystemer i Frankrike, og skal opereres av et offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS).